— Frem til det øyeblikket i livet var jeg ikke klar over at hjertet mitt var i stand til å slå så fort mens kroppen var i ro

Da jeg sto alene i andre etasje i bussen vår og pakket sekken i mørket ble lydene helt tydelige. «What!? Hvor kommer de lydene fra?». Jeg satte fingra i ørene for å dobbeltsjekke. Jeg repeterte bevegelsene igjen. Og igjen. «Faen, faen, faen!».

Angst og fortvilelse

Jeg elsker å løpe i skogen med hunden min, Solan. Det gir meg en primalsk følelse når jeg pusher kroppens fysiske grenser, spesielt i naturen, og selskapet jeg finner i den store goldenretrieveren min adder til den følelsen. Nå var alt det ødelagt.

Krisemaksimeringa, angsten og fortvilelsen satte inn. En million tanker var passasjerer på stresstoget som dundra gjennom hjernen min, mens jeg fortsatt sto alene i bussen. Etter noen øyeblikk begynte jeg å bevege meg ut og ned den bratte busstrappa. Jeg kunne kjenne at knærne var stivere i enn vanlig. «Jeg begynner å bli gammel», tenkte jeg. Jeg var 26, snart 27 år gammel… «Må jeg leve med pipinga til jeg dør? Jeg må ha bedøvelse!» Jeg tenkte at det kanskje ville bli bedre ved å gjøre meg selv nummen. Ja, for det kunne jo være et stressignal, og hvorfor ikke unnslippe ved å bli eksternt stimulert, ikke sant? Jeg prøvde. Det feilet. Det ble bare verre.

Etter en stund var bussen endelig i bevegelse på vei til neste by. Jeg skrudde aircondition på full guffe i bunken min for å drukne ut ulydene. Resultatet sendte psyken min rett ned til den syvende sirkelen av helvete - ulydene fulgte lydstyrken på luftanlegget! De kunne ikke druknes ut.

For meg handler helse i stor grad om aksept over sakenes tilstand. For å lære mer kontaktet jeg Sørlandet Sykehus i Arendal, da jeg kom hjem fra turneen. Der fikk jeg god hjelp, og utredning for hørselstap. Jeg begynte å lese meg opp på temaet, og fant med tiden egne mestringsteknikker jeg fortsatt benytter meg av. Jeg bruker alltid øreplugger med dB-demping på konserter, og jeg har aldri in ears-propper skrudd på særlig høyt.

Det å redusere eksponering for kraftige lyder hjelper veldig, i kombinasjon med å ha en eller annen lydkilde på når jeg skal sove om natten. Jeg kjenner musikerkollegaer med tinnitus som ikke trenger noen form for distraksjon eller maskering, men det hjelper meg veldig i et psykisk helse-perspektiv, å bevare en illusjon om at jeg gjør noe.