min lesetid
Inn i studio – slik får du mest ut av innspillingen
Låten eller albumet ditt er klar for opptak. Her får du tips til hvordan du planlegger, kommuniserer og får best mulig resultat av studioarbeidet.
Av Kristian Stockhaus
Sist oppdatert:
Intro
Enten du jobber alene med musikk på en laptop, eller skal inn i et større studio med produsent og musikere, er det lurt å vite hva som møter deg. Denne guiden gir en innføring i hvordan du får mest mulig ut av tida i studio.
Et musikkstudio kan se ut på mange måter — fra en bærbar PC med hodetelefoner til et rom fullt av instrumenter, mikrofoner og miksere. Uansett format har studioet sin egen sound, formet av akustikk, utstyr og menneskene som jobber der.
Guiden er skrevet av Kristian Stockhaus, musiker, produsent og DJ bosatt i Bergen. Han har vært aktiv siden 2001 med prosjekter som Lekende Lett, Ungdomskulen og soloprosjektet Stockhaus.
Foto: Øystein Grutle Haara
Roller og oppgaver i studio
Teknologiens fremmarsj har gjort det enklere enn noensinne å spille inn musikk hjemme. Billige datamaskiner, brukervennlige programmer og gode plugins gjør at mange lager hele produksjoner alene.
Likevel er det sjelden sluttresultatet blir like bra uten hjelp fra en produsent eller lydtekniker – fagfolk som vet hvordan man skaper et helhetlig, vellydende uttrykk.
-
Produsenten leder innspillingen og har oversikt over både det musikalske, tekniske og sosiale.
Dette bør være en person med musikalitet, gode ører og trygg smak – og evne til å holde prosjektet på rett kurs når det gjelder tid og budsjett.
-
Lydteknikeren har spesialisert seg på det tekniske i innspillingen.
Hen vet hvilke mikrofoner som passer best til ulike instrumenter, og hvordan rommet bør settes opp for optimal lyd.
Tidligere var dette ofte en egen rolle, men i dag går lydtekniker- og produsentrollen ofte i ett.
Kostnader ved studioinnspilling
Prisen på studiotid varierer mye, avhengig av prosjektets størrelse og behov.
Noen studioer tilbyr pakkeløsninger der både lokaler, produsent og utstyr er inkludert, mens andre fakturerer hver del separat. Her er noen typiske utgiftsposter å være oppmerksom på:
-
Noen studioer tar ekstra betalt for bruk av spesielle instrumenter eller utstyr.
Det opereres både med time- og dagleie, og prisen per dag kan variere fra 2.000 til 8.000 kroner.
-
En produsent tar ofte betalt per dag i studio – enten som en del av dagsleien eller som et separat honorar.
Er produsenten spesielt engasjert i prosjektet ditt, kan det være mulig å finne en fleksibel løsning. God planlegging og tidlig dialog gjør det lettere å finne en avtale som fungerer for begge parter.
-
Ikke alle tjenester i studio er momsfrie.
Det beregnes merverdiavgift på ikke-kreative tjenester som studioleie, ren miksing og lydteknikerarbeid. Dersom produsentens arbeid regnes som et åndsverk, er det derimot fritatt for MVA.
Les mer i vår guide om MVA i kreativ bransje.
Budsjettering og tilskuddsordninger
Når du har oversikt over kostnadene til innspilling, miksing, mastering og eventuelle reiser, bør du sette opp et realistisk budsjett.
Legg heller inn litt ekstra enn for lite, og husk å føre opp mat, drikke og eventuelle overnattingskostnader. Uforutsette utgifter dukker ofte opp.
Hvis du skal spille inn i en annen by, kan du spare penger ved å bestille reise og hotell i god tid.
Det finnes også flere tilskuddsordninger for innspilling av musikk – men søknadene må som regel sendes inn før prosjektet starter.
Innspillingsmetoder
Det finnes mange måter å spille inn musikk på. Her går vi gjennom fire av de mest brukte metodene – alle med sine fordeler, utfordringer og ulike grader av kreativ frihet.
-
Ved live-innspilling spilles alle instrumentene inn samtidig, men på separate spor på datamaskin eller lydbånd.
Etterpå mikses opptakene ned til den ferdige låten.
Vokalen tas som regel opp separat, siden det er vanskelig å få et perfekt vokalopptak i samme rom som trommer og gitarer.
