Bandledelse

Starter du et band der flere er initiativtakere og låtskrivere, deler dere gjerne på både musikalske visjoner og avgjørelser – både kunstneriske og forretningsmessige. Da har alle et likt eierskap til prosjektet.

Man kan likevel ha en bandleder, eller bytte på lederrollen etter behov. Ulike medlemmer kan ha ansvar for ulike områder, som framdrift på øving eller kontakt med samarbeidspartnere. Da er det nyttig med tydelige ansvarsfordelinger og en felles forståelse av rollene.

Starter du et prosjekt der du er initiativtaker, frontfigur og leier inn musikere fast eller midlertidig, regnes det gjerne som ditt artistprosjekt. Musikerne er da et kuratert band for spesifikke anledninger.

Du står for den kunstneriske retningen, gir føringer for musikken, og har ansvar for administrasjon og kontakt med samarbeidspartnere. Du bærer den økonomiske risikoen, men det er også gjerne du som får den eventuelle økonomisk gevinsten.

Musikere har som folk flest ulike kvaliteter, og medmusikerne dine kan ha visjoner for musikken, som du selv ikke har tenkt på. Spiller du ikke gitar selv, har kanskje gitaristen noen tanker om gitarens rolle i musikken, for eksempel. I hvilken grad dette skal få innvirke på det endelige musikalske uttrykket, må man selv vurdere.

Ofte kan samspillet med medmusikere og deres kompetanse bidra til kunstnerisk utvikling, også selv om musikken er din!

Hvordan kan du som bandleder legge opp øvingstiden sammen, slik at dere kan nå de musikalske visjonene? Hvordan vil du og medmusikerne dine ha det på øving og i skriveprosesser hvor dere jobber sammen?

Også her kan en forventningsavklaring dere imellom bidra til en øvingsstruktur som er hensiktsmessig for deres prosjekt. Jo flere dere er i prosjektet, jo viktigere kan dette være for å sikre framdrift på selve øvingen.

Dersom du som bandleder ønsker konsentrerte øvinger hvor man jobber systematisk, kan du gjøre noen grep for å legge til rette for dette. Kanskje kan det være fint å lage og sende ut en plan for øvingen i forkant, slik at alle er forberedt på hva dere skal jobbe med. Eksempelvis:

«I morgen skal vi se på to låtskisser jeg har, og terpe på overganger i det nye live-settet.»

Forhåpentligvis spiller du med folk du liker godt, og kanskje er man en snakkesalig gjeng hvor livsoppdateringer lett kan skli litt ut i øvingstiden. Som bandleder kan du gjøre noen grep for å konsentrere dette, eksempelvis ved å sette av litt tid på starten av øvingstiden til en catch up-runde. Hva har folk gjort siden sist, hvordan har man det? Så kan man få lettet litt på det sosiale, før man kan si:

«Skal vi sette i gang med XXX?».

Og, ref det siste der; husk pauser! Man kan fort bli engasjert når man holder på, men korte jevnlige pauser og energipåfyll kan også være gunstig for den musikalske framdriften og øvingsstrukturen.

Målet bør alltid være å honorere alle involverte på en rettmessig måte. Dersom du leder et prosjekt med bærekraftig økonomi, er Creos anbefalte minstesatser en god pekepinn på hvordan du bør honorere medmusikerne dine.

Disse satsene er anbefalte og som et minimum. Det er altså ikke et krav om at man må kunne betale det, men de viser også at dersom økonomien i prosjektet tilsier det, kan honorarene også gjerne være høyere.

Dersom prosjektøkonomien ikke gir mulighet til å betale anbefalt minstesats, bør man være tydelig om hva som er den økonomiske situasjonen og hvilket honorar de involverte kan forvente. Man kan også i disse situasjonene strukturere økonomien slik at musikerne i prosjektet får utbetalt faste honorarer. Det vil da være lurt å ha en transparens i økonomien, og tydelighet rundt hva som skjer dersom økonomien endrer seg. Hvis det med tiden går veldig bra økonomisk, vil honorarene justeres deretter? I så fall - når anser man det for å gå «veldig bra»?

At økonomien i et prosjekt er bærekraftig nok til å kunne betale musikerne et fast honorar, betyr ikke nødvendigvis (heller ganske sjeldent) at alle konserter resulterer i samme honorar eller billettinntekter. Kanskje gir derimot én konsertopptreden mye større inntjening enn en annen, og sammen utjevner de hverandre. Eller så er det kanskje andre inntektskilder i prosjektøkonomien som kan sikre faste honorarer til involverte musikere?

Som bandleder i eget prosjekt må man kanskje ta stor økonomisk risiko og tidvis dekke utgifter (deriblant honorarer) fra egen lomme. Samtidig vil forhåpentligvis investeringene dine på sikt gi avkastning, og det er du som vil kunne sitte igjen med et økonomisk overskudd.

Dersom du leder et band som i større eller mindre grad anses som et felles prosjekt, kan det tenkes at dere ønsker å dele økonomisk risiko og eventuell gevinst. Dette kan også være aktuelt dersom man er i en investeringsfase og i ferd med å etablere et nytt prosjekt fra grunnen av.

Avhengig av prosjektets struktur, vil fordelingen av risiko og vinst kunne være ulik. I disse tilfellene vil det være lurt å ha en jevnlig dialog rundt økonomien, og åpne for diskusjon rundt hva som er en god fordeling av pengene.

Her er noen eksempler:

• Bandet er en felles musikalsk investering; alle bidrar kunstnerisk og/eller kompositorisk, men det er du som gjør alt administrativt arbeid og fungerer som bandleder. Dette kan gjenspeiles i økonomien. Her kan man for eksempel fordele vinst likt etter å ha trukket av et administrasjonshonorar til bandleder.

• Bandet får tilbud om en spillejobb som betaler et fast honorar, men ikke dekker reise. Dere opererer ikke med faste honorarer, men fordeler vinst etter hvert som pengene kommer inn. Hva blir igjen etter at reisekostnadene er dekket? Hvordan fordeles den gjenværende summen? Som bandleder vil det i en slik situasjon være avgjørende at man forsikrer seg om at alle er enige om å ta jobben med de premissene som foreligger.

• Prosjektet er i hovedsak ditt, men det er på nåværende tidspunkt ikke noe penger i det. Medmusikerne vil være med på «goodwill» og slik investere i prosjektet. Den økonomiske risikoen er fortsatt din, og det er du som må vurdere hvorvidt kostnadsbildet er overkommelig. Har du mulighet til å dekke reise og eventuelt break even, for eksempel? Fordeling av et eventuelt prosjektoverskudd på senere tidspunkt kan her gjenspeile medmusikernes investeringer i form av tid og ressurser.

En leder kan legge til rette for at folk har det bra på jobb også i den praktiske gjennomføringen av øvinger, spillejobber og kommunikasjon. Uten mat og drikke duger helten ikke - og både mat, god og nok søvn, reiseruter, tidsskjemaer og gode pauser bidrar til om man har det bra i kropp og sjel.

Sørg for at de praktiske rammene rundt spillejobber og øvinger er så gode som mulige.

Gode arbeidsrammer kan også handle om hvordan kommunikasjonen fungerer i praksis. En bandchat som kontinuerlig lyser kan for eksempel skape mer stress enn det som egentlig er nødvendig, og om et medlem er opptatt - hvor lett er det å oppdatere seg på den lange bandchatten i etterkant?

Avklar med medmusikerne dine hva slags kommunikasjonsformer som fungerer best for dere, slik at informasjonsflyten blir effektiv og hyggelig.

Et aktivt grep for kommunikasjonsflyt i band kan være å ha bandmøter med jevne mellomrom. Da setter man av tid til å snakke om logistiske ting, målsettinger og ambisjoner. Hvordan er den økonomiske situasjonen, og hvordan skal vi forholde oss til det?

I bandmøter kan man også vurdere egen situasjon; hvor er vi i forhold til hvor vi vil - og hvorfor det? Bandmøter kan lette trykket fra chat, og større temaer kan være lettere å diskutere ansikt til ansikt.

Dersom de involverte i et band føler eierskap til prosjektet, vil man kanskje vise større initiativ og engasjement. Selv i de tilfeller hvor prosjektet er ditt, og/eller du leier inn musikere, kan det være hensiktsmessig om alle opplever et eierskap til det. Gjennom felles avgjørelser og helhetlig musikalsk uttrykk, eller gjennom sin instrumentale rolle i prosjektet.

Dersom man leder et felles prosjekt, kan det tenkes at det er ekstra viktig for samarbeidet at alle opplever eierskap. Med ansvar følger mestring - og gjerne også motivasjon til å jobbe for utvikling.

I likhet med god kommunikasjonsflyt og struktur gjennom bandmøter, kan det være lurt å sette av tid til å også gjøre noe som ikke er jobb sammen for å ivareta gruppedynamikken. Å lære å kjenne hverandre også på fritiden, vil kunne bidra til en trygg relasjon. Dette igjen er gunstig når det oppstår uenigheter.

I mange sammenhenger har man begynt å spille sammen som venner. Når bandlivet blir hektisk, kan det hende at man må gå aktivt inn for å pleie vennskapene, for å kunne opprettholde dem.

Dersom konflikten involverer flere i bandet, eller påvirker felleskapet sosialt og musikalsk, kan det være hensiktsmessig å ha en åpen samtale i bandet. Målet bør være å nøste opp i konflikten, og finne ut av hvordan dere sammen skal gå videre fra den.

Som bandleder vil din rolle kunne innebære å se til at alle får komme til ordet, at ordlyden er god - og at man holder seg til å diskutere det konflikten dreier seg om. I konflikter har følelser gjerne vokst seg store, og det kan være vanskelig å se helheten av saken. Som bandleder kan du forsøke å bidra til at alle ser den. Samtidig kan man forsøke å ivareta fellesskapets interesser, slik at man kommer frem til en løsning som tar høyde for de ulike perspektivene.

I større konflikter hvor det for eksempel dreier seg om rettigheter og økonomi, kan det være hensiktsmessig å involvere jurister. Her har gjerne interesse- eller fagorganisasjonen du er medlem i gode råd om hvor du kan henvende deg.

Kanskje kommer en eller flere i bandet til et punkt hvor de føler at de har bidratt med det de kan. Det kan handle om lite musikalsk motivasjon, om endrede personlige mål, utfordringer i bandet - eller helt andre ting. Likefullt som at relasjonene og samspillet er i bevegelse og utvikling, kan de gå mot slutten. I disse tilfellene kan det oppleves vanskelig og også personlig.

At noen slutter vil kanskje oppleves som en slutt for prosjektet - og det kan også være det. Samtidig kan det bety en ny start for prosjektet; og med nye impulser skjer gjerne nye utviklinger. Det er ingen skam å slutte. Om uenigheter i prosjektet ligger til grunn for at noen velger å gjøre det, er det nok det beste for alle parter.