Trevarefabrikken i Henningsvær:
— Det er helt essensielt at vi brukes av de lokale
Av Pia Sterud-Brownlee
|
Trevarefabrikken er i dag en godt besøkt kultur- og fritidsarena, som tilbyr konserter, utstillinger, kunstnerresidenser og festival i sommerhalvåret i de gamle renoverte lokalene.
Foto: Andrea Gjestvang
Hvordan kan kulturarrangører som Trevarefabrikken samarbeide med lokalsamfunnet og samtidig trekke internasjonale gjester til bygda?
Trevarefabrikken har i de siste årene etablert seg som en godt besøkt kultur- og fritidsarena i en gammel fabrikk i Henningsvær.
Vi var interesserte i å finne ut hvordan de som kulturscene og festivalarrangør har funnet sin plass i bygda, og hvordan dette kan kombineres med internasjonale ambisjoner.
Martin Hjelle, medgründer i Trevarefabrikken, deler sine tanker.
Ikke statisk i størrelse
Tilbake på 40-tallet ble grunnsteinen lagt til det som i dag er Trevarefabrikken. Etter at den gamle fabrikken ble tilfeldig gjenoppdaget av fire bergensere på klatreferie i 2014, har den tidligere snekker- og levertranfabrikken gjennomgått en bemerkelsesverdig transformasjon.
Martin forteller at fabrikken i dag er en av aktørene som er med på å opprettholde og utvikle Henningsvær, hvor de bidrar til arbeidsplasser og møteplasser for lokale og tilreisende.
— Vi er med på å vise at det går an å ha et fullverdig liv på bygda. Man må ikke bo i Bergen, Oslo, Stavanger, eller store byer for å trives selv om man er litt urban. Vi kommer opprinnelig fra urbane miljøer hele gjengen, men har funnet en god balanse mellom det urbane i det rurale.
Etter overtakelsen av den gamle fabrikken, var det å etablere en god relasjon med kommunen og de lokale spesielt viktig.
— Vi ville si «hei» og presentere oss selv. Og det tror jeg, når vi ser tilbake på det, var en viktig årsak til at kommunen ble fort kjent med oss, visste hvem vi var og stolte på oss.
I tillegg til tett samarbeid med kommunen forteller Martin at samarbeidet med de andre lokale næringsaktørene har vært med på å gjøre Trevarefabrikken til det det er i dag.
— Vi prøver jo å trekke i samme retning og bruke hverandre der det er naturlig, for man vet jo at det som gagner én, sannsynligvis gagner alle.
Har du tips til andre kulturarrangører for å forbedre samarbeidet med lokale næringsaktører?
— Jeg tenker det å gå i dialog med lokalt kulturliv, eller lokalt næringsliv for kulturaktører, og finne ut: Hva ønsker vi, og hva tror vi at lokalsamfunnet trenger?
Han legger til:
— Alt må ikke være på plass fra dag èn. Man kan også utvikle seg som en kulturinstitusjon over tid med tanke på hvordan, rett og slett markedet er, eller samfunnet rundt, eller etterspørsel. At det ikke er så statisk i størrelse.
Martin Hjelle er medgründer og salgs- og markedssjef ved Trevarefabrikken.
Foto: Christine Dancke
God dialog
I planleggingen av Trevarefest, den årlige festivalen på sommerhalvåret, ble dialogen med innbyggerforeningen og de lokale det aller viktigste.
— Med Trevarefest har det vært mye skriverier i pressen. Da har det vært viktig å ta kontakt med innbyggerforeningen og si: «Hei! Dette var ikke vi klar over. Hva er utfordringen her, og hvordan kan vi løse det?» Istedenfor at vi snakker med hverandre via lokalavisen.
I dialogen kom det blant annet frem at telting i hagene til lokalbefolkningen var en utfordring under festivalen. Én av løsningene ble å leie inn lokale som ekstra vakthold i bytte mot festivalpass - med suksess.
Den tre dager lange festivalen rommer alt fra dansbar musikk og kultur- til utendørsopplevelser. Ifølge Martin er festivalen en kulminasjon av den perfekte sommeren i nord på Trevarefabrikken.
