Arrangørene deler sine erfaringer og tips

Det krever en spesifikk tilnærming, hvor vi må balansere mellom underholdning, pedagogikk og sikkerhet. Vi må dessuten skape et miljø som engasjerer og inspirerer et yngre publikum.

Vi har et viktig mål når vi arrangerer for barn:

Å skape lykke og glede i barnas øyne, og en opplevelse de ikke klarer å slutte å snakke om og begeistre seg over når de kommer hjem igjen.

Hva vil dere formidle til barna som kommer på konsertene deres? Hva vil dere at artistene skal formidle i musikken sin?

— Med Miniøya vil vi legge til rette for store og små musikalske møter, vi vil vekke følelser, danne fellesskap og øyeblikk hvor tid og sted opphører og det som skjer her og nå er det eneste som gjelder. Miniøya vil gjerne ha et repertoar som kan dekke hele følelsesregisteret, trigge en nysgjerrighet og åpne kreative rom. Selv om Miniøya er en festival hvor fellesskapet er en viktig komponent, er det individuelle kunstmøter vi programmerer for. Vi vil at artistene som spiller på Miniøya viser frem en musikalsk glede som kommer i alle former og farger.

Hva opplever dere at gir barna mest glede og fanger interessen deres mest? Musikken som spilles, eller hvordan artistene på scenen kommuniserer med barna.

— Det kommer an på det musikalske uttrykket. Hovedscenen på Miniøya er stor, og det krever mye av artisten å komme tett på publikum og skape den kontakten som trengs for å nå inn til barna. Vi har hatt konserter med minimal verbal kommunikasjon, hvor lydbildet alene klarer å fengsle publikum. Så har vi hatt konserter hvor barna har blitt invitert med, enten med sang, instrumentering eller dans, eller hvor produksjonen bæres av en muntlig fortelling. Det vi erfarer er at det ikke er en fasit, og det er det som gjør det så gøy å programmere bredt for barna og uten de vanlige aldersgrensene. Vi prøver å løsne opp i båsene. Det viktigste for en vellykket konsert er at artisten faktisk har lyst til å stå på scenen vår.

Barn er åpne og lar seg begeistre

Juba Juba er Midt-Norges største barnefestival, og går av stabelen i Trondheim. Juba Juba består av mange konserter, aktiviteter og opplevelser for barn fra 0-12 år og deres familier. Festivalen har som mål å inspirere og begeistre gjennom kultur, lek og kreativitet.

Daglig leder for Juba Juba, Petter Vågan, har svart på våre spørsmål og delt sine tre beste tips for hvordan man kan lykkes med å arrangere en barnefestival.

Hva ser dere etter når dere plukker ut artister som passer for barn?

— Det er mye av de samme kvalitetene som når man programmerer for voksne. Kvalitet, særpreg og aktualitet. Det vi vektlegger mest er kanskje formidlingsevne. Hvor langt artistens nærvær strekker seg utover scenekanten. Barn som voksne reagerer på innlevelse, begeistring og følelser. Vi prøver også å sette sammen et program som både innfrir forventninger og overrasker, og søker en god og interessant balanse mellom de forskjellige artistene.

Er det et vanskelig skille mellom hva som er passende å skrive om for barn, og hva som blir upassende?

— Jeg mener at barn forstår alt vi voksne klarer å forklare og snakke ordentlig om. Så det er ingen tema som i seg selv er upassende, men hvordan man snakker om temaene er viktig. Det kan være mye kontekst, koblinger og kultur som ligger bak og forblir usagte - og da kan det hende at den egentlige beskjeden ikke kommer frem, eller ikke sees i riktig lys. Barn kjenner jo stort sett på alle de samme følelsene som voksne, men har ikke opparbeidet seg det samme rammeverket for å fortolke enda. Og hvor grensen på banneord, kraftsalver og tabu går, blir jo veldig individuelt. Porten er vid og bred hos oss, og vi ønsker like stor mangfoldighet på scenen som fremfor scenen.

Hvordan er det å arrangere konserter for et yngre publikum?

— Det er supergøy! Barn er åpne, har god forestillingsevne, god tid og lar seg begeistre. De vil bare ha det gøy, og konserter er en kjempefin arena å oppleve noe sammen på.

Hva vil dere formidle til barna som kommer på konsertene deres? Hva vil dere at artistene skal formidle i musikken sin?

— Vi ønsker å tilby opplevelser som beriker tilværelsen og gir barna muligheten til å fortrylle hverdagen. Kunst er et vindu inn til andres opplevelser, man kan gå noen mil i andres sko. Det utvikler empati, forståelse, innlevelse, forestillingsevne. I tillegg har kunsten egenverdi, den har kvaliteter og verdier som ikke kan overføres mellom mennesker på en annen måte. Vi ønsker at artistene skal formidle sin historie gjennom musikken sin.

Hva opplever dere at gir barna mest glede og fanger interessen deres mest? Musikken som spilles, eller hvordan artistene på scenen kommuniserer med barna.

— Det varierer veldig. Jeg mener at dette er bestanddeler som ikke kan skilles fra hverandre. Det skapes noe på scenen av musikerne, i feltet mellom scenen og publikum, og det skapes også noe i publikum. Forskjellige artister har forskjellig miks av musikk, tematikk og kommunikasjonsstil. Denne balansen er individuell og kunstnerens ansvar.

Ønsker å formidle musikkglede

Barnivalen er en egen festival på Kongsberg jazzfestival for de yngre. Det er en musikalsk, morsom og mangfoldig festival laget for, av og med barn og unge.

Erik Fosland er prosjektleder for Kongsberg jazzfestival og produsent for Barnivalen. Han har i tillegg lang erfaring med å programmere for ungdom gjennom Rockslo.

Her er hans svar på våre spørsmål.

Hva ser dere etter når dere plukker ut artister som passer for barn?

— Artister som har appellerende profil rettet mot barn. Ikke minst at artisten kan engasjere barn sin egen fremføring. Det er også viktig å tenke på at foreldre, foresatte og eventuelt barnehageansatte setter pris på en booking, da det jo ofte er de som må «selge» dette inn til det unge publikumet.

Er det et vanskelig skille mellom hva som er passende å skrive om for barn, og hva som blir upassende?

— Dette er jo noe artisten som blir booket, må ha fokus på. Men jeg regner med at det ikke er så vanskelig å ha en viss forståelse for hva som er passende for et ungt publikum. Når det er sagt, så er det jo selvsagt noe vi har et fokus på, når det kommer til booking til et yngre publikum. Og vi kan komme med innspill for forandring/løsninger ved en liveframføring. Det kan være alt fra sanger, kleskode til hvordan det fremføres. Eksempelvis kan det være at en musiker som har for vane å ta av seg på overkroppen på grunn av varme ved en «voksenkonsert», beholder t-skjorten på. Men i utgangspunktet går vi ikke inn og mener for mye ved det kunstneriske. Det gjør (som oftest) artisten selv, ved å forstå «vanlig» kodeks rundt en barne- eller ungdomskonsert.

Hvordan er det å arrangere konserter for et yngre publikum?

— Svært givende. Da det er et direkte og ærlig publikum. Dette gjelder både barn og unge, da man fort får tilbakemelding om noe fungerer eller ikke, det vil si om artist er engasjerende og appellerende nok til sitt publikum. Også ser man lett takknemligheten og gleden hos de unge bedre, enn for eksempel hos et foreldrepublikum.

Hva vil dere formidle til barna som kommer på konsertene deres? Hva vil dere at artistene skal formidle i musikken sin?

— Vi ønsker å formidle musikkglede og gode konsertopplevelser! Det å oppleve livemusikk sammen med andre, er ikke gitt for alle. Vi ønsker å være en bidragsyter her. For oss som arrangør er det viktig at vi har en artist som viser og skaper en trygg opplevelse i trygge omgivelser. Det er viktig at man formidler gode verdier til de unge, både fra scenen og fra oss som arrangører. Som sagt, så har vi ikke for store meninger eller vil prøve å influere artister vi booker til å forandre på noe av deres musikalske og kunstneriske uttrykk.

Hva opplever dere at gir barna mest glede og fanger interessen deres mest? Musikken som spilles, eller hvordan artistene på scenen kommuniserer med barna.

— Formidlingsevnen til artisten spiller en stor rolle. Og kommunikasjonen og dynamikken mellom artist og barna har mye å si, og kommer kanskje i første rekke. Får man ikke etablert den, så mister de fort interessen for deg som artist og underholder. Samtidig spiller jo det musikalske uttrykket er rolle også. Er musikken for eksempel for komplisert, kan barn fort miste fokuset (og den forhåpentligvis allerede etablerte interessen gjennom hvordan artist kommuniserer med barna). Det er en sammenheng mellom formidlingsevne og kommunikasjonen, og musikken i selv. Men man bør ha kommunikasjonen på plass først, før man kan få de unge til å interessere seg for det musikalske (men dette er da min personlige mening og tro).