Kunstnerskap og personlig identitet:
— Uansett hva folk tenker eller sier om meg, så vet jo jeg at jeg er låtskriver og musiker
Av Tonje Halbjørhus
|
Live Miranda Solberg er kjent under artistnavnet Louien. Her står hun på scenen under festivalen Loaded i Oslo, sommeren 2023.
Foto: Tord Litleskare
Som låtskriver og artist legger man gjerne sjela si i det man skaper og formidler. Hvordan kan man da skille mellom personlig identitet og arbeid, sånn at kunstnerskapet ikke tar over hele livet?
Live Miranda Solberg (39) ga ut debutalbumet «None of My Words» under artistnavnet Louien i 2019. Siden den gang har hun laget flere plater, blitt Spellemann-nominert og spilt på blant annet Øyafestivalen. Hun spiller også i americana-bandet Silver Lining, og hun jobber i barnehage.
Hun har funnet et ankerpunkt i seg selv som gjør at hun står stødig i flere ulike roller i livet.
— Noen ganger føler jeg meg ikke som artist i det hele tatt, og tenker at jeg ikke er en låtskriver engang. Hvis det har gått lang tid mellom prosjekter, kan jeg føle meg som en person som ikke driver med det.
Trenger ikke være i kunsten hele tiden
Live mener det er produktivt å ta pauser fra musikken iblant, og forklarer hvor viktig det er med hvile fra å skape og prestere. Etter mange år i bransjen har hun erfart hvordan alt henger sammen.
— Det er de nedeperiodene som gjør at jeg fungerer bra når jeg skrur på igjen. Kreativitet kommer jo også ut av den fasen hvor jeg ikke føler at jeg har noe jeg skulle ha sagt, for eksempel.
I disse periodene fokuserer hun gjerne på helt andre ting. Deltidsstillingen i barnehagen tar hun på største alvor.
— Jeg er ikke en musiker som bare går på jobb for å tjene meg noen penger. Jeg går ordentlig inn i jobben og prøver å gjøre den så godt jeg kan.
Tidligere kunne Live bli redd for at hun hadde mistet evnen til å skape musikk dersom kreativiteten ikke var konstant til stede. Nå derimot, er hun så trygg i sin egen identitet at hun ikke har behov for å være i kunsten hele tiden.
— Det er veldig mange i barnehagen hvor jeg jobber nå som ikke aner hvem jeg er eller hva jeg holder på med. Jeg har på en måte et helt liv utenom som ingen der kjenner til. Men nå skremmer ikke det meg lenger. Det eksisterer jo helt fint det, uten at noen andre vet om det. Uansett hva folk tenker eller sier om meg, så vet jo jeg at jeg er låtskriver og musiker.
Ikke tro at man er en person som tåler alt
I denne bransjen er det uunngåelig å møte på motgang og avslag. De aller fleste vil i perioder kjenne på følelsen av å mislykkes, uavhengig av hvor kjent eller suksessfull man er. Live forklarer at når man er ung og i startfasen av en karriere, ser man gjerne for seg hvordan det skal bli.
Man kjenner ikke bransjen ordentlig, og den er også i stadig endring.
— Akkurat nå er det veldig, veldig vanskelig å leve av musikk uansett hvor bra man gjør det. Det er derfor jeg har måttet gå dypere inn i hva det vil si for meg å være musiker, og akseptere premissene. Også fordi jeg har valgt meg en sjanger som er smal og som ikke tjener meg så mye penger – og som kanskje heller aldri kommer til å gjøre det. Jeg sier ikke at man ikke skal prøve å bryte med disse premissene, men jeg tror det er viktig å forstå at det man har valgt seg her i livet er så vanskelig. Og at det også er en slags sorgprosess man må igjennom.
Hun legger til at å stå i motgang og tørre å kjenne på de destruktive følelsene er helt elementært for å styrke selvfølelsen.
— Det gjelder i livet generelt også. Hvis du bare skal tenke positivt hele tiden så går det jo på tverke. Jeg tror spesielt hvis man er en sensitiv person med et rikt følelsesliv – som jeg har, og som jeg tror mange kreative mennesker har – at hvis man ikke tillater seg å føle på de tingene som kommer opp så blir man utbrent. Det har i alle fall jeg erfart. Så for meg handler det om å tørre å stå i de følelsene som er ubehagelige, som det dessverre er ganske mange av. Men da går det fortere over også, og så kommer man seg videre fra det. Men ikke tro at man er en person som tåler alt.
Live beskriver et liv i musikkbransjen som et liv fylt med kontraster, lite rutine og store emosjonelle og relasjonelle utfordringer.
— Det er et liv som river og sliter litt i deg, og det kan være ganske utmattende.
Samtidig er det nettopp det at man må leve ganske autentisk som hun opplever som noe av det mest tiltrekkende med dette yrket.
— Det å få hard hud handler ikke om å stenge av og toge gjennom, det handler om å ta innover seg at livet er sånn som det er. Det er da man får rom for det kreative også. Hvis man stenger av så blir man jo heller bare nummen.
Å stå stødig i seg selv, også i perioder der musikken får ta mindre plass, har blitt avgjørende for hvordan Live Miranda Solberg lever med kunstnerskapet sitt.
Foto: Julia Marie Naglestad
Verdt noe også uten musikken
Å føle seg verdifull som person kan ta bort noe av det tyngste presset man kanskje legger på egne skuldre. For Live har det vært hard jobbing å komme dit hun er i dag, hvor hun har en god selvfølelse og en ro rundt hvem hun er.
— Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tror at jeg hadde et behov for å bli sett og hørt som artist og låtskriver. Og så ble jeg det, og da knyttet jeg musikerrollen veldig tett opp mot egen identitet. Etter hvert så forsto jeg at jeg er verdt noe også uten musikken. Hadde jeg bare lagt fra meg gitaren og aldri skrevet noe igjen, så hadde ikke det hatt noe å si for hvem jeg er eller min verdi som person. Det er veldig godt å ha med seg inn i en sånn hverdag. For hvis ikke så føler jeg at bitterheten står og banker på døra hele tiden.
I denne bransjen er det hele tiden noe å strekke seg etter. The sky is the limit, og da kan du alltid gjøre ting bedre, uansett hvor bra det går. Jo lenger man kommer, jo lenger vil man.
— Men for meg har det vært viktig å ta noen steg tilbake og tenke at det kommer til å bli bra uansett. Tenk å bare ha laget et album, liksom! Tenk så jævlig kult det er!
Å gi seg selv anerkjennelse for hva man faktisk har fått til i livet, mener hun er kjempeviktig.
— Og hvis man har det bedre med seg selv nå enn for ti år siden, så er også det noe man har fått til. Og jeg føler at det å være artist har hjulpet meg med å få det bedre, nettopp fordi jeg har måttet stå i det. Du slipper ikke så billig unna, liksom. Du må jobbe litt med deg sjæl.
Avvisning trigger smertereaksjoner i hjernen
Psykolog Inger-Johanne Borch Rove har god kjennskap til underholdningsbransjen. Hun forklarer at vi mennesker har et dypt biologisk behov for bekreftelse fra andre, og at ved avvisning trigges smertereaksjoner i hjernen som aktiverer stressresponser.
— Det kan utløse følelser som angst, sinne, tristhet og skam, og det kan påvirke selvfølelsen vår, særlig hvis man har tidligere opplevelser med avvisning som har skapt en frykt for å ikke være god nok.
Utøvere som ofte opplever at deres verdi som menneske er nært forbundet med deres utøvelse eller prestasjoner, kan være ekstra sårbare for avvisning. Man kan føle at man er mislykket, ikke har tilstrekkelig talent eller ikke burde satse på musikken likevel – selv om det kan være mange andre grunner til at man får et avslag.
— Som psykolog opplever jeg å møte noen av de aller modigste menneskene blant oss, som fortsetter å bruke seg selv for å skape og formidle til tross for at de alltid risikerer at det de gjør blir vurdert og anmeldt negativt av andre og i offentligheten.
For å styrke selvfølelsen og utvikle en robusthet nettopp for å takle avslagene som vil komme, tror Inger-Johanne at mye handler om å finne balansen mellom hvem du er og hva du gjør.
— Artister og låtskrivere har ofte stor drivkraft og arbeidskapasitet, men også høye indre krav og forventninger. Dette kan gå utover tid til selvivaretakelse, relasjoner og situasjoner som ikke handler om prestasjon. Å oppleve at man har en verdi helt uavhengig av hvordan det gikk i studio eller på konserten, styrker selvfølelsen og kan gjøre oss mer motstandsdyktige mot både press og stress.
Videre forklarer hun hvordan tanke- og reaksjonsmønstre kan ha mye å si for hvor robust man er.
— Dette kan handle om hvordan man tenker om og tolker de påkjenningene man opplever. Har man en tendens til å bruke en såkalt pessimistisk eller optimistisk forklaringsstil? Forsøker man å forstå, akseptere og håndtere følelsene som dukker opp, eller vil man helst skyve dem unna? Grubler man mye over fortiden og bekymrer seg for fremtiden, kan dette skape indre uro og ta bort fokuset fra det man mestrer her og nå. Da kan man kanskje ha nytte av noen konkrete mentale verktøy og teknikker for å utfordre og endre tankemønstre.
Til tross for hardt arbeid og tøffe mentale kamper, ville Live aldri byttet ut dette livet med noe enklere.
— Hvis det er dette man brenner for så bør man gjøre det, føler jeg. Uansett hvor slitsomt det er, fordi det gir så mye. Det føler jeg helt på ekte, avslutter Live.
Relatert innhold
— De siste årene har mange blitt nervøse for de første tretti sekundene
— Ikke bare en server, men et hjem
Hvordan starte og drive et plateselskap over tid
Å starte et plateselskap handler like mye om strategi og miljø som om musikkutgivelser. Her deler vi ti års erfaringer fra Mutual Intentions – om formål, økonomi, utgivelser...