Pensjon

Mange musikere og kunstnere har en såkalt «lappeteppeøkonomi», der inntektene kommer fra flere ulike kilder – prosjekter, frilansoppdrag, undervisning og ansettelser. Dette kan påvirke hvor mye du får i pensjon, men heldigvis finnes det grep du kan ta for å sikre deg bedre.

Alderspensjon skal gi deg inntekt den dagen du slutter å jobbe. Pensjonen kan komme fra flere steder: fra folketrygden, fra tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver, og eventuelt fra egen privat sparing.

Denne guiden gir deg en kort og praktisk innføring i hvordan pensjonssystemet fungerer for deg som jobber i musikk- og kulturbransjen.

Med pensjonsreformen fra 2011 ble det innført nye regler for opptjening av alderspensjon fra folketrygden. Du begynner å tjene opp pensjon allerede fra fylte 13 år – og fra første tjente krone.

Hvert år legges 18,1 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløpet i folketrygden) inn i din personlige pensjonsbeholdning. Grunnbeløpet (G) er fra 1. mai 2025 satt til 130.160 kroner, og pensjonsbeholdningen reguleres årlig i takt med lønnsvekst.

For deg som er født i 1963 eller senere, gjelder de nye reglene fullt ut. Eldre årskull får en kombinasjon av gamle og nye regler.

Tjenestepensjon er pensjon du tjener opp gjennom et ansettelsesforhold, fast eller midlertidig. Arbeidsgiver har etter loven plikt til å ha en pensjonsordning for alle ansatte, og ordningen skal være lik for alle i bedriften.

For eksempel vil en musiker som får midlertidig ansettelse på et teater automatisk bli innmeldt i teatrets pensjonsordning.

I tillegg til pensjon fra folketrygden og eventuell tjenestepensjon, kan du velge å spare selv for å bygge opp ekstra pensjonskapital. Dette kalles individuell pensjonssparing (IPS) eller private pensjonsavtaler, og fungerer som et frivillig tillegg til de andre ordningene.

Slik sparing gir deg større fleksibilitet og kan være spesielt aktuelt for frilansere og selvstendig næringsdrivende som ikke har tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver.

Alle får opptjening av alderspensjon i folketrygden, basert på pensjonsgivende inntekt.

Folketrygden setter et tak på 7,1 G (grunnbeløpet er 130.160 kroner per 1. mai 2025) for opptjening.

For frilansere og selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak betyr dette at mange fradrag i skattemeldingenogså reduserer beregningsgrunnlaget for pensjon. Lavere pensjonsgivende inntekt gir lavere pensjon – men du kan kompensere ved å spare selv.

Mange kunstnere og musikere har inntekt fra flere kilder – den såkalte «lappeteppeøkonomien». Har du en deltidsstilling med tjenestepensjon i bunn, får du opptjening derfra i tillegg til det du tjener som utøver, komponist eller pedagog.

Uttak av pensjon kan starte fra 62 år, både fra folketrygden, tjenestepensjon og eventuell individuell sparing.

Det finnes ingen fasit på når du bør begynne å tenke på pensjon. Det avhenger av livssituasjon, inntekt, gjeld, bolig og framtidsplaner.

Likevel er én ting sikkert: Yngre generasjoner må trolig ta et større ansvar for egen pensjon enn tidligere. Jo lenger du jobber og jo høyere inntekt du har, desto større blir pensjonsformuen din. Dette følger av den såkalte «arbeidslinjen» – det skal lønne seg å jobbe.

Før eller siden bør du spørre deg selv hvordan du ønsker å leve som pensjonist, og hvilken levekvalitet du vil opprettholde. Små, tidlige grep kan gjøre en stor forskjell senere i livet.

• Pensjonen din bygges opp fra flere kilder – folketrygden, eventuell tjenestepensjon og frivillig sparing.
• Frilansere og selvstendig næringsdrivende må ofte ta et større ansvar selv, siden de ikke automatisk får tjenestepensjon.
• Unngå for mange fradrag hvis du har lav inntekt – det kan redusere opptjeningen i folketrygden.
• Vurder ekstra sparing gjennom IPS, fond eller nedbetaling av gjeld – særlig hvis du har stabil inntekt.
• Tenk langsiktig: Jo tidligere du begynner å planlegge, jo større frihet får du senere.