Det gjøres gjerne flere vokalopptak, og hovedvokalen settes sammen av de beste delene – et såkalt innhopp.
-
Hvis du har en låt men mangler band, kan produsenten ofte bidra med å programmere, arrangere og bygge låten videre. Dette kan innebære å lage beats, riff, lydeffekter og teksturer som får låten til å skinne.
Ikke alle produsenter jobber på denne måten, så vær tydelig på forventninger før dere går i studio.
Be gjerne om å høre tidligere eksempler hvis produsenten tilbyr programmering som del av prosessen.
-
En vanlig metode er å spille inn ett og ett instrument for seg.
Man starter gjerne med det rytmiske fundamentet – oftest trommer – før man legger på bass, gitar, synth og vokal.
Fordelen er at man får mer kontroll over lyden og kan eksperimentere med ulike mikrofonplasseringer uten at andre instrumenter forstyrrer opptaket.
Metoden brukes også når man bygger en låt ut fra et riff, en groove eller en loop.
-
Noen studiobesøk handler ikke om å spille inn ferdige låter, men om å skape dem.
I en skrivesession jobber artist, produsent – og ofte flere låtskrivere – sammen for å improvisere frem nye ideer.
Produksjon og komposisjon skjer samtidig, og resultatet kan være alt fra en enkel skisse til en ferdig låt.
Studiolingo
Hva kaller man egentlig alt som skjer i studio?
Her er noen vanlige begreper du kommer til å møte på – og hva de betyr.
-
Pålegg betyr å spille inn ekstra lyder, melodier eller riff utover låtens grunnkomp.
Tamburin, egg eller andre rytmeinstrumenter gir låten mer fremdrift, mens synth, strykere og blåseinstrumenter kan tilføre fylde eller stemning. Alt fra fuglesang til lyder fra en gammel heis kan brukes for å gi karakter.
Tenk likevel over hvordan dette skal fungere live – spesielt hvis du legger på mange instrumenter i studio som ikke finnes på scenen.
-
Dubbing er når du spiller inn det samme riffet eller melodien flere ganger for å få en fyldigere og mer kompleks lyd.
Metoden brukes ofte på gitarer i rock og metal, men fungerer også med ulike instrumenter som gjenskaper samme rytme eller tone.
-
Vokalen spilles vanligvis inn i et eget rom, en såkalt vokalbås, som er bygget for å gi et rent opptak uten romklang eller støy.
Et rent opptak gir større frihet til å legge på effekter som klang, delay eller autotune i ettertid.
-
Når alle instrumenter og vokaler er spilt inn, starter miksingen.
Her justeres balansen mellom bass, mellomtone og diskant, lydene plasseres i stereobildet, og effekter som klang eller flanger kan legges til for å gi låten særpreg. Å mikse er som å innrede et rom – små justeringer kan forandre helhetsinntrykket.
Spør gjerne produsenten om hen også gjør miks, ellers må du finne noen som kan ta jobben videre.
-
Mastering er siste finpuss før låten slippes – prosessen som får musikken til å låte bra på både radio, laptop og stereoanlegg.
Her jobbes det med frekvenser, dynamikk og helhet.
Hvis produsenten ikke har spesialisert seg på mastering, bør du bruke en egen fagperson.
Husk å sette av penger til dette i budsjettet – det er ofte en egen kostnad som kommer etter miksing.
Oppsummering
- Et studio kan være alt fra en laptop på kjøkkenbordet til et rom fullt av trommer, kabler og kaffegrut. Poenget er å finne et sted der du får gjort jobben.
- Produsenten er prosjektlederen din – hen holder oversikt, passer på budsjett og sørger for at alt låter bra. Lydteknikeren er den som får det tekniske til å svinge.
- Snakk sammen om forventninger, roller og penger før dere begynner. Det sparer deg for mange misforståelser senere.
- Velg innspillingsmetode ut fra hva du vil oppnå – live, spor for spor, programmering eller skrivesession. Det finnes ingen fasit, bare det som funker.
- Lær deg litt studioprat: ord som pålegg, dubbing, miks og mastering gjør det mye lettere å kommunisere og få frem det du hører i hodet ditt.
- Og kanskje viktigst av alt: Ha det gøy i studio. Den energien du legger igjen i rommet, kommer til å høres i musikken.
Vil du forberede deg best mulig før du går i studio? Les Kristians tips om forberedelser til studioinnspillingen.
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.