— Det skal være gledens stemning og folk skal ha det bra i fantastiske omgivelser.
Trevarefabrikken har siden 2017 avholdt sin årlige sommerfestival, Trevarefest.
Foto: Elin Fröderberg
Ønsker å ha drift hele året
Selv om Lofoten har blitt et populært reisemål for ferieturister om sommeren, ønsker Trevarefabrikken å tilby et helhetlig kulturtilbud året gjennom.
I dag har de fasiliteter som hotellrom, kafé, restaurant, yogastudio og sauna. Samtidig har de også et helårlig kulturtilbud med konserter, DJs, quizkvelder, karaoke og kunstnerresidenser.
— Én ting er at man på sommeren kan ha flere konserter og ting som skjer fordi det er flere tilreisende, men vi ønsker jo å være helårsåpent, fordi vi vil bo her hele året og ha drift hele året og arrangerer således også ting utenom hovedsesongen selv om det kanskje ikke alltid er økonomisk bærekraftig.
Martin forteller at de forsøker å tilrettelegge tilbudet til sesongene og at de har prøvd og feilet. De opplever for eksempel at kvelder med lokalhistorie treffer på helårsbasis.
— Det er helt essensielt at vi brukes av de lokale. Så da prøver vi å gjøre ting som vi tidligere har sett at de lokale setter pris på.
Han legger til:
— I høysesong på sommeren så kan vi booke litt mer indie-acts, fordi det er mye folk her. Mens på vinteren og sånn som nå og på høsten, så booker vi mer kjente navn.
Trevarefabrikken tilbyr også kunstnerresidenser utenfor høysesongen som har bidratt til at de har mulighet til å vise frem andre kunstformer. Samtidskunstner Ragnhild Nes hadde en slik kunstnerresidens i 2021 som resulterte i en utstilling i de samme lokalene i etterkant. Musiker Sondre Lerche skrev også sitt prisbelønte album, «Avatars of Love» her vinteren 2022.
— Det er med på å skape oppmerksomhet rundt det kunstneriske prosjektet, men også for vår del som jo er en god synergieffekt. At vi blir en destinasjon folk kan komme til for å skrive musikk, bok eller male. Det har fungert veldig bra.
Ved siden av de ulike kulturtilbudene har Trevarefabrikken en helårsåpen bar, restaurant og kafé.
Foto: Elin Fröderberg
Et eksisterende samfunn
Martin forteller at til tross for at Trevarefabrikken har fått rykte på seg for å tiltrekke et hipt publikum, er kjernepublikummet i dag fra hele verden og mellom 25 og 45 år. Selv om Trevarefabrikken har internasjonale ambisjoner, mener Martin at det ikke er store forskjeller i hvordan de markedsfører til de ulike publikumsgruppene.
Hvilken tilnærming vil du anbefale andre som har lyst til å utvikle lignende festivaler og kulturinstitusjoner?
— Det beste er vel å bo i lokalsamfunnet, og på den måten finne ut hva lokalsamfunnet ønsker og trenger. I tillegg til hva man eventuelt savner selv fra byen, som konserter og mer kultur for vår del. Og så tenkte vi at om vi savner det, så er det kanskje flere som savner det. Men det er jo ikke gitt at det er sånn overalt. Man må samhandle litt, også må man stole på egen magefølelse.
På spørsmålet om hvordan Trevarefabrikken forhindrer at de kun er en destinasjon, men at de også kan bidra på fast basis svarer Martin:
— Vi har jo kommet inn i et eksisterende, levende samfunn hvor det bor folk hele året. Det har nok en mye å si.
Han legger til:
— Jeg vet jo ikke, men jeg ser for meg at hvis du hadde bygget Trevarefabrikken langt uti gokk, hvor det ikke var noe eksisterende samfunn fra tidligere, så blir det maksimalt kun et reisemål. Vi er jo en destinasjon i et samfunn hvor det allerede er noe, og hvor det bor folk.
