Innsiktsarbeid (2024-2025): Muligheter og barrierer for samarbeid mellom eiendom, kommune og musikknæring

Vi spurte om midlertidige lokaler. Svarene handlet om noe annet

Av Trond Moe-Larsen

| 17. november, 2026
I samarbeid med

MI-RAP

Skjermbilde 2026 11 06 kl 13 38 41

Musikkmiljøene trenger plass i byen, eiendomsutviklerne vil ha levende byrom, og kommunen vil ha begge deler. Hvorfor finner de ikke sammen? Musikkontoret MØST, i samarbeid med Halogen, gjennomførte rundt 30 intervjuer for å finne ut av det. Her det vi lærte.

Oslo vokser. Der det før var lagerbygg og bakgårder, blir det leiligheter og kontorer. Øvingslokaler, studioer og små scener forsvinner én etter én. Folk i bransjen snakker om «musikerflukt» og frykter «boligørkener» uten byliv. Samtidig står andre bygg tomme i årevis mens de venter på regulering, finansiering eller riving.

Det ser ut som et åpenbart match: musikkmiljøer som trenger plass, og eiere med lokaler som står ubrukt. Derfor startet vi med dette spørsmålet:

Hvordan kan eiendomsbransjen og musikkbransjen finne sammen og skape grobunn for et levende musikkmiljø i Oslo?

Slik jobbet vi

Eksempel Salience Model

Eksempel på en Salience Model. Et verktøy vi brukte i kartleggingen av intervjuobjekter

Whiteboard syntese

Whiteboard syntese på Halogens kontor. Foto: Einar Lukerstuen

IMG 0714 2

Deltakerne dannet allianser rundt konkrete scenarioer på workshopen 30. april 2025. Foto: Einar Lukerstuen

Kart med post it

Innsiktskart med innspill fra workshop

Samtalen flyttet seg

Fra desember 2024 til mai 2025 jobbet Musikkontoret MØST sammen med tjenestedesignbyrået Halogen for å forstå hva som skjer når musikk, eiendom og kommune skal samarbeide.  Vi snakket med ulike aktører innenfor eiendomsbransjen, kommunen og musikknæringen, og vi startet samtalene med utgangspunkt i midlertidighet, og barrierer og muligheter knyttet til det. 

Svarene vi fikk gjorde at samtalene fort dreide seg mot ulike tidsperspektiver og verdi.

Gang på gang kom samtalene tilbake til de samme spørsmålene. Hvem er vi for hverandre? Hva trenger vi fra de andre? Hva kan vi egentlig gi dem? Og hvorfor er det så vanskelig å få øye på?

Barrierene handler også mye om at aktørene ikke kjenner hverandre, ikke forstår hverandres behov og ikke har prosesser som passer sammen. 

— «Verdiskaping skjer i enkeltbygg, men gir verdi på områdenivå.» —
– Fra intervju med en av eiendomsutviklerne

Innsiktskartet: Hvem trenger hva?

Innsiktskartet trekker ut essensen av det vi lærte i samtalene på én side. Det viser de tre aktørgruppene, hva hver av dem trenger (verdibehov) og hva de kan bidra med (verdibidrag). 

Innsiktskart Halogen MØST

Verdibehov og verdibidrag

Dette er utdrag fra innsiktskartet
Trenger Kan bidra med
Musikknæringen Areal og kvadratmeter · Forutsigbarhet og frihet · Politisk støtte · Reell medvirkning i utviklingsprosesser Byliv, mangfold og kreativitet · Verdi utover det økonomiske · Sosial infrastruktur som styrker identitet, trygghet og livskvalitet
Eiendomsutviklerne Tydelige businesscaser · Stabil og forutsigbar bruk · Lydtilpasning · Positiv effekt på nærområdet · Regulatorisk fleksibilitet · Godt omdømme Kvadratmeter og fornyelse · Kapital · Tilrettelegging for byliv · Innsats for attraktive og trygge områder
Kommunen Tydelige prosjekter som passer saksbehandlingen · Måloppnåelse i samfunnsdelen av kommuneplanen · Bærekraftig byliv og sosial infrastruktur · Samarbeid om midlertidig og fleksibel bruk Kan åpne arealer · Kan støtte kreativ virksomhet · Nøkkelrolle i å løfte byliv og kulturelt mangfold

Aktørene

Fem ting vi lærte

1. Vi er utilgjengelige for hverandre Mange i eiendomsbransjen vil samarbeide mer med musikkbransjen. Politikerne vil ha et levende kulturliv. Og musikkbransjen trenger rom. Likevel kjenner aktørene hverandre for dårlig. Når de først møtes, er det ofte tilfeldig og avhengig av enkeltpersoner, og det finnes ingen fast møteplass. For musikkmiljøene kan også veien inn i politikken være ukjent.

— «Flere av oss forstår at det er verdifullt for oss, men få kjenner miljøene eller hvordan man kommer i kontakt.» —
– Eiendomsutvikler
— «Vi visste ikke hva et skriftlig innspill til familie- og kulturkomiteen var for noe, for sju måneder siden.» —
– Musikkprodusent

2. Verdien må vises, ikke bare sies Alle anerkjenner at musikk skaper verdi i byutviklingen, men ingen vet helt hvordan den skal måles. Verdi er ikke bare kroner per kvadratmeter. Det er også byliv, identitet og innflytelse. Det finnes for få eksempler og ingen oppskrift. Løsningen er å vise det i praksis, gjennom avgrensede testprosjekter der verdien blir synlig for alle. Og musikkmiljøene må selv bli flinkere til å vise hva de bidrar med.

— «Musikkaktører må evne å sette seg selv inn i en næringskjede.» —
– Fra intervjuene

3. Fellesskap gir handlingsrom.  Aktørene er svært ulike i makt, penger, tid og organisering. En musiker eller et lite selskap alene har lite å forhandle med. Et musikkfellesskap, eller et samarbeid rundt et helt område, har mer. En by trenger dessuten steder der musikk blir produsert, ikke bare steder der den blir konsumert. Næringsklynger kan være én vei dit.  

4. Vi lever på ulike klokker. En uavhengig musiker planlegger noen få år fram i tid. En politisk rådgiver tenker i valgperioder. En langsiktig byutvikler tenker i tiår. Når tidshorisontene er så ulike, er det ikke rart at aktørene snakker forbi hverandre. Midlertidige prosjekter kan bygge bro, særlig hvis de ses som trinn mot et felles mål og en vei fra midlertidig til permanent aktivitet. Utfordringen er at testing og justering kan føles som det motsatte av den forutsigbarheten både utviklere og kommune ønsker seg.  

5. Det levende frykter det formelle, og omvendt.  Det som er kunstnerisk og i stadig endring, møter regler og systemer som blir stadig strengere. Målkrav, fragmenterte etater, streng lovtolkning og lav kapasitet gjør det krevende for kommunen å møte musikkmiljøene der de er. Og frykten går begge veier.  

— «Holdningen er: Slipp ikke kulturen inn, du blir aldri kvitt dem!» —
– Politiker

Barrierer: Dette står i veien

Muliggjørere: dette kan hjelpe

Om Spaces & Places

Spaces & Places er en pilot i EU-prosjektet MI-RAP (Interreg Baltic Sea Region, 2023–2026), ledet av Musikkontoret MØST i samarbeid med tjenestedesignbyrået Halogen. Piloten ble medfinansiert av Oslo kommune. Innsiktsarbeidet besto av rundt 30 intervjuer og samtaler fra januar til mars 2025, og en workshop 30. april 2025. 

Les mer om MI-RAP ↗
MI RAP Logo Standard large 1