Sterk frivillighetskultur i Kongsberg:

— Gjennomføringskompetansen som de sitter på, altså den operative kompetansen, er helt uvurderlig

Av Ingrid Lovise Anvik Hellenes

| 15. mai, 2024
De frivillige er en essensiell bjelke i festivalens eksistens. Ifølge festivalsjefen er det også mange tilreisende som jobber som frivillige. Foto: Thomas Hegna

De frivillige er en essensiell bjelke i festivalens eksistens. Ifølge festivalsjefen er det også mange tilreisende som jobber som frivillige.
Foto: Thomas Hegna

Jazzfestivalen i Kongsberg feirer 60 år denne sommeren. Festivalen tar hele byen i bruk, og har blitt en stor del av Kongsbergs identitet.

Med en så lang historie er festivalen for en institusjon å regne og et felles referansepunkt for lokalbefolkningen i Kongsberg.

— Festivalen er en aktør i byen som veldig få i Kongsberg har et likegyldig forhold til. Det er jo varierende hvor mye de bruker festivalen, men alle har et forhold til den, sier festivalsjef Ragnhild Menes til Musikkontoret.

Ragnhild forteller at på foreldremøter i skole og barnehagen kan informasjonen klinge som at: «Barnehagen stenger etter jazzuka».

Det sier mye om hvor integrert festivalen er lokalt.

Tar hele byen i bruk

Når det er Kongsberg Jazz, tas hele Kongsberg i bruk. Det er en dynamisk festival, med både store og små konserter på sytten ulike spillesteder. Dermed kan du oppleve alt fra små, intime jazzkonserter til store utendørskonserter, som settes opp på det historiske Kirketorget.

Tilbudet er bredt, og tilpasset alle aldre med alt fra «Barnivalen» for barna, til konseptet «Gulljazz», som startet opp i 2016 og er en egen jazzfestival for de aller eldste som settes opp på et av byens sykehjem.

— Noe av det jeg kicka på da jeg var på festivalen som gjest for mange, mange år siden, var at jeg kunne gå på liten på en liten intim improkonsert, og i neste øyeblikk være på en stor scene. De veldig ulike atmosfærene underbygger musikkopplevelsene, mener festivalsjefen.

I tyve år har Kongsberg Jazz samarbeidet med SOS Barnebyer der de gjennom dugnad i lokalsamfunnet har samlet inn penger til Kongsberg Jazzhus i Malawi. Lokalt samarbeider festivalen med Fontenehuset Kongsberg om et lavterskeltilbud til dem med psykiske helseutfordringer og som står utenfor arbeidslivet.

Lokalavisen Laagendalsposten lager også et digitalt festivalmagasin med mye lesestoff om festivalen, og sørger for at de små og store øyeblikkene blir dokumentert.

Minyo Crusaders fra Japan spilte på Kongsberg Jazz i fjor. De opptrådte på scenen Energimølla, og der kom navnet til sin rett, for dette var spennende og spreke toner, beskrevet som vill, eksentrisk miks av japansk folkemusikk, boogaloo, thaipop, ethiojazz, afrofunk og karibiske rytmer. Foto: Thomas Hegna

Minyo Crusaders fra Japan spilte på Kongsberg Jazz i fjor. De opptrådte på scenen Energimølla, og der kom navnet til sin rett, for dette var spennende og spreke toner, beskrevet som vill, eksentrisk miks av japansk folkemusikk, boogaloo, thaipop, ethiojazz, afrofunk og karibiske rytmer.
Foto: Thomas Hegna

Avhengig av frivilligheten og «goodwill»

— Vi får jo til mye mer enn de administrative ressursene skulle tilsi. Dette er mye på grunn av gode samarbeid og frivilligheten som er kjempeviktig, sier Ragnhild.

Hun forteller om en kjempesterk frivillighetskultur i Kongsberg, og at hun har med seg en ledergruppe på omtrent tyve personer, som alle er frivillige. Disse leder sine områder og er med i all planlegging og bemanning. De har mye ansvar.

Det er mange som finner sin plass i festivalen, og disse menneskene er viktige.

— Gjennomføringskompetansen som de sitter på, altså den operative kompetansen, er helt uvurderlig. Flere av de frivillige gruppelederne har vært med i 20 år og mer. Blant de over 600 frivillige i festivalen finnes det også enkelte som har vært med i over 50 år, samtidig som nye rekrutteres inn hvert år. Det er faktisk ganske mange tilreisende frivillige også, mulig det er rundt 40 prosent av de frivillige som er tilreisende, forteller Ragnhild.

Kongsberg er en liten bykommune, med et kompakt sentrum. Festivalsjefen understreker at man er avhengig av «goodwill», når det er så mye lyd, mennesker og infrastruktur. Lokalbefolkningen må være villige til å stille hus og parkeringsplasser til disposisjon.

Vi får jo til mye mer enn de administrative ressursene skulle tilsi.
Ragnhild Menes

Siden festivalen finner sted i hele byen, er Kongsberg kommune sterkt involvert i arrangementet. Kommunal grunn, med gater og bygg, tas i bruk, og flere kommunale etater er involvert i festivalen på ulike måter. Et par måneder i forkant av festivalen tilrettelegger kommunen for et stort felles koordineringsmøte med alle berørte kommunale instanser, fra nødetatene til kultur, park og idrett, skjenking, veiseksjon, vann og avløp med flere.

Det er kjempeviktig for et så stort arrangement, at det er et godt samspill med alle som på noen måte blir berørt. Kommunen er alltid med og tilrettelegger for beredskapsøvelse, der man øver på ulike scenarier.

— Det ville vært veldig vanskelig uten en velvillig vertskommune, medgir Ragnhild, og fortsetter: Det ville vært veldig vanskelig å holde på med dette uten dem, både politikere og de som behandler tilskudd.

Ragnhild Menes har vært festivalsjef på Kongsberg Jazz siden 2021. Hun har vært en aktiv bidragsyter i det norske jazzmiljøet lenge, og er i tillegg styreleder i Norsk Jazzforum. Foto: Irene Lislien

Ragnhild Menes har vært festivalsjef på Kongsberg Jazz siden 2021. Hun har vært en aktiv bidragsyter i det norske jazzmiljøet lenge, og er i tillegg styreleder i Norsk Jazzforum.
Foto: Irene Lislien

Kostnadstungt

— Vi er en byfestival, det er vår modell, og er nok suksessfaktoren. Samtidig er den kostnadstung fordi vi bygger flere egne arenaer, leier inn anlegg, både utendørs og innendørs. Dette koster, og er en krevende modell å beholde, men som vi skal være forsiktig med å gi slipp på.

Ragnhild understreker viktigheten av at aktørene i byen forstår at det er et gode for Kongsberg at festivalen eksisterer. Hun sier at det er viktig å ikke ta festivalen for gitt selv om det er en lang tradisjon, og lett å tenke at festivalen tjener gode penger.

Det er ikke nødvendigvis sant, siden modellen er såpass kostnadstung. Derfor er det viktig å bruke festivalen og ta vare på den hvert år.

Noe av det jeg kicka på da jeg var på festivalen som gjest for mange, mange år siden, var at jeg kunne gå på liten på en liten intim improkonsert, og i neste øyeblikk være på en stor scene.
Ragnhild Menes

Det lokale næringslivet er svært involvert og festivalen samarbeider tett med hotellene og har sponsoravtaler med Toyota Kongsberg og DNB, som bruker festivalen aktivt til pleie av både ansatte og kunder.

Restauranter og andre serveringssteder har også høysesong under festivalen, og flere av disse er også venues der det varierer fra at Kongsberg Jazz booker eller leier seg inn til at de gjør et samarbeid.

Barnivalen startet som et tilbud for barna til de som jobbet frivillig på festivalen på 70-tallet. Dette var starten på en lang tradisjon, og er en musikalsk, morsom og mangfoldig opplevelse for de yngste. Foto: Birgit Fostervold

Barnivalen startet som et tilbud for barna til de som jobbet frivillig på festivalen på 70-tallet. Dette var starten på en lang tradisjon, og er en musikalsk, morsom og mangfoldig opplevelse for de yngste.
Foto: Birgit Fostervold

Tilbud til de unge

Barnivalen er de fleste konsertene utendørs, og tilpasset både barnevogn og besteforeldre. Voksne kommer kun inn ifølge med barn, og det er gratis inngang for barn opp til to år.

— Barnivalen startet opp på 70-tallet. Det var ikke vanlig å ha noe sånt for barn på den tiden, og det begynte faktisk fordi man måtte ha et sted å plassere barna til alle de frivillige som jobbet på festivalen. Etter hvert har den vokst seg til å bli en egen «festival i festivalen» med et stort tilbud av konserter, teaterforestillinger, workshops og aktiviteter for de minste.

Kongsberg Jazz samarbeider også med kulturskolen gjennom kurs for unge talenter i forkant av festivalen som ender i opptreden på åpningen. Åpningen er åpen for alle.

— Mange av konsertene er med billett, men vi bygger opp flere gratisscener, så alle kan del i festen og føle at de er på festival. Det er en inkluderende festival, avslutter Menes.