Bruk av musikk i spill:
En komplisert og uavklart problemstilling
Av Ingrid Lovise Anvik Hellenes
|
Det finnes egne satser for bruk av musikk i spill, men slik det moderne spillmarkedet fungerer, krever det smidigere og justerbare løsninger.
Foto: Florian Olivo / Unsplash
Musikk er et svært viktig element i spill. Hvor sentral musikken er varierer, men den spiller ofte en avgjørende rolle for spillopplevelsen.
Den utstrakte og varierte bruken av musikk i spill betyr store muligheter for komponister, produsenter og artister. Hvordan bruken av musikken skal betales for og hvordan opphavsrettene skal forvaltes, er per nå en komplisert og uavklart problemstilling.
Denne uklarheten hindrer i dag flere mulige samarbeid.
Game Audio in Norway (GAIN) er en relativt ung fagforening for spillkomponister. Den sikter på å være et organ for bransjen som adresserer problemer og fremmer medlemmenes interesser. Allerede har GAIN fått god kontakt med flere bransjeorganer, og håper nå på et tettere samarbeid med TONO.
Et slikt samarbeid tror de at vil kunne tilrettelegge bedre for nye muligheter for norsk musikk i spill.
— Saken er veldig komplisert, og vi har ikke noen konkret løsning enda. Nå er vi i startgropa med å jobbe med dette, men anbefaler å kontakte både TONO og spillutviklerne tidlig i prosjektet for å starte samtalene om betaling og rettigheter rundt bruk av musikk i spill, sier Theo Nogueira i GAIN til Musikkontoret.
Han legger til:
— 29. og 30. september skal vi holde vår egen konferanse. Det kan være et interessant sted hvis en har lyst til å begynne å komponere musikk til spill.
Krever smidige løsninger
Måten vi oppdager ny musikk på har endret seg i takt med den lynraske teknologiske utviklingen. Det har blitt vanlig å oppdage ny musikk gjennom for eksempel i filmer, serier og spill. Akkurat som distribusjon av musikk generelt, har utviklingen fra fysisk salg til strømming og abonnementer gått raskere enn de juridiske kontrollorganene har kunnet holde følge med.
TONO jobber for å sikre at komponister og låtskrivere får betalt når åndsverkene deres brukes. Det finnes egne satser for bruk av musikk i spill, men slik det moderne spillmarkedet fungerer, krever det smidigere og justerbare løsninger.
I TONO-systemet er alle verk like mye verdt. Det er antall utnyttelser, eller avspillinger, som bestemmer hvor mye en tjener på verket. Der spill skiller seg fra vanlig musikkavspillinger, serier og film, er det at hver spillopplevelse er unik. Det kan derfor være vanskelig å spore nøyaktig hvor mange ganger en lyd eller et verk er spilt av.
Dette er det mulig å finne gode løsninger på gjennom åpen dialog. Når det handler om opphavsrettigheter og bruk, er det alltid best å være tidlig ute med å avklare hvordan det bør gjøres - better safe than sorry.
Flere norske artister har fått musikken sin plassert i millionselgende spill. På soundtracket til fotballspillet «FIFA 22» kunne spillerne høre både girl in red (bildet) og Musti. Tidligere har blant annet Kygo, Aurora, Lemaitre og Fieh vært å finne på lydsporet til utgaver i spillserien.
Foto: Tord Litleskare
Aktuell sak
Bruk av musikk i spill er en aktuell sak. Senest under «Spillkonventet» som ble arrangert for tiende gang i slutten av juni møttes GAIN, TONO og Sony Music til en panelsamtale om tematikken.
Det ble raskt åpenbart at dette er et område hvor det hersker en del usikkerhet og mange ulike praksiser. God kommunikasjon og informasjon mellom aktørene vil være nøkkelfaktorer for suksess. Det er ingen tvil om at det er store muligheter for norske komponister på dette feltet, og det er velvilje og nysgjerrighet fra alle hold.
— TONO eies og styres av de som skriver musikk og sangtekster, og har som grunnidé å samle og forenkle lisensiering av musikkrettigheter. Det er viktig for TONO å sikre at de som lage musikk får en forholdsmessig del av økonomien der deres musikk er en del av økonomien som skapes. Blir et spill en økonomisk suksess, skal også den som laget musikken ha sin andel av dette, sier Willy Martinsen i TONO.
Han legger til:
— Vi har registrert at det er noen myter blant enkelte spillprodusenter, og at enkelte spillprodusenter derfor kvier seg for å søke TONO om lisens for sin musikkbruk. TONO ønsker at flere spillprodusenter tar kontakt med oss slik at vi kan vise dem hva vi kan bidra med av lisensiering for deres konkrete prosjekter. Når spillprodusenter vil bruke bestillingsmusikk skrevet av TONOs medlemmer vil vi gjøre det vi kan for å legge til rette for en god avtale som muliggjør prosjektet og sikrer en rimelig kompensasjon til låtskriverne.
Den utstrakte og varierte bruken av musikk i spill betyr mange muligheter for komponister, produsenter og artister. Ved å komponere for eller få musikken sin plassert i spill, kan norske komponister, produsenter og artister tjene penger på kunsten sin og eksponere seg for nye publikum
Mer kunnskap og dialog mellom de ulike aktørene er nødvendig for å finne smidige løsninger. Det er en positiv utvikling, men fremdeles en vei å gå.
Willy Martinsen er kommunikasjonsdirektør i Tono.
Foto: Sverre Chr. Jarild
Denne artikkelen er del av et redaksjonelt samarbeid med Ballade.
