Kulturrom lanserer håndbok om kultur i eksisterende bygg
Av Tord Litleskare
|
Nora Dyrvik, forfatteren av håndboka, er arkitekt og svært engasjert prosjektrådgiver i Kulturrom innen kultur og stedsutvikling, der hun utvikler verktøy og veiledning for etablering av kulturlokaler i eksisterende bygg.
Foto: Ali Iversen Yassin
Hvordan kan gamle bygg få nytt liv som kulturlokaler? Kulturrom gir i 2026 ut en håndbok som skal hjelpe kulturaktører å navigere i regelverk, prosesser og tekniske krav.
Mange aktører som vil ta i bruk eksisterende bygg møter tidlig på komplekse begreper og en jungel av regler. Håndboken er utviklet for å samle erfaringer fra ulike prosjekter, og gjøre det enklere for nye initiativer å lykkes uten å starte fra scratch.
Behovet er stort, for kulturfeltet er i stor grad avhengig av å ta i bruk eksisterende bygg, mens nybygg sjelden er aktuelt.
— Vi håper at denne håndboken kan inspirere flere til å igangsette transformasjonsprosjekter som skaper gode møteplasser i lokalsamfunn – og til å utforske nye måter å samarbeide på, sier daglig leder i Kulturrom, Karen Sofie Sørensen.
Hun legger til:
— En holdningsendring i byggebransjen, med fokus på gjenbruk fremfor nybygg, kombinert med en kommuneøkonomi i knestående, legger til rette for strukturelle endringer i hvordan vi utvikler og forvalter vår felles bygningsmasse. Dette skaper et momentum som kulturaktører kan og bør utnytte. Men for å lykkes i praksis, trengs deling av kompetanse, brobygging på tvers av sektorer og utforsking av nye samarbeidsmodeller.
Eksempler fra praksis
Håndboken trekker frem flere ombyggingsprosjekter fra hele landet. Disse viser hvordan alt fra fabrikker til svømmehaller kan transformeres til levende kulturlokaler.
Den tidligere smør- og kjøttfabrikken Bergen Kjøtt er i dag et kulturproduksjonshus med 110 leietakere, to scener og over 160 arrangementer i året.
Foto: Nayara Leite
Den gamle svømmehallen i Bodø er blitt til Svømmehallen Scene, en moderne konsertscene og produksjonshus med plass til 1.500 publikummere. Bildet er fra før ombyggingen.
Foto: Martin Losvik
En tidligere rørleggerforretning i Lillehammer bygges nå om til Kulturhjerte, et kreativt kraftsenter for ungdom som skal stå ferdig høsten 2025. Her er Kulturrom på besøk.
Foto: Kulturrom
Tre nøkkelbegreper du må forstå:
-
Når et bygg tas i bruk til noe annet enn det er godkjent for, må det søkes om bruksendring. For kulturfeltet betyr det ofte at en fabrikk, butikk eller svømmehall må få nytt formål før det kan bli scene eller øvingsrom.
Søknaden krever tegninger, planløsninger og formell behandling hos kommunen.
-
Alle søknader om bruksendring utløser tekniske krav etter byggteknisk forskrift TEK17. For kulturprosjekter handler dette blant annet om brannsikkerhet, universell utforming, ventilasjon og akustikk.
For eldre bygg kan det bety store investeringer, fordi forskriften i utgangspunktet er laget for nybygg.
-
Siden 2023 har kommunene hatt mulighet til å gi unntak fra enkelte tekniske krav når eldre bygg tas i bruk på nytt. Så lenge helse og sikkerhet ivaretas, kan dette gjøre det mulig å realisere prosjekter som ellers ville blitt for dyre eller krevende.
Unntak kan være avgjørende for at kulturaktører får tilgang til lokaler.
Hva skjer videre?
Den kommende håndboken samler erfaringer, eksempler og konkrete råd. Målet er å gi kulturfeltet et praktisk verktøy – både for å forstå prosessene og for å gå i dialog med kommuner, eiere og fagfolk.
Hele håndboken lanseres tidlig i 2026, og blir tilgjengelig både fysisk og på Kulturroms nettsider. Et utdrag kan allerede nå lastes ned her.
Kulturrom
Kulturrom er tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Kulturrom skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet.
Relatert innhold
— Vi måtte klare å rendyrke et konsept som kan skaleres etter publikumsinteressen
— Det er vanligvis bedre lyd i rom her i Norge, noe som jeg ser på som en del av demokratiet
