Musikken trenger flere steder å skapes

Musikk skapes ikke bare på scenen. Den trenger øvingsrom, studioer, produksjonslokaler, kontorer og lager. Likevel er mange av lokalene som brukes av den profesjonelle musikkbransjen i dag dyre, midlertidige eller usikre.

Musikkaktører deler lokaler, inngår korte leieavtaler og flytter inn i bygg som senere skal utvikles til andre formål. Samtidig faller profesjonelle aktører ofte mellom ordningene for kultur og næring når de trenger penger til å etablere eller utvikle lokaler.

Nå har de sju regionale musikkontorene levert et felles innspill til arbeidet med en ny kulturarenastrategi. Her er noen av forslagene.

Gi musikken plass i planene

Et av hovedproblemene er at mye av musikklivet er vanskelig å få øye på når kommuner planlegger hvordan byer og tettsteder skal utvikles.

Et øvingsfellesskap kan holde til i et gammelt industribygg, en konsertscene kan være registrert som serveringssted og et studio som næringslokale. Resultatet er at deler av musikklivet ikke nødvendigvis blir fanget opp i statistikk og planlegging.

Musikkontorene foreslår derfor blant annet en egen kategori for kulturanlegg og kulturproduksjon i plan- og bygningsloven. Kommunene bør også kartlegge hvilken kulturaktivitet som allerede finnes i et område før større utviklingsprosjekter vedtas.

I tillegg foreslås egne nærings- eller virksomhetskoder for musikk, slik at det blir lettere å finne og dokumentere hvor musikkvirksomhetene faktisk er.

Ta i bruk byggene som allerede finnes

Det står tomme bygg og lokaler i norske byer samtidig som musikere, produsenter og andre aktører mangler steder å jobbe.

Musikkontorene mener derfor at flere kommunale og statlige bygg bør kunne tas i bruk til musikkformål, og at det bør utredes hvordan slike lokaler kan tilbys kulturnæringsaktører til kostpris. Midlertidig bruk bør også kunne være starten på noe mer langsiktig når et miljø fungerer.

Det foreslås også å se på modeller som kan gjøre det mulig for kulturaktører å sikre lokaler over lengre tid, framfor å være avhengige av stadig nye leieforhold. Innspillet peker blant annet på internasjonale modeller der eiendom sikres til kulturformål, og på muligheten for å bruke eksisterende låne- og garantiordninger for næringslivet.

Det finnes allerede flere eksempler på hvordan langsiktige avtaler og samarbeid kan gi musikklivet bedre tilgang på lokaler. I innspillet trekkes blant annet Oslo Lydproduksjon, Musikkbyen Trondheim, USF Verftet i Bergen, Tou i Stavanger og Munken i Arendal fram som eksempler på ulike modeller for organisering, finansiering og samarbeid.

Noen må koble folk sammen

Det finnes allerede musikere som trenger lokaler, eiere med ledige bygg og kommuner som ønsker mer kulturaktivitet. Likevel finner de ikke alltid hverandre.

Derfor foreslår Musikkontorene å teste en norsk «kulturlos». Modellen finnes allerede i svenske byer som Stockholm, Göteborg og Malmö, der en kommunal funksjon kobler kulturliv, eiendomsbesittere og ulike deler av kommunen.

En kulturlos kan blant annet hjelpe kulturaktører med å finne lokaler og inngå leieavtaler, koble eiere med aktuelle leietakere og bidra når kulturmiljøer står i fare for å bli presset ut. Musikkontorene foreslår en pilot i minst én norsk storby.

Totalt inneholder innspillet elleve forslag til tiltak. Blant dem er også nye grep rundt moms og kulturlokaler, bedre kunnskap om musikkens verdi i byutvikling og sterkere kobling mellom kulturpolitikken og virkemidlene for næringsutvikling.

Hele innspillet til kulturarenastrategien kan leses her.