
min lesetid
Hvordan skape bedre rom for musikk?
Hva skal til for at flere kan føle seg hjemme i kulturlivet? Her får du konkrete grep for å gjøre rommet mer inkluderende – fysisk, sosialt og digitalt.
Av Eva Rowson, Jay van der Vlist, Annett Garvik og Tord Litleskare
Sist oppdatert:
Hvorfor rommet betyr noe
Rommet former hvem som får plass – og hvem som holdes utenfor. Mange sier at «alle er velkomne», men det stemmer ikke hvis lokalene, kommunikasjonen eller kulturen rundt arrangementet skaper barrierer.
Tilgjengelighet, trygghet og eierskap er like grunnleggende som god lyd eller lys. Hvis folk ikke føler seg sett, trygge og invitert inn, hjelper det lite med en godt rigget scene. Alt fra trappetrinn og billettpriser til språkvalg og nettsider avgjør hvem som faktisk føler seg hjemme i et kulturtilbud.
Som arrangører kan vi gjøre noe med dette. Vi kan begynne med å spørre: Hvem ser vi for oss i dette rommet – og hvem har vi glemt? Små, men konkrete valg kan avgjøre hvem som blir inkludert.
Guiden er laget i samarbeid med Eva Rowson (Bergen Kjøtt), Jay van der Vlist (BIT Teatergarasjen) og Annett Garvik (Accessible Bergen). Gjennom felles erfaringer deler vi perspektiver, tiltak og holdninger som kan gjøre scener og arenaer mer åpne for flere.

Eva Rowson er kunstner, kurator og daglig leder for Bergen Kjøtt, et av Norges største sentre for musikkproduksjon med 28 musikkstudioer og ekspertise innen musikkteknologi og sosial inkludering.
Foto: Runar Gasterud

Annett Garvik er utdannet sosionom og jobber som erfaringskonsulent. Hun drifter Instagram- og TikTok-kontoen @accessiblebergen, som sprer informasjon om hvor (u)tilgjengelig Bergen er - i hovedsak når det kommer til rullestol.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Media

Jay van der Vlist er samfunnskontakt og tilgjengelighetskoordinator ved BIT Bergen Internasjonale Teater, hvor han koordinerer arbeidet med å styrke teatrets samlede tilgjengelighet. Dette omfatter alt fra å formidle informasjon om tilgjengelighet på spillesteder og forestillinger, til å sikre tilgjengelig kommunikasjon – både digitalt og på trykk.
Foto: Thor Brødreskift
Tilgjengelighetsløftet: Regionalt samarbeid og utvikling
Et regionalt nettverk som styrker tilgjengelighet i kultursektoren i Vestland. Målet er å øke deltakelse og inkludering for personer med funksjonsvariasjoner, både som publikum, kunstnere og ansatte. Aktører og tilgjengelighetseksperter vil bli kontaktet for å samarbeide og kartlegge felles behov, utfordringer og muligheter innen fysisk og digital tilgjengelighet. Nettverket skal legge til rette for erfaringsdeling, kompetansebygging og konkrete tiltak.
Tilgjengelighet: Fysisk og digitalt
Tilgjengelighet handler ikke kun om ledelinjer og ramper. Det handler om hvordan hele stedet oppleves, fra nettside til inngang, sal og scene. Universell utforming kan virke overveldende, men mye kan gjøres med enkle og rimelige grep.
Det viktigste er å ikke tenke på tilgjengelighet som noe man «fikser» til slutt, men som en del av hele prosessen – fra første idé til gjennomført arrangement. Tilgjengelighet er en holdning, ikke en sjekkliste. Det gjelder alt fra nettside og billettsystem til heis og HC-toalett.
-
Et rekkverk i trappen, kontrastmaling rundt dører eller bredere toalettdører kan gjøre en stor forskjell.
Disse tiltakene hjelper ikke bare én gruppe, men mange – eldre, folk med nedsatt syn, rullestolbrukere, midlertidig skadet eller ustø publikum.
-
Det digitale rommet er ikke vernet av byantikvaren. Her kan man legge til rette for mange.
Nettsiden er ofte det første møtet med en arrangør eller et kulturhus. Hvis siden er vanskelig å navigere, eller mangler viktig informasjon, kan det gjøre hele opplevelsen utilgjengelig. Mange tiltak er enkle å innføre – og gjør nytte for langt flere enn bare dem med spesifikke behov.
Be utvikleren følge retningslinjene for universell utforming av nettinnhold (WCAG). Her er noen grunnleggende tiltak:
- Alt-tekst for bilder – slik at skjermlesere kan formidle hva som vises.
- Tydelige knapper og lenker – ikke skjulte eller uklare klikkområder.
- Tastaturnavigasjon – hele siden bør kunne brukes uten mus.
- God lesbarhet – riktig skriftstørrelse, høy kontrast og ryddig oppsett.
- Teksting av video og lyd – for hørselshemmede og alle som foretrekker tekst.
- Beskrivelser av praktisk informasjon – som billettkjøp, ankomst og ledsagerordning.
En tilgjengelig nettside er ikke bare lovpålagt i mange sammenhenger – det er også en god vertskapspraksis. Jo lettere det er å forstå og navigere, jo flere kan delta.
-
Tilgang på riktig og fullstendig informasjon er ofte den første barrieren. Hvis folk ikke finner ut om et arrangement eller en arena faktisk er tilgjengelig, må de kanskje ringe eller sende e-post – og det er en ekstra belastning som mange ikke har kapasitet til. Da dropper de heller å komme.
Gi derfor så mye og så konkret informasjon som mulig på nettsiden: hvor mange trinn det er, hvor heisen står, om man trenger ledsager og hvordan det bestilles. Husk også å opplyse om det som ikke er tilgjengelig – slik at folk kan vurdere selv om de kan delta.
-
BIT Teatergarasjen bruker såkalte innholdsmeldinger i stedet for begrepet «trigger warning». Dette er et lavmælt, men tydelig grep som gir publikum mulighet til å forberede seg – eller velge bort – forestillinger med potensielt belastende tematikk, som for eksempel seksuelle overgrep, hatretorikk eller fobier.
Målet er å møte et sammensatt publikum med ulike behov. Noen ønsker å bli overrasket, andre trenger mer informasjon for å føle seg trygge. Derfor inkluderer BIT kontaktinfo for de som ønsker å vite mer før de bestemmer seg.
-
Vurder tiltak som evakueringsstol, tilgang til rolig rom og ledsagerbillett. RELÆXT-konsepter kan gi større frihet for noen, men utfordringer for andre.
Variasjon er nøkkelen.
-
Det er mange slitsomme og vanskelige hindringer å overvinne før besøkende ankommer arrangementet eller arenaen (fulle busser, ujevne veier, dårlig vær). Vær tålmodig og vennlig, og gi veiledning og viktig informasjon om arrangementets program, oppsett, brannevakuering osv.
Ikke ta utgangspunkt i andres fysiske evner – spør om de trenger noe, gi informasjon og la dem selv bestemme hva de vil gjøre.
Sørg for at ansatte vet hvordan hjelpemidler, som for eksempel hørselsteknisk utstyr, brukes - og hvordan eksempelvis tolker bør plasseres mellom scene og publikum.
Bruk klart språk. Det senker terskelen for mange.
-
BIT Teatergarasjen har en kalender hvor man kan filtrere arrangementer etter f.eks. røykbruk og strobelys. Kloden teater og British Museum har visuelle guider med både tekst og bilder.
Sosial tilgjengelighet og trygghet
Å føle seg trygg, ønsket og representert er avgjørende for om folk faktisk kommer. For mange er det ikke nok å si «alle er velkomne». De må se at du mener det – i praksis.
Ved å kommunisere tydelig om verdier og forventninger, senker man terskler. Det kan være noe så enkelt som å informere om at man er en inkluderende og antirasistisk organisasjon - og legge den teksten inn i alt informasjonsmateriell rundt arrangementer.
-
Bergen Kjøtt har en fast formulering om antirasisme og inkludering i alt informasjonsmateriell – og gjør den synlig for publikum.
BIT Teatergarasjen inkluderer navn og kontaktinfo til en konkret person i trygghetsteksten, noe som gjør det lettere å si ifra hvis noe oppstår. Det skaper tillit.
-
Inkluderende og tydelig språk senker terskler. Mange som liker kunst og musikk føler seg likevel fremmedgjort fordi de ikke forstår de sosiale kodene.
Forklar hva som skjer, og bruk klart språk i program, nettsider og billettsystem. Det hjelper både dem med språkutfordringer og dem som ikke kjenner kulturfeltet fra før.
-
Når folk ser noen som ligner dem selv på scenen, i personalet eller i markedsføringen, føler de seg mer hjemme.
Gi plass til ulike stemmer og erfaringer – det skaper gjenkjennelse og viser at dette er et sted for flere.

På BIT Teatergarasjen kan publikum filtrere programmet etter for eksempel strobelys, røykbruk og tilgjengelighet. Det gjør det lettere å planlegge – og signaliserer at noen har tenkt på deg.
Foto: BIT Teatergarasjen

BIT bruker såkalte «innholdsmeldinger» for å gi viktig informasjon om potensielt utfordrende innhold – som seksualisert vold eller hatretorikk. Dette gjør det mulig å forberede seg, eller velge bort.
Foto: BIT Teatergarasjen
Økonomisk tilgjengelighet
Pris er en av de største tersklene for mange. Selv med lave billettpriser kan enkelte la være å komme hvis de ikke vet hva de går til.
Derfor handler økonomisk tilgjengelighet både om tall og om tillit.
-
Et «betal det du kan»-system gjør det lettere å prøve noe nytt. Bruk begreper som «redusert pris», «veiledende pris» og «solidaritetspris» – ikke bare «studentpris».
-
Bergen Kjøtt og BIT Teatergarasjen tilbyr fleksible priser, og sistnevnte gjør også oppsøkende arbeid for å invitere inn nye grupper.
Prøv å komme i kontakt med ulike grupper eller organisasjoner som vanligvis ikke har mulighet til å gå på teater eller ikke har vært på din scene før, og tilby en «prøv-pris».
-
Ledsagere er en forutsetning for deltakelse for mange. Billett bør alltid være gratis og lett å bestille.
Mangfold på scenen og i salen
Mangfold handler ikke bare om hvem som står på scenen, men også om hvem som sitter i salen. For å skape et inkluderende kulturliv må vi tenke helhetlig: Hvem får plass, og hvem føler seg hjemme?
Mange publikummere opplever at de ikke har de «riktige» referansene eller språket for å delta. Kulturell kapital – som handler om erfaringer, utdanning og sosiale koder – kan skape usynlige barrierer. Selv om man liker musikken eller kunsten, kan man føle seg som en outsider hvis man ikke forstår kodene.
For å bryte ned disse barrierene må vi aktivt jobbe med representasjon, språk og kommunikasjon. Det handler om å vise at alle er velkomne – ikke bare i ord, men i handling. Det kan være gjennom å programmere et mangfold av uttrykk, tilby introduksjoner til forestillinger, eller skape rom for samtale og refleksjon.
Inkludering som praksis, ikke prosjekt
Inkludering handler ikke om å gjennomføre et enkelt arrangement, men om å bygge en praksis som gjennomsyrer hele driften. Tilgjengelighet kan ikke være noe som legges til mot slutten – det må inn fra starten, og det må være en del av planleggingen hver gang det utvikles nye prosjekter, sesonger og lokaler.
Målet er ikke å bli «ferdig» med tilgjengelighet, men å gjøre det til en kontinuerlig prosess.
I stedet for å lete etter universelle løsninger, kan man stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre – her og nå – for å gjøre dette rommet mer tilgjengelig for flere? Små grep, som ekstra lys mot trappen, en dør med bedre kontrast, eller en tydeligere billettside, kan utgjøre en stor forskjell. Det handler om å se tilgjengelighet som en mulighet til å forbedre, ikke som en byrde man må bære alene.
Et godt eksempel er investeringen i nye glass til baren på Bergen Kjøtt. I stedet for å kjøpe inn det billigste eller mest trendy, ble det etter innspill fra Blindeforbundet valgt rosa, stabelbare glass – enklere å gripe, solide nok til å tåle å falle i gulvet, og lettere å se for personer med nedsatt syn. De ser bare ut som fine glass, men de fungerer for flere – uten at noen må be om spesialbehandling. Slik kan mange små valg gjøre rommet mer inkluderende, uten å rope «tilrettelegging».
Skrifttyper, nettsider, heiser og kontraststriper i trapper er ikke bare detaljer – de er uttrykk for en holdning. Når tilgjengelighet tenkes inn i hvert valg, får det en reell effekt. Og når man involverer brukerne direkte, blir løsningene bedre. Det handler om å være ærlig om det som er vanskelig, og å gjøre det enkelt for folk å gi tilbakemelding. Ikke alt passer for alle, men alle må finne noe som passer for dem.
Det finnes ingen perfekt standard for tilgjengelighet. Behov kan være ulike, og noen ganger motstridende. Men det er mulig å tenke bredde og mangfold i programmeringen. Det handler om å skape rom der flest mulig opplever at de har plass – og der løsningene vokser fram sammen med dem som faktisk skal bruke dem.
Inkludering er ikke et prosjekt. Det er en måte å jobbe på.
Felleskap og eierskap
Eierskap oppstår når folk føler at de er med og former rommet. Det holder ikke å kun invitere folk inn. Man må også gi dem reell innflytelse. Derfor er prinsippet «Ingenting om oss – uten oss» så viktig.
Involver personer med ulike behov eller funksjonsnedsettelser i utviklingen av både program og lokaler. Gi plass til tilbakemeldinger, og senk terskelen for å komme med innspill. Noen steder tilbyr skjema på nettsiden, andre arrangerer åpen dag eller brukerforum.
Det finnes mange muligheter – og alle bidrar til å bygge fellesskap.
På Bergen Kjøtt bygger de fellesskap ved å lære av dem som ofte har blitt ekskludert fra musikkscener og kulturhus. I stedet for å anta hva som gjør et sted inkluderende, spør de: Hva trenger du for å føle deg komfortabel her? Samarbeidspartnere som Transgender Awareness Week, Skeiv Verden Vest, ASTERISK og enkeltpersoner som Annett Garvik gir viktig innsikt i hvordan man kan skape en trygg og velkommen plass.
Slik kommer du i gang selv
Mange tenker at man må være ekspert for å jobbe med tilgjengelighet og inkludering. Det stemmer ikke. Du kan begynne i det små – og komme langt med ærlighet, vilje og åpenhet.
-
Start med det du kan gjøre i dag: Legg til en trygghetstekst i arrangementene dine. Oppdater tilgjengelighetsinformasjon på nettsiden. Spør publikum hva de savner.
-
Bruk spørreskjema, lav terskel for tilbakemeldinger, og samarbeid med organisasjoner som representerer personer med funksjonsvariasjoner.
Ikke vent til alt er på plass – det viktigste er å begynne.
-
Nettverk og retningslinjer:
- Tilgjengelighetsmerket fra Norske Kulturarrangører (NKA)
- Balansekunst: Tilgjengelige arrangementer
- Retningslinjer for universell utforming av IKT (WCAG)
- Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
- Samarbeidsforumet Av Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO)
- NHF
- Hørselsforbundet
- Blindeforbundet
- Universell utforming
- Access Docs for Artists
- NRKs ordliste for funksjonsmangfold
- Disability Language Guide fra Stanford
- Felix Media: Museer for alle
Scener du kan hente inspirasjon fra:
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.
Relatert innhold

Bransjen går til psykolog – Kulturrom og musikkontorene på høstturné

Hvordan kan festivaler samarbeide for smartere drift?
Å arrangere en festival er en stor jobb, men du trenger ikke gjøre alt alene.

Slik lager du en bærekraftig turné med mindre arrangører
Hvordan får du en turné til å gå opp økonomisk, logistisk og kunstnerisk når du jobber med mindre arrangører?