min lesetid

Platekontrakt - hva bør du vite før du signerer?

Platekontrakter kan se svært ulike ut, og hva de innebærer varierer fra artist til artist. Her får du en oversikt over de vanligste kontraktstypene og sentrale punkter du må forstå før du inngår avtale med et plateselskap.

Av Tore Østby, Maren Skaskiewicz, Leif Haaland og Marte Gravem Isaksen i samarbeid med Gramart og FONO

Sist oppdatert: 03. desember, 2025

Intro

Å signere platekontrakt er et av de mest omfattende valgene du tar som artist. Kontrakten regulerer hvem som eier masteropptakene, hvem som kan publisere musikken, hvordan inntekter fordeles, og hvilket ansvar plateselskapet tar i produksjon, markedsføring og distribusjon.

Det finnes mange typer kontrakter – fra tradisjonelle innspillingsavtaler til lisensavtaler, distribusjonsavtaler og ulike hybridmodeller. Derfor er det avgjørende å forstå hvilke rettigheter du gir fra deg, hva du får igjen, og hvor balansen mellom partenes innsats og økonomi ligger.

Vi anbefaler alltid å få bistand fra advokat før du signerer større avtaler.

Tore foto Eva Rose — Tore Østby er seniorrådgiver i GramArt.
Foto: Eva Rose

Maren Skaskiewicz er advokatfullmektig i GramArt – organisasjonen som representerer næringsdrivende artister og musikere innen populærmusikken. Foto: Eva Rose — Maren Skaskiewicz er advokatfullmektig i GramArt – organisasjonen som representerer næringsdrivende artister og musikere innen populærmusikken.
Foto: Eva Rose

Hva er en platekontrakt?

En platekontrakt er en avtale mellom plateselskap og artist, eller mellom to selskap. Formålet er at artisten får hjelp til å gi ut og markedsføre musikk, mot at plateselskapet får en andel av salget.

Den tradisjonelle platekontrakten, der selskapet finansierer, tilrettelegger og eier rettighetene til innspillingen, kalles ofte artist- eller innspillingsavtale.

I tilfeller der plateselskapet ikke eier rettighetene til innspillingen, kan man inngå en lisensavtale. Da «leier» selskapet retten til å gi ut og utnytte innspillingen i en begrenset tidsperiode. Man kan også inngå distribusjonsavtale.

Det finnes også avtaler der partene deler kostnader, inntekter og eierskap på ulike måter – såkalte hybridavtaler. Det viktigste er å finne en rimelig balanse som gagner begge parter.

Denne guiden handler om artist- og lisensavtaler.

Ulike typer platekontrakter

Det finnes flere måter å samarbeide med et plateselskap på. De vanligste er artistavtalen og lisensavtalen, som skiller seg fra hverandre når det gjelder hvem som eier masterrettighetene, hvem som finansierer innspillingen og hvordan inntektene fordeles.

Her får du en oversikt over hva som kjennetegner hver av dem.

I en artistavtale – også kalt innspillingsavtale – inngår artist og plateselskap et forpliktende samarbeid for en viss periode eller for bestemte utgivelser.
Artisten overdrar rettigheter til blant annet eksemplarfremstilling, spredning og salg av innspillingene til plateselskapet. Overdragelsen er ofte verdensomspennende, noe som betyr at selskapet kan gi ut innspillingen i hele verden. Målet er at selskapet skal utnytte innspillingene kommersielt.
I en artistavtale er det selskapet som finansierer innspillingen og kostnader til promotering, markedsføring og distribusjon. Som hovedregel er det derfor plateselskapet som eier masterrettighetene – altså rettighetene til selve lydopptaket.
I en lisensavtale er det artisten (eller artistens eget selskap) som har finansiert innspillingen og som dermed eier masterrettighetene.
En lisensavtale betyr at artisten leier bort avgrensede rettigheter til innspillingen til et plateselskap for en bestemt tidsperiode, ofte kalt lisensperioden.
Omfang
Omfanget av rettigheter artisten gir plateselskapet varierer.
Man kan for eksempel avtale at selskapet kun får utnytte innspillingen på bestemte formater, eller at avtalen kun gjelder i visse land.
Plateselskapets rolle
Plateselskapet som lisensierer innspillingen gjør i praksis samme jobb som et selskap som eier masteren: utgivelse, promotering, markedsføring og oppfølging. Det er vanlig at selskapet har enerett til å utnytte innspillingen i lisensperioden.
Avtaleperiode
I en lisensavtale forvalter plateselskapet de avtalte rettighetene i en fastsatt tidsperiode. Når perioden utløper, går rettighetene tilbake til artisten uten nye avtaler.
Royalties
Artisten dekker selv kostnadene til innspilling og miksing, og leverer ferdig master og artwork til selskapet. Til gjengjeld mottar artisten normalt høyere royaltysatser enn i en artistavtale.
Hvor høy satsen blir, avhenger av en rekke faktorer – blant annet selskapets kostnader og individuelle forhandlinger.
Det er uansett viktig å se hele avtalen i sammenheng, ikke bare prosentsatsen.

Vanlige punkter i en platekontrakt

Her går vi gjennom de vanligste punktene i en platekontrakt – både i artistavtaler og lisensavtaler. Formuleringene kan variere, men temaene under går igjen i de fleste kontrakter.

Plateselskapet får normalt enerett til å gi ut artistens innspillinger i en bestemt periode.
I artistavtaler kan eneretten gjelde alle innspillinger artisten gjør – også i andre prosjekter. I lisensavtaler er eneretten som regel begrenset til det konkrete prosjektet (solo eller band), slik at artisten står friere til å gi ut musikk andre steder.
Noen avtaler gjelder kun i bestemte territorier (for eksempel Europa eller Norden).
Dette er vanligere i lisensavtaler enn i artistavtaler.
Det kan lønne seg å sjekke hvilke distributører og samarbeidspartnere plateselskapet har i ulike land før man inngår en avtale – det gir et realistisk bilde av selskapets mulighet til å jobbe internasjonalt.
Avtalens varighet deles ofte i avtaleperiode og utnyttelsesperiode:
- Avtaleperiode: hvor lenge artisten er bundet til plateselskapet.
- Utnyttelsesperiode: hvor lenge selskapet kan selge og utnytte innspillingen.
I artistavtaler varer utnyttelsesperioden ofte hele den lovbestemte vernetiden. Etter åndsverkloven varer produsentens og utøvernes enerett i 70 år fra året innspillingen først ble utgitt.
I lisensavtaler leier artisten ut rettighetene til selskapet for en tidsbegrenset periode. Lengden av lisensperioden varierer og må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Selskapet kan være forpliktet til å gjøre innspillingen tilgjengelig på digitale plattformer og eventuelt i fysiske formater. Det er vanlig å avtale frister for utgivelse – både i hjemmemarkedet og internasjonalt.
Avtaler regulerer ofte hva som skjer dersom selskapet ikke oppfyller utgivelsesplikten.
Typisk:
- Lisensavtale: artisten får tilbake rettighetene i land der det ikke er utgitt innen fristen.
- Artistavtale: artisten kan søke tredjepartsutgivelse eller kjøpe ut rettighetene mot å dekke innspillingskostnader.
Plateselskapet har ofte rett til å lisensiere innspillingen til andre aktører eller overføre rettigheter.
Disse rettighetene kan begrenses i avtalen og krever ofte artistens samtykke.
Mange platekontrakter gir selskapet rett til å forlenge avtalen for fremtidige utgivelser.
Viktige punkter:
- Opsjon er normalt ensidig – selskapet trenger ikke artistens samtykke.
- Den må iverksettes skriftlig innen en avtalt frist.
- Opsjoner kan være knyttet til bestemte resultater (f.eks. avspillinger eller salgstall).
- Noen avtaler har matching option, hvor selskapet kan matche tilbud fra andre selskaper for å beholde artisten.
For artisten kan opsjoner være både en mulighet og en binding, så det er viktig å vurdere helheten i samarbeidet.
Plateselskapet er normalt ansvarlig for markedsføring. Avtalen beskriver ofte at selskapet skal iverksette tiltak «i samsvar med god bransjepraksis», men dette bør konkretiseres.
Det er lurt å:
- spesifisere promo- og markedsføringsforpliktelsene
- bli enige om strategi og budsjett
- avklare om noen kostnader skal belastes artistens inntekter
- sikre artistens godkjenning dersom promotiltak involverer sponsorer eller tredjepart
- avklare rettigheter og eierskap til musikkvideoer og SoMe-innhold hvis selskapet bidrar økonomisk
Artisten forplikter seg ofte også til å delta i promoaktiviteter (med kost og losji dekket).
Artisten bør eie sitt eget varemerke, logo og domener. Avtalen bør regulere hvordan disse kan brukes av plateselskapet, og at kontrollen skal tilbakeføres til artisten etter avtaleperioden.
Dersom selskapet oppretter mailinglister eller sosiale medier knyttet til artisten, bør disse tilfalle artisten ved avtalens slutt.
I artistavtaler dekker plateselskapet vanligvis innspillingskostnader og kostnader knyttet til trykk, distribusjon, markedsføring og administrasjon.
I lisensavtaler dekker artisten selv innspillingen og får ofte en annen økonomisk modell, som f.eks. break-even-avtaler, der kostnader til tredjepart trekkes fra inntektene før overskudd deles (ofte 50/50).
Dersom kostnader skal belastes artistens royalty, må de:
- være godt spesifiserte
- være dokumenterbare tredjepartskostnader
- være godkjent av artisten på forhånd
Endringer i innspillingen, bruk av musikken i reklame eller andre sammenhenger (inkludert synkronisering) skal normalt godkjennes av artisten.
Det er viktig at partene diskuterer ulike scenarioer på forhånd, slik at avtalen gjenspeiler artistens profil, image og grenser.
Når en av partene bryter sine forpliktelser kalles dette mislighold. En platekontrakt skal ha bestemmelser om hvordan slik situasjoner skal håndteres. Vanlig praksis er at den krenkede parten gir skriftlig beskjed om misligholdet, og at den andre parten får en frist til å rette det. Dersom misligholdet ikke rettes innen fristen, kan avtalen heves.
Dersom artisten hever avtalen, regulerer kontrakten ofte om – og hvordan – rettighetene til innspillingene tilbakeføres eller overføres til artisten.
Både artist og plateselskap kan kreve erstatning dersom den andre parten misligholder avtalen, forutsatt at bruddet ikke skyldes forhold utenfor partenes kontroll (f.eks. sykdom, streik eller force majeure). Erstatning kan omfatte økonomisk tap og renter etter forsinkelsesrenteloven.
Tvister bør forsøkes løst i minnelighet gjennom dialog eller megling. Dersom partene ikke blir enige, skal saken normalt behandles av ordinære domstoler. I utenlandske avtaler vil det ofte fremgå hvilket lands lov og jurisdiksjon som gjelder.

Royalty

Plateselskapet tjener hovedsakelig penger på strømming og fysisk salg, og en del av dette utbetales til artist som royalty. Royalty er altså artistens andel av inntektene fra de avtalte innspillingene.

Det er samtidig viktig å følge med på hvilke andre inntekter selskapet skal ha etter avtalen.

Royalty fastsettes som regel som en prosentsats av selskapets inntekter fra de avtalte innspillingene, men kan også være fastpris per solgt fysisk eksemplar. Det avgjørende er hvilket beregningsgrunnlag som brukes – for eksempel prosent av utfakturerte inntekter eller en fastsatt distributørpris. Avtalen bør tydelig angi hva som motregnes før royalty beregnes, inkludert eventuelle reduksjoner knyttet til territorier, priskategorier eller aktiviteter.
Hva artisten faktisk ender opp med av royalty avhenger i stor grad av om man får betalt fra første solgte eksemplar, etter fradrag av kostnader, eller etter en definert break-even. Eventuelle fradrag må forhåndsdefineres, være dokumenterbare kostnader til tredjepart, og stå oppført i avregningene.
Royaltysatser varierer mye og må vurderes i lys av selskapets innsats og investeringer. Det er vanlig med høyere sats for strømming enn for fysisk salg, og lisensavtaler har ofte betydelig høyere satser enn artistavtaler. Andre inntekter – som synkronisering, viderelisensiering eller katalogbaserte utbetalinger – deles normalt 50/50.
Det er mange faktorer som påvirker den endelige royaltyen, og en helhetsvurdering kan være kompleks. Det anbefales ofte å innhente ekstern kompetanse.
Selskaper kan ofte selge fysiske produkter med rabatt, noe som igjen kan redusere artistens royalty.
Slike rabatter kan begrenses i tid eller størrelse, for eksempel at rabatt over 30 % krever godkjenning av artist. Artister får også ofte anledning til å kjøpe egne fysiske eksemplarer til rabattert pris for videresalg.
Forskudd er en forhåndsutbetaling på royalty og skal motregnes inntekter under avtalen. Det bør presiseres at forskuddet kun tilbakebetales gjennom royalty, ikke ved direkte tilbakebetaling, med unntak av tilfeller der artisten misligholder avtalen og ikke leverer avtalte innspillinger.
Forskuddsnivået avhenger av partenes forhandlingsposisjon. Utbetaling skjer vanligvis ved levering av innspilling eller når plateselskapet utøver opsjon. Det kan også avtales bonus-forskudd ved bestemte resultater, som et visst antall strømminger.
Recoupment betyr tilbakebetaling av forskudd og eventuelle kostnader som motregnes royalty.
Tilbakebetaling skjer normalt kun via royaltyinntekter. Hvis kontrakten omfatter flere innspillinger, brukes ofte felles regnskap («cross-collateral»), der underskudd på én utgivelse reduserer overskudd fra en annen.
Plateselskapet skal levere jevnlige avregningsoppgaver og utbetalinger, vanligvis halvårlig. Avregningen må være tilstrekkelig detaljert til å kontrollere inntekter, fradrag og bruk. Dokumenterte kostnader og avtalte reduksjoner skal stå oppført. Det blir stadig vanligere at artisten får tilgang til real-time brukerdata fra selskapets eller tredjeparts systemer.
Ved kildeskatt i utlandet skal selskapet søke å sikre skattefradrag i Norge, og fradraget skal avregnes videre til artist. I artistavtaler betaler selskapet normalt studioprodusent og andre berettigede; i lisensavtaler kan dette avtales.
Artist bør ha rett til å kontrollere avregning og regnskap. Kostnaden bæres ofte av artisten, mens selskapet dekker eventuelle avvik som avdekkes.
Gramo utbetaler produsentandel til mastereier og utøverandel til medvirkende musikere. I artistavtaler tilfaller produsentandelen normalt selskapet; i lisensavtaler er det artisten/lisensgiveren som har denne retten. Avtalen kan likevel spesifisere at hele eller deler av produsentandelen tilfaller selskapet i avtaleperioden.
Tilskuddsmidler fra offentlige ordninger skal brukes i tråd med formålet, og dette bør reguleres i avtalen.

Hvem kan hjelpe meg?

Det finnes ulike kontraktsmaler hos organisasjoner og selskaper. Noen omtaler disse som «standardkontrakter», men alle kontrakter kan forhandles.

Vi anbefaler alltid at avtaler leses av jurist eller andre med kompetanse på artistkontrakter. GramArt tilbyr gratis juridisk rådgivning til sine medlemmer og kan også bistå med å tilpasse enkeltavtaler.

Oppsummering

Platekontrakter varierer, men handler alltid om hvordan innspillinger finansieres, eies og utnyttes.
Ulike kontraktstyper – som artistavtale og lisensavtale – regulerer hvem som eier masteren og hvordan rettigheter forvaltes.
Vanlige kontraktspunkter omfatter enerett, geografiske begrensninger, avtalens varighet, kostnader, promo, godkjennelser, opsjoner og mislighold.
Royaltybestemmelser, forskudd, recoupment, avregninger og rettigheter til Gramo-utbetalinger må forstås i lys av avtalens helhet.
Juridisk bistand anbefales, og GramArt kan hjelpe med vurdering og tilpasning av kontrakter.

Gi oss tilbakemelding!

Dersom du oppdager feil, har kommentarer eller innspill, hører vi mer enn gjerne fra deg!

hei@musikkontoret.no

Forbehold

Vi jobber hardt for å levere innhold som til en hver tid er oppdatert og riktig. Det kan likevel hende at artikler på Musikkontoret.no inneholder feil og mangler.

I slike tilfeller står ikke Musikkontoret ansvarlig for eventuelle utfordringer eller problemer dette måtte forårsake.