Showdag for artist:
En turnéleders bekjennelser
Av Henrik Sandnes
|
Henrik Sandnes har reist landet rundt med band som CC Cowboys og Senjahopen. Her forteller han om sin rolle som turnéleder og hvilke siste forberedelser som gjøres på showdag.
Foto: Anne Jørgensen
Showdagen begynner gjerne (i min verden) ei lita uke før konserten faktisk finner sted.
Da samler jeg de siste trådene og leser korrektur på sjekklista før jeg koker det hele ned til ei kort liste med hendelser og klokkeslett for hver showdag/reisedag. Disse listene mailer jeg til alle som skal være med på turen.
Dagen før avreise ringer jeg arrangør og går gjennom lista for morradagen.
Som oftest er det små justeringer, og når alt er på plass sender jeg ei tekstmelding til alle med denne infoen.
Litt om turnébøker
Det er ikke uvanlig at folk trykker opp turnébøker som hele reisefølget får utdelt i god tid før avreise. Dette virker veldig proft og seriøst, men det er et par grunnleggende bakdeler med denne praksisen:
For det første er det ofte så mye info i disse bøkene at folk sliter med å orientere seg. For det andre blir boka som oftest enten liggende igjen hjemme eller på et hotellrom underveis. Det er uansett ingen som har den med seg på pub etter show. Men mobiltelefonen er med overalt. Alltid! For det tredje så hender det ofte at ting forandrer seg. Særlig hvis man har lagt alle planer uker eller måneder før showdag. Den siste telefonen før jeg sender SMS-en ut gir meg da en mulighet til å tegne et kart som i større grad stemmer med terrenget.
Det finnes også apper som for eksempel Eventrics Master Tour. De gjør garantert jobben minst like bra, men enn så lenge foretrekker jeg SMS rett og slett fordi at det er et grensesnitt som ingen har problem med å bruke.
Slik foretrekker artikkelforfatteren å sette opp informasjon og dele med alle involverte.
Foto: Henrik Sandnes
Selve showdagen
Og så har vi kommet fram til showdagen. Jeg forsikrer meg om at alle er med før avreise og når vi kommer frem sørger jeg først for at vi finner fram til hotellet sånn at vi kan «kvitte oss» med musikantene. Så vender vi kursen mot spillestedet. Der står som oftest arrangøren og ønsker oss velkommen. Hvis ikke leter jeg opp vedkommende.
Jeg sjekker at scenen er ryddig og klar, og at bærehjelp og lokalt teknisk crew er på plass. Så bistår jeg med å få tømt bussen og hengeren.
Når den er tømt og parkert finner jeg arrangøren igjen og får han eller henne til å vise meg rundt på venue. Gjerne med en kopp kaffe i handa. Det første jeg ser etter er at ting ser trygt ut. At lysriggen ikke detter i hodet på bandet, at det finnes fluktveier, at det finnes barrikader osv. Så tar vi en runde backstage. Jeg foretrekker at alt av både drikke, håndduker og ikke minst get-in maten er på plass allerede ved ankomst. Da er det mange påminnelser man kan droppe i løpet av dagen. Deretter går jeg og hjelper til med å få utstyret opp og stå.
Lydtekniker Synne Stenersen viser her hvordan du kan koble opp et trådløst system når du rigger til konsert.
Illustrasjonsbilde: Sam van Bussel / Unsplash
De siste forberedelsene
Når teknisk crew er ferdige med lydprøve (vi pleier ikke å ha bandet med på dette), loser jeg dem til hotell eller middag. Det neste som skjer på en typisk dag, er at jeg sørger for at band og crew kommer seg til venue før konserten.
Jeg printer settlister og teiper dem fast rundt omkring på scenen, i tillegg plasserer jeg ut drikke og håndklær.
— En halvtime før show kaster jeg ut alle gjester fra backstage, forteller bandet at jeg gleder meg som en unge til konserten og sørger for at de etterhvert både tisser og får på seg in-ear systemene sine. Så koordinerer jeg at man får slått av bakgrunnsmusikken og huslys før jeg sender bandet på scenen. Det hender også at jeg introduserer dem. Det er som regel når publikum av en eller annen grunn er ufokuserte. Da kan det være smart med ei brølape først for å få snudd oppmerksomheten mot bandet. —Henrik Sandnes
Etter show sjekker jeg at bærehjelpa er på plass før jeg samler sammen in-ear backstage mens jeg forteller bandet at de var sjukt bra i dag. Så loser jeg eventuelle gjester inn i garderoben før jeg går og hjelper til med nedrigg og utlast. Og så maser jeg på mer øl fra arrangøren...
En grunnfilosofi
Jeg har en slags grunnfilosofi som jeg prøver å følge. Ofte med varierende hell, men dog. Denne filosofien går ut på at jeg til enhver tid prøver å forebygge at jeg eller vi er i veien for andre eller hverandre. Det er ikke bare viktig å få tømt bussen så fort som mulig, men også å få parkert den. Da kan nemlig sjåføren ta fri.
Hvis jeg rigger backline er det viktig å få opp trommer og høyttalere først, så får pedaler og forsterkertopper komme etterpå. Dette er for at lydavdelinga skal få mulighet til å bli ferdige med å plassere mikrofoner så fort som mulig.
Og du må aldri undervurdere the power of smalltalk! Den runden med kaffekoppen i handa sammen med arrangøren er viktig på flere plan enn bare det rent praktiske. Hvis man klarer å etablere et hyggelig forhold mellom menneskene man er, og ikke bare mellom rollene man har, så har man for det første en mye hyggeligere dag på jobben, men det ligger også mye god forebygging i dette.
For å si det litt karikert og vulgært: Hvis arrangøren tror at du er streng og sint kommer han eller hun til å kvie seg for å dele eventuelle problemer som dukker opp underveis med deg. Hvis du derimot er hyggelig og snill kommer du til å være blant de første arrangøren informerer og/eller ber om hjelp.
Hvis arrangøren tror at du er streng og sint kommer han eller hun til å kvie seg for å dele eventuelle problemer som dukker opp underveis med deg. Hvis du derimot er hyggelig og snill kommer du til å være blant de første arrangøren informerer og/eller ber om hjelp, mener Henrik Sandnes.
Foto: Antoine J. / Unsplash
Snu alle hodene i samme retning
Et liv på veien innebærer uendelig mye reising og venting. Dette gjør jo at de fleste som driver med dette ender opp som blytunge skjermjunkies. Jeg skal på ingen måte moralisere, men både band som skal på scenen, en militærtropp som skal i krigen og et fotballag som skal spille kamp har en ting felles, og det er at det er gull verdt å få snudd alle hodene i samme retning før det braker løs.
Derfor kan jeg på det dypeste anbefale at man blir enige om at man går i flymodus en halvtimes tid før show. Og er det opp til meg så ber man også eventuelle gjester å stikke ut i salen da. De skal jo tross alt på konsert, og siden de som oftest er venner og familie så er det sikkert viktig for dem å sikre seg gode plasser.
Noen finner fram instrumenter og varmer opp, og jeg vet at i Timbuktu-leiren har de møte både før og etter hver eneste konsert. På dette møtet er hele reisefølget med. Siden jeg er både gammel og harry så syns jeg umiddelbart at dette lukter litt vel mye av røkelse og batikk, men selv jeg skjønner at sånne tiltak vil gjøre at man blir bedre rustet mot at ting stivner. For det gjør de og det er en ufravikelig sannhet. Hvis man ikke tar aktivt ansvar, så vil det ikke gå mange jobber før man slutter å snakke om det aller viktigste med hele konserten, nemlig konserten.
Nå mener jeg ikke at man skal få full omarrangeringspsykose og mikrofokus på hvor hardt hvert eneste skarpslag skal slås, men det kan likevel være smart å, som sagt, synkronisere hodene. Og ofte er det faktisk mer enn nok at alle har flirt av den samme vitsen rett før startskuddet går.
Henrik Sandnes er en erfaren turnéleder.
Foto: Rune Bendiksen
Kulturrom
Kulturrom er tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Kulturrom skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet.
