— Det er ingen som tilbyr nyutdannede ingeniører en startlønn på 200.000

Selv mener Vinje at svaret avhenger av situasjonen, blant annet om du er innleid musiker eller offisielt bandmedlem.

— Hvis det eneste du får igjen for jobben er pengene du får betalt for å være der, og du har en utdannelse, så bør du legge deg på Creos minstesats med én gang. Rent prinsipielt, i alle fall. Har du en bachelorgrad i musikk, eller i noe annet for den saks skyld, har du kompetanse som er av verdi og som ikke bør gis bort gratis. Til eksempel er det ingen som tilbyr nyutdannede ingeniører en startlønn på 200.000, sier han.

— Det ville bare blitt ledd av, legger han til.

Minsker risikoen for usikkerhet

Vinjes reise med Sigrid tok slutt i 2019. Mangelen på skriftlige avtaler var den gang en viktig faktor for at han valgte å slutte som bandleder for den suksessfulle artisten.

Hvor tidlig tenker du at man bør ta kontraktsamtalen?

— Så tidlig som mulig, egentlig. For det blir ikke noe lettere jo lenger du venter. Det blir bare verre. Venter du lenge nok, blir det til slutt helt umulig. Det er i hvert fall min erfaring. I starten tenker man jo alltid at dette går fint, at disse folkene virker veldig proffe og ryddige. Det er ikke før du finner ut at ting kanskje ikke var helt som du trodde at du trenger kontrakten. Og er den ikke på plass da så har du null manøvreringsrom.

Han mener at det er best for alle parter å avtale skriftlig på forhånd. Slik vet alle hva de har å forholde seg til og man minsker risikoen for at det oppstår uenigheter i ettertid.

En kontrakt trenger ikke å være veldig komplisert. Og det er stort sett grunnleggende ting som bør på plass.

Han lister opp noen punkter: Hvor mye får du betalt for hver konsert? Hvem skal dekke reisekostnader? Hvem skal dekke kost og losji når du er på reise?

— Jobber du med en artist over tid, slik jeg har gjort, er det også relevant å få med hvem som kjøper inn instrumenter om du må ha noe spesifikt til giggen. Og turnerer du veldig mye, kan det være smart å avklare hvem som skal dekke reparasjon av instrumenter, for instrumenter blir ødelagt hele tiden.

Lettere jo eldre man blir

På spørsmål om han synes det er utfordrende å balansere rollene som næringsdrivende og kunstner, svarer han avkreftende.

— Egentlig ikke. Si at det kommer en person til dette studioet og vil at jeg skal produsere en låt. Hvis vi da har avtalt på forhånd hvor mye tid vi skal bruke og hvor mye det koster, så trenger jeg ikke å være CEO etterpå. Da kan jeg bare være kunstner.

Han legger til:

— Men det er jo det… Veien til å innse man faktisk må drive sin egen bedrift. Og skal man klare å leve av musikk så må man på et eller annet punkt innse at det også har et innslag av business.

— Det kan man jo på mange måter si jeg har lært the hard way, kommenterer han tørt.

Synes du det var vanskelig i starten?

— Kanskje vanskeligere. Ja, det tror jeg. Det er jo en prosess... Jeg tror uansett det er bra å ikke tenke at det er en kjip ting. Det blir fort vanskelig å ta på seg CEO-hatten hvis det blir personlig. Du må tenke at dette er business og ikke personlig. Du må si «dette er det jeg trenger for å gjøre jobben», og så er det opp til kunden å vurdere om du er verdt det eller ikke. Og så er det no hard feelings uansett hva de bestemmer seg for.

Vinje forteller om en lignende situasjon uken før intervjuet vårt.

En artist tok kontakt og lurte på om han ville være med i backingbandet sitt. Vinje tok en kaffe med artisten og senere samme uke svarte han det var interessant og listet opp hva han trengte for å gjøre jobben.

Svaret kom raskt tilbake: «Nei, sorry. Det går ikke».

— Okei, det er helt greit det. Klart det ville vært gøy å være med på, men det går også helt fint å ikke være med. Det er på en måte det som har blitt litt enklere med årene. Er man ung vil man jo bare ut, spille konserter og se verden, smiler han.

Du kan alltid si nei

Vinje har vært innom flere musikkutdanninger. Vi spør om det er noe mer han skulle ønske han hadde lært i løpet av disse årene, utover musikkteori og øving. Spesielt rundt det som ikke konkret handler om å være musiker.

— Absolutt! Mange ting. For det første, dette med at du faktisk må drive din egen bedrift. Det lærte vi absolutt nada om på Griegakademiet. Og at man ikke alltid bør takke ja til alle jobber man blir tilbudt.

Han mener at i en forhandlingssituasjon er det viktig å sørge for at man aldri havner i en posisjon hvor man ikke kan takke nei til en jobb.

— Når du ikke kan takke nei, det er da du er fucked. Det var den største feilen jeg gjorde med Sigrid. Jeg endte opp med å bli totalt økonomisk avhengig av dette ene prosjektet fordi det var så enormt tidkrevende. Hadde jeg ikke stilt meg selv i den posisjonen hadde jeg nok sluttet mye tidligere enn jeg gjorde.

— Også skulle jeg ønske at jeg lærte mer om å reflektere rundt eget virke, for mitt første møte med Kulturrådet var helt forferdelig. «Kunstnerisk intensjon. 5.000 ord. Værsågod». Det var en av hovedgrunnene til at jeg begynte å spille med artister. Det var en jobb hvor jeg bare kunne møte opp og spille istedenfor å måtte forholde meg til alle disse søknadsgreiene.

Han sier at han også kunne ønsket seg noe mer fokus på at det er veldig mange måter å livnære seg som musiker på - spesielt her til lands. Han peker på at det er mange alternative ruter for musikkutdannede her, sammenlignet med de fleste andre land.

— Jeg skulle kanskje ønske at noen satte seg ned og forklarte litt mer. Du kan jobbe i DKS-systemet og ha konserter for skolebarn. Du kan undervise. Du kan drive studio, du kan lage musikk for TV og film +++. I Norge er det tusen veier til Rom. Det kan være dritgøy å spille med en stor artist å få turnere og spille på festivaler men baserer man hele virket sitt kun på den ene artisten så har du et problem når du en dag våkner opp og innser at du hater jobben din.

Ikke så komplisert med AS

Økt profesjonalisering i bransjen er noe som opptar Vinje. Han mener flere burde tatt steget fra å drive enkeltpersonforetak til aksjeselskap og mer ordnede former.

— Det er ikke så forbanna komplisert å ha et aksjeselskap. Det er i stor grad en myte. Det er likere å ha et ENK enn folk tror: Du fører inntekter og utgifter. Det er det samme. Den største forskjellen er at du, dersom du skal ha penger ut, må betale det ut som lønn. Du kan ikke bare bruke de når de kommer på konto. Jeg føler ofte at det blir overdrevet hvor komplisert og byråkratisk det er å ha et AS. Det står liksom overalt at det er så vanskelig. Du må ha regnskapsfører, men det trenger heller ikke å koste så mye. Jeg tenker at det er 100% verdt det.

NB: Musikkontoret har vært i kontakt med Sigrids managementselskap, Made, som ikke ønsker å kommentere denne saken ytterligere.