Publikumsutvikling
Dette kan du som er arrangør gjøre for å bygge et større publikum!
De siste årene har konkurransen i livemarkedet blitt hardere. Tilbudet er stort. Uansett hva slags klubb man driver, må man konkurrere med mange andre tilbud og aktører om oppmerksomheten.
Utfordringen blir dermed å opparbeide seg et trofast publikum.
Intro
Publikumsutvikling defineres gjerne som: Utvikling av et allerede eksisterende publikums forhold til en klubb eller konsertscene, nye aktiviteter og prosjekter for et eksisterende publikum, utvikling av et nytt publikum for et allerede eksisterende konserttilbud eller utvikling av nye publikum for nye konserttilbud.
Denne guiden er skrevet med utgangspunkt i en jazzklubb, men det er mye her som kan være nyttig å vite også for andre konsertarrangører.
Guiden er basert på «Klubbhåndboka», utgitt av Norsk jazzforum i 2018.
Norsk jazzforum
Norsk jazzforum er en medlems- og interesseorganisasjon som samler det norske jazzmiljøet, og som skal arbeide for å fremme den norske jazzens vilkår kulturpolitisk og kunstnerisk.
Utviklingsmuligheter
Alle kulturaktører ønsker seg selvsagt et så stort publikum som mulig, både fordi de brenner for det de gjør og fordi økte billettinntekter gir utviklingsmuligheter.
Bruken av begrepet publikumsutvikling kan virke unyansert og teoretisk. I noen tilfeller er det ensbetydende med markedsføring. Men som den firedelte definisjonen innledningsvis antyder, handler ikke publikumsutvikling bare om å markedsføre konserter og utvikle et større publikum.
Det dreier seg også om å forvalte jazzklubbens virksomhet på en helhetlig måte:
-
Hvilke artister booker en?
-
Hvilke konsertlokaler bør brukes - og hvordan?
-
Hvilke medlemstilbud finnes allerede? Hva kan en vurdere å legge til?
-
Hvordan tar en vare på publikummet en allerede har opparbeidet seg?
Tiltak for å rekruttere publikum
Det finnes mange måter å rekruttere et nytt publikum på, og mange arrangører har erfaringer som det kan dras nytte av.
Her er eksempler på tiltak flere har hatt gode erfaringer med:
-
Ved å selge sesongkort til klubbens konserter kan det gi en «festivaleffekt» gjennom at publikum får med seg konserter de ellers ikke ville oppsøkt. Det gir også muligheter til å få opp besøkstallet på konserter som ikke i seg selv er så lette å selge ut.
Sesongkortinnehaverne er også et verdifullt kjernepublikum, noe som bygger sosiale relasjoner. Om det er stor sannsynlighet for å treffe kjente på konserten, er det lettere å dra uten følge. Om kvaliteten er god på navn som ikke har en «høy PR-verdi», vil det gi gode konsertopplevelser for publikum. Det styrker klubbens omdømme.
-
For eksempel kan et «to for én»-tilbud være en vellykket form for rabatt som i beste fall dobler besøket og fort skaper et nytt markedsgrunnlag.
-
Flere arrangører har hatt gode erfaringer med å invitere utvalgte målgrupper.
Konsertprosjekter rettet inn mot barn og unge er et godt eksempel. Det er stor etterspørsel etter barnekonserter og de fleste arrangører opplever fulle hus. I tillegg viser det seg ofte at foreldrene skaffer en barnevakt og kommer tilbake på kveldskonsertene.
Et annet eksempel er jazzklubber som inviterer asylsøkere fra det lokale mottaket til gratis konsert. Dette kan også resultere i rekruttering av frivillige.
-
En markedsplan er en oversikt som samler alle markedstiltak over en periode på seks eller tolv måneder.
Denne inneholder blant annet hvilke mål klubben skal nå i perioden, tiltak som skal gjøres for å nå målene og systemer for å måle resultatene.
-
Disse har ofte en stor omgangskrets, og kan være pådrivere til å rekruttere et yngre publikum.
-
Gjerne med lokale og/eller unge nye talenter.
Dette er ikke bare en god idé med tanke rekruttering av nye musikere. Lokale band og musikere kan også trekke publikum gjennom sine nettverk.
-
For eksempel programmering som veksler mellom tilgjengelig og smalere jazzuttrykk annenhver gang, eller under samme konsertdag.
«Gi publikum opplevelser de ikke visste at de ville ha». Flere klubber har operert med dette – eller tilsvarende – motto, og erfart at effekten av å blande smalt og bredt er god.
-
Unge band og musikere er ikke bare framtida for jazzmusikken, men også for klubben.
Det å skape en scene hvor disse føler seg hjemme, er essensielt om klubben skal utvikle seg.
-
For eksempel med høgskoler eller folkehøgskoler med musikklinjer. Her finnes både morgendagens musikere og publikummere.
Det er heller ikke dumt å lage rabattordninger for studenter. I tillegg trenger studentene gjerne scener for eksamenskonserter og lignende, og jazzklubben kan være det perfekte stedet for den slags.
-
Det finnes anslagsvis over 200 aktive storband i Norge i dag. Det er derfor viktig å skape konsertarenaer for disse, og sørge for at storbandmusikerne føler tilhørighet til jazzklubben.
-
Gjerne med andre opplevelser enn bare konserten. For eksempel quiz som oppvarming eller matservering i forkant av konserten.
Klubbene vil ha forskjellige forutsetninger og muligheter for matservering, men det er uansett viktig å huske at dette går inn i totalopplevelsen av å gå på konsert.
-
Et klubblokale kan for eksempel brukes som øvingslokale, innspillingslokale eller til preprod.
I hele Norge er det stor mangel på lokaler for alle former for preproduksjon. Hvis jazzklubben har passende lokaler, vil det kunne være med på å trekke musikerne tilbake til klubben for andre konserter.
Nyttige lenker
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.
