min lesetid
Teknisk rider og hospitality rider
Dette må du ha med!
Av Anne Amundsen Myrseth og Henrik Sandnes i samarbeid med Kulturrom
Sist oppdatert:
Intro
En teknisk rider beskriver hvilket utstyr, bemanning og tekniske forutsetninger et band trenger for å kunne gjennomføre en konsert. En hospitality rider inneholder alt som handler om mat, drikke, logistikk og opphold før, under og etter showet. Sammen gir de arrangør et tydelig bilde av hva som må være på plass.
Det finnes en seiglivet myte om at det som står i en rider er «gratis». Det stemmer ikke. Alt du ber om - fra trommemikker til kaffe og pils - blir kostnadsført hos arrangøren. Blir kostnadene høye, påvirker det både honoraret ditt og sjansen for å bli booket igjen. Like feil er det å overdrive eller «pynte» på egen størrelse: En rider i feil vektklasse kan føre til for lite utstyr, for store kostnader eller begge deler.
Rideren er også et juridisk forpliktende dokument. Den bør tydelig beskrive ansvar, sikkerhet og hvilke eiendeler arrangøren er ansvarlig for. Denne guiden er utarbeidet av Anne Amundsen Myrseth (Sentrum Scene, Øyafestivalen, by:Larm) og Henrik Sandnes (CC Cowboys, Senjahopen, Riksscenen) i samarbeid med Kulturrom.
Kulturrom
Kulturrom er tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Kulturrom skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet.
Teknisk rider
Som nevnt: En teknisk rider er ikke en ønskeliste. Vær tydelig på hva dere faktisk trenger, og legg gjerne inn alternativer når det finnes flere løsninger. Unngå å kreve helt spesifikke modeller eller merker uten at det er absolutt nødvendig.
Dette er de vanligste punktene i en teknisk rider:
-
Oppgi kontaktinformasjon til produsent, turnéleder og alle teknikere. Endringer skjer ofte underveis - uansett om det skyldes logistikk, uhell eller kapasitet. God kommunikasjon sparer alle for misforståelser.
Husk også at bransjen er liten: Din lydtekniker kjenner kanskje sceneteknikeren, og det kan gjøre hele dagen enklere.
-
Det bør alltid være minst én lokal lydtekniker og én lokal lystekniker som kjenner huset og riggen.
Bærehjelp må spesifiseres - både antall og når de trengs. De fleste dimitteres etter innlast, men flere band har behov for hjelp underveis (backdrop, tomgods, rydding osv.).
-
Det finnes mange gode merker. Ikke krev ett bestemt dersom flere alternativer fungerer.
Siden dere spiller på både store og små scener, er det smartere å beskrive behovet som «tilstrekkelig PA til å dekke publikumsområdet godt», fremfor å spesifisere watt.
-
Samme logikk som for PA: Sett opp alternativer og unngå unødige krav.
-
Oppgi alternativer og hvilke funksjoner dere trenger. Antall AUX-er er viktig på monitorbord.
Hvis dere reiser med showfil, må både merke og software-versjon spesifiseres.
-
Oppgi type utstyr og hvilket frekvensbånd dere bruker, slik at lokal leverandør kan fange opp potensielle konflikter i forkant.
-
Her finnes også mange gode løsninger. Unngå helt spesifikke krav med mindre produksjonen avhenger av det.
Gode tegninger gjør jobben enklere for alle.
-
Gjelder særlig ved flyjobber.
Når backline skaffes lokalt, gjelder samme prinsipp: Foreslå alternativer når det går, vær spesifikk når det trengs. Hvis showet krever utstyr som ikke kan skaffes lokalt, må dere ta ansvar for å ta det med.
-
Scenestørrelsen får man sjelden påvirket, men riserbehov (antall, størrelse og plassering) er viktig informasjon - særlig på festivaler der inn- og utlasting skjer på rullescene.
-
Lys trekker mest, men oppgi alltid hvor mye strøm dere trenger.
Det hjelper lokal leverandør og sikrer god planlegging.
-
En oversiktstegning sett ovenfra. Ta med: risere, monitorer, mikrofoner, forsterkere, instrumenter, power drops, plassering av teknikere osv.
Tips: Det finnes gratisverktøy for å lage profesjonelle stageplots, blant annet denne fra Boss Tweed Backline.
Hospitality rider
En hospitality rider omfatter alt som handler om mat, drikke og opphold. Det kan være smart å utforme den som en ryddig handleliste. Detaljer virker kanskje unødvendige, men spesifikke forslag til pålegg, drikke eller mengder gjør jobben mye enklere for den som skal handle. Samtidig bør alt omtales som forslag – ikke krav.
Vær særlig konkret på mengder: antall enheter eller liter av øl, vin, juice, melk, te eller kaffe. Ofte er det en person som håndterer dette som enten er helt ny i rollen, eller som har det som én av mange oppgaver. Jo tydeligere rider, jo bedre arbeidsflyt.
Husk: En rider er ikke en ønskeliste. Artisten betaler selv i settlementet, og det er både dumt og dyrt å skrive en rider som ligger i en annen «vektklasse» enn bandet. Samtidig skal man ikke være unødig beskjeden – trivsel og mat er like viktig som teknikk.
Dette bør inngå i en hospitality rider:
-
Oppgi tydelig hvem i reisefølget som kvalitetssikrer hospitality-delen – som regel turnélederen.
-
På vanlige klubbkonserter kan arrangøren ofte fungere fint som artistkontakt. På festivaler kan det raskt bli kaos: kø i billettsystemet samtidig som bandbussen stoppes ved porten backstage.
Arrangøren må derfor oppgi kontaktinfo til en person som faktisk kan nås og som kan ta beslutninger på vegne av venue/festivalen.
-
Det er vanskelig å fastslå nøyaktige tidspunkter, men en generell dagsplan er nyttig for artistansvarlig.
- Get-in-mat må være tilgjengelig ved ankomst. Crew har det ofte travelt og spiser når de kan.
- Et varmt måltid i løpet av dagen bør alltid inngå.
- Hvis middag skal være på restaurant, skriv det eksplisitt.
- Ved buy-out må beløpet spesifiseres. Vær klar over at arrangører noen ganger velger buy-out for egen bekvemmelighet, og bandet kan ende opp uten mat hvis spillestedet ligger «midt i ingensteds».
-
Oppgi alle allergier, religiøse matregler og kostholdsbegrensninger.
Eksempel: Legg aldri ost og skinke på samme brett. Mange vegetarianere reagerer fysisk på kjøtt – og det siste du vil er at vokalisten sitter på toalettet i stedet for på scenen.
-
Skriv gjerne noe om hvordan fasilitetene bør være - men ikke gå full Marilyn Manson og kreve at veggene må være svarte. Hold deg til det som faktisk er nødvendig: en garderobe som er varm, låsbar, har behagelige sitteplasser til hele følget, og tilgang til toalett.
Det er vanlig å be om toaletter som ikke deles med publikum, men også her gjelder dette med «vektklasse». Krever du mer enn prosjektet ditt kan forsvare, risikerer du at hele rideren mister troverdighet. Reiser du derimot med nightliner, forventer alle med vettet i behold at det finnes dusj - og nok varmtvann til hele følget. Dagrom kan være et godt alternativ; i så fall bør du presisere at det må være i gangavstand, eller at arrangør må sørge for transport.
-
Dette trenger ikke ligge i hospitality rideren, men bør sendes arrangør i god tid. Ta med roller/funksjoner - det gjør planlegging av interntransport og logistikk langt enklere.
Ønskelister og illusjoner
Det er lett å tenke på en rider som en ønskeliste, men det stemmer ikke. En rider er et juridisk forpliktende dokument - og selv når den formelt sett ikke er det, forventes det at innholdet respekteres og etterleves. Vi som reiser med musikk har derfor et ansvar for ikke å undergrave hverandres troverdighet: skriver du en rider som er så dyr eller krevende at du må fire på kravene hver eneste gang, lærer du arrangører at en rider bare er en løs skisse. Da åpner du også for at arrangører selv begynner å definere hva som er «rimelig».
Godt språk er avgjørende. Bransjen er full av faguttrykk og tekniske termer, og det er helt nødvendig for å spesifisere profesjonelle behov. Samtidig bør rideren være forståelig for folk som ikke jobber på scenen til daglig. Mange har slitt seg gjennom formuleringer som «16A schuko til bussen» - og blitt oppriktig lettet når de får vite at det i praksis betyr «vanlig vaskemaskinkontakt».
Uansett hvor lang eller detaljert en rider er, står én ting igjen som det viktigste: tydelig kontaktinformasjon. Ingen rider i verden kan dekke alle eventualiteter, så de gjentatte, vennlige oppfordringene om å ta kontakt ved spørsmål eller utfordringer er noe av det mest profesjonelle du kan gjøre.
For mer faglig støtte underveis kan du se Kulturroms innføring i grunnleggende lydteknikk og Norske Kulturarrangørers ressurser for konsertproduksjon - begge gode supplement til arbeidet med tekniske og praktiske ridere.
Oppsummering
- En rider er et forpliktende arbeidsdokument – ikke en ønskeliste.
- Vær tydelig, nøktern og realistisk når du beskriver behov.
- Godt språk gjør rideren enklere å bruke for både fagfolk og arrangører.
- Husk at detaljer som virker tekniske kan være enkle å forklare – presiser heller enn å komplisere.
- Kontaktinformasjon er det viktigste elementet i enhver rider.
- Oppfordre alltid arrangør til å ta kontakt hvis noe er uklart eller vanskelig å løse.
Gi oss tilbakemelding!
Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!
hei@musikkontoret.no
Forbehold
Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.
I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.
Relatert innhold
— Jeg er veldig for at en skal lære seg å gjøre ting selv. Det er en trygghet i det
— Frem til det øyeblikket i livet var jeg ikke klar over at hjertet mitt var i stand til å slå så fort mens kroppen var i ro