Slik takler du mediepresset på en bærekraftig måte

Av Malin Langøy Aarbø

| 14. desember, 2023
Nestleder Christine Thomassen i Creo registrerte i fjor at flere unge artister avlyste konserter og turneer fordi de slet psykisk. Foto: Sofus Greni

Nestleder Christine Thomassen i Creo registrerte i fjor at flere unge artister avlyste konserter og turneer fordi de slet psykisk.
Foto: Sofus Greni

Å skape musikk kan for mange ha en terapeutisk effekt. Samtidig er det mye man må lære seg å håndtere som utøvende musiker.

— Uriktige fremstillinger utfordret rettferdighetssansen min, og forventninger om at jeg skulle svare ut kommentarfeltet på natten stresset meg. I etterkant ser jeg at jeg hadde vært mer tjent med å ha en mer forberedt strategi.

Dette forteller nestleder i Creo, Christine Thomassen, om mediestormen knyttet til den såkalte pensjonsstreiken i musikkbransjen i 2021.

Musikere og artister har utpregede prestasjonsyrker, noe som kan være krevende. Parallelt med dette er det også andre utfordringer som følger med hverdagen deres: Stor konkurranse, usikre arbeidsforhold og offentlig eksponering er blant disse.

Her kommer noen tips til hvordan du kan forberede deg best mulig, når mediestormen er på sitt verste.

Et tveegget sverd

Nestlederen i Creo registrerte i fjor at flere unge artister avlyste konserter og turneer fordi de slet psykisk.

Dette er kanskje ikke så rart. Er du drevet av store ambisjoner og en lidenskap for det du driver med, er det fort gjort å brenne lyset i begge ender hvis du ikke er forsiktig, mener hun.

— På den ene siden gjør det meg veldig trist, fordi det er et bevis på at folk sliter. Samtidig er det godt å se at flere nå tør å begrunne avlysningen i det som er de faktiske forholdene, sier Thomassen, og legger til:

— Å skulle markedsføre seg selv som et «produkt» kan til tider beskytte deg ved at du har noe å gjemme deg bak, men det kan likevel bli veldig slitsomt hvis avstanden blir for stor mellom den du faktisk er, og den du forsøker å fremstille deg som.

Uriktige fremstillinger utfordret rettferdighetssansen min, og forventninger om at jeg skulle svare ut kommentarfeltet på natten stresset meg.
Christine Thomassen

Psykologspesialist Sindre Kvithyld Aasli ved Psykologvirke AS har lenge jobbet med oppfølging av mennesker som opplever medieeksponering.

Han påpeker at mange artister har en stor kjærlighet for sin fanskare, men at det ikke er særilg bærekraftig om du presser din egen tilgjengelighet så langt at du blir utbrent i prosessen.

— Hva trenger du for å legge til rette for å fylle opp dine reservelagre? En del artister forteller at rommet for hvile blir skrenket inn. Plutselig er man «på frontstage» hele tiden. Det å finne dine frisoner, enten du er hjemme, på turné eller holder på med en plateinnspiling, er viktig, opplyser Aasli.

Samtidig opplever klientene hans at det er mindre rom for å gjøre feil, når alle følger med på hva de sier og gjør. Da er det ekstra viktig å sette grenser, mener han.

— Det vi kan glemme er at all form for tilbakemeldinger er stressende. Også de positive. Stress er stress, og kroppen klarer ikke skille mellom ulike typer. Dette er også noe som kan øke avstanden til personer som ikke lever et liv i offentligheten, da folk ser opp til deg og tenker at du lever det gode liv.

— Mennesker som i stor grad er medieeksponerte havner i en posisjon der deres ord veier tyngre, og man får en større makt. Det blir også vanskeligere for deg å møte nye mennesker på en likeverdig måte, fordi mange har meninger om deg fra før, enten på den gode eller den dårlige siden, forteller psykologspesialist Sindre Kvithyld Aasli Foto: Refel Abeid

— Mennesker som i stor grad er medieeksponerte havner i en posisjon der deres ord veier tyngre, og man får en større makt. Det blir også vanskeligere for deg å møte nye mennesker på en likeverdig måte, fordi mange har meninger om deg fra før, enten på den gode eller den dårlige siden, forteller psykologspesialist Sindre Kvithyld Aasli
Foto: Refel Abeid

Oppsøk støtte blant folk du stoler på

Aasli oppfordrer flere til å ha et bevisst forhold til hva man velger å gå ut med av private detaljer i offentligheten.

Dette fordi man aldri vet hvordan historien vil lande - noe som setter musikere og artister i en sårbar situasjon.

— Vi har alle ulike deler, eller versjoner, av oss selv. En del av meg er hvordan jeg er helt privat. Det er noen ting ved meg bare jeg og mine nærmeste kjenner til. En annen versjon av meg selv er måten jeg er ute i det offentlige rom, hvordan jeg ønsker å presentere eller fremstille meg for andre. I tillegg er det ikke sikkert andre opplever meg slik jeg ønsker å bli oppfattet. Med andre ord er det ikke rart det kan bli komplisert for artister, som ofte deler noe privat og personlig med et stort publikum, sier psykologen, og utdyper:

— Vi mennesker har behov for privatliv. Vi trenger å føle at noen nære kjenner oss bedre enn alle andre. Hvis vi deler alt, finnes det ikke lenger et privatliv. I tillegg er det alltid sårbart å dele noe privat med et stort publikum fordi vi ikke kan vite hvordan det lander der ute hos folk. Hva vi ønsker å formidle, lander ikke alltid slik vi ønsker.

Har du opplevd at folk har delt for mye, og sliter med ringvirkningene i etterkant?

— I form av at de har angret seg etterpå? Ja, absolutt. Historier, og hvordan vi forholder oss til dem, endrer seg over tid, både hva vi tenker vi tidligere har tålt, og hatt godt av. Kanskje var det mye vanskeligere å dele denne historien, enn hva jeg anerkjente på daværende tidspunkt, forteller han, og avslutter:

— Alt som er vanskelig i livet blir lettere hvis du ikke bærer utfordringene alene. I en krise trenger vi alle å bli holdt, forstått og møtt uten fordømmelse. Det å finne noen som lytter uten å nødvendigvis komme med råd, er gull verdt.

Å lage musikk er terapeutisk, men å jobbe i musikkbransjen er stressende. Oppmerksomheten du får er betinget, og du er iboende usikker. Det er vanskelig å gi alt til en bransje som til slutt sannsynligvis vil kaste deg bort på et tidspunkt.
Tamsin Embleton

Også i internasjonalt farvann har flere organisasjoner og forskere begynt å sette fokus på psykisk helse i musikkbransjen det siste året.

Psykoterapeut Tamsin Embleton i London har selv over ti år i bransjen som booker av spillesteder, festivaler og arrangementer, og som artistmanager og turnéansvarlig.

I mars i år ga hun ut boken «Touring and Mental Health – The Music Industry Manual», som dekker ulike emner fra avhengighet, stress og traumer, til gruppedynamikk i band, vokalhelse og romantiske forhold. Målet er å hjelpe musikere og de som jobber i livebransjen med å håndtere vansker som kan oppstå på turné.

— Å lage musikk er terapeutisk, men å jobbe i musikkbransjen er stressende. Oppmerksomheten du får er betinget, og du er iboende usikker. Det er vanskelig å gi alt til en bransje som til slutt sannsynligvis vil kaste deg bort på et tidspunkt, sier Embleton til Musikkontoret.

— Vi ser stadig flere tilfeller av folk som brenner ut, sliter på veien og kansellerer show. Dette kan være fordi tapt inntjening fører til intensive turplaner som er utenfor kapasiteten til de som faktisk er på turne. Ambisjon og kapasitet er ikke det samme, forteller hun.

Tamsin Embleton driver en privat praksis, Music Industry Therapist Collective (MITC) i London, og spesialiserer seg på å jobbe med musikere og mennesker i musikkindustrien på alle stadier av karrieren sin. Foto: Privat

Tamsin Embleton driver en privat praksis, Music Industry Therapist Collective (MITC) i London, og spesialiserer seg på å jobbe med musikere og mennesker i musikkindustrien på alle stadier av karrieren sin.
Foto: Privat