Hvordan skape bedre rom for musikk?

Rommet former hvem som får plass – og hvem som holdes utenfor. Mange sier at «alle er velkomne», men det stemmer ikke hvis lokalene, kommunikasjonen eller kulturen rundt arrangementet skaper barrierer.

Tilgjengelighet, trygghet og eierskap er like grunnleggende som god lyd eller lys. Hvis folk ikke føler seg sett, trygge og invitert inn, hjelper det lite med en godt rigget scene. Alt fra trappetrinn og billettpriser til språkvalg og nettsider avgjør hvem som faktisk føler seg hjemme i et kulturtilbud.

Som arrangører kan vi gjøre noe med dette. Vi kan begynne med å spørre: Hvem ser vi for oss i dette rommet – og hvem har vi glemt? Små, men konkrete valg kan avgjøre hvem som blir inkludert.

Guiden er laget i samarbeid med Eva Rowson (Bergen Kjøtt), Jay van der Vlist (BIT Teatergarasjen) og Annett Garvik (Accessible Bergen). Gjennom felles erfaringer deler vi perspektiver, tiltak og holdninger som kan gjøre scener og arenaer mer åpne for flere.

Tilgjengelighet handler ikke kun om ledelinjer og ramper. Det handler om hvordan hele stedet oppleves, fra nettside til inngang, sal og scene. Universell utforming kan virke overveldende, men mye kan gjøres med enkle og rimelige grep.

Det viktigste er å ikke tenke på tilgjengelighet som noe man «fikser» til slutt, men som en del av hele prosessen – fra første idé til gjennomført arrangement. Tilgjengelighet er en holdning, ikke en sjekkliste. Det gjelder alt fra nettside og billettsystem til heis og HC-toalett.

Å føle seg trygg, ønsket og representert er avgjørende for om folk faktisk kommer. For mange er det ikke nok å si «alle er velkomne». De må se at du mener det – i praksis.

Ved å kommunisere tydelig om verdier og forventninger, senker man terskler. Det kan være noe så enkelt som å informere om at man er en inkluderende og antirasistisk organisasjon - og legge den teksten inn i alt informasjonsmateriell rundt arrangementer.

Pris er en av de største tersklene for mange. Selv med lave billettpriser kan enkelte la være å komme hvis de ikke vet hva de går til.

Derfor handler økonomisk tilgjengelighet både om tall og om tillit.

Mangfold handler ikke bare om hvem som står på scenen, men også om hvem som sitter i salen. For å skape et inkluderende kulturliv må vi tenke helhetlig: Hvem får plass, og hvem føler seg hjemme?

Mange publikummere opplever at de ikke har de «riktige» referansene eller språket for å delta. Kulturell kapital – som handler om erfaringer, utdanning og sosiale koder – kan skape usynlige barrierer. Selv om man liker musikken eller kunsten, kan man føle seg som en outsider hvis man ikke forstår kodene.

For å bryte ned disse barrierene må vi aktivt jobbe med representasjon, språk og kommunikasjon. Det handler om å vise at alle er velkomne – ikke bare i ord, men i handling. Det kan være gjennom å programmere et mangfold av uttrykk, tilby introduksjoner til forestillinger, eller skape rom for samtale og refleksjon.

Inkludering handler ikke om å gjennomføre et enkelt arrangement, men om å bygge en praksis som gjennomsyrer hele driften. Tilgjengelighet kan ikke være noe som legges til mot slutten – det må inn fra starten, og det må være en del av planleggingen hver gang det utvikles nye prosjekter, sesonger og lokaler.

Målet er ikke å bli «ferdig» med tilgjengelighet, men å gjøre det til en kontinuerlig prosess.

I stedet for å lete etter universelle løsninger, kan man stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre – her og nå – for å gjøre dette rommet mer tilgjengelig for flere? Små grep, som ekstra lys mot trappen, en dør med bedre kontrast, eller en tydeligere billettside, kan utgjøre en stor forskjell. Det handler om å se tilgjengelighet som en mulighet til å forbedre, ikke som en byrde man må bære alene.

Et godt eksempel er investeringen i nye glass til baren på Bergen Kjøtt. I stedet for å kjøpe inn det billigste eller mest trendy, ble det etter innspill fra Blindeforbundet valgt rosa, stabelbare glass – enklere å gripe, solide nok til å tåle å falle i gulvet, og lettere å se for personer med nedsatt syn. De ser bare ut som fine glass, men de fungerer for flere – uten at noen må be om spesialbehandling. Slik kan mange små valg gjøre rommet mer inkluderende, uten å rope «tilrettelegging».

Skrifttyper, nettsider, heiser og kontraststriper i trapper er ikke bare detaljer – de er uttrykk for en holdning. Når tilgjengelighet tenkes inn i hvert valg, får det en reell effekt. Og når man involverer brukerne direkte, blir løsningene bedre. Det handler om å være ærlig om det som er vanskelig, og å gjøre det enkelt for folk å gi tilbakemelding. Ikke alt passer for alle, men alle må finne noe som passer for dem.

Det finnes ingen perfekt standard for tilgjengelighet. Behov kan være ulike, og noen ganger motstridende. Men det er mulig å tenke bredde og mangfold i programmeringen. Det handler om å skape rom der flest mulig opplever at de har plass – og der løsningene vokser fram sammen med dem som faktisk skal bruke dem.

Inkludering er ikke et prosjekt. Det er en måte å jobbe på.

Eierskap oppstår når folk føler at de er med og former rommet. Det holder ikke å kun invitere folk inn. Man må også gi dem reell innflytelse. Derfor er prinsippet «Ingenting om oss – uten oss» så viktig.

Involver personer med ulike behov eller funksjonsnedsettelser i utviklingen av både program og lokaler. Gi plass til tilbakemeldinger, og senk terskelen for å komme med innspill. Noen steder tilbyr skjema på nettsiden, andre arrangerer åpen dag eller brukerforum.

Det finnes mange muligheter – og alle bidrar til å bygge fellesskap.

På Bergen Kjøtt bygger de fellesskap ved å lære av dem som ofte har blitt ekskludert fra musikkscener og kulturhus. I stedet for å anta hva som gjør et sted inkluderende, spør de: Hva trenger du for å føle deg komfortabel her? Samarbeidspartnere som Transgender Awareness Week, Skeiv Verden Vest, ASTERISK og enkeltpersoner som Annett Garvik gir viktig innsikt i hvordan man kan skape en trygg og velkommen plass.

Mange tenker at man må være ekspert for å jobbe med tilgjengelighet og inkludering. Det stemmer ikke. Du kan begynne i det små – og komme langt med ærlighet, vilje og åpenhet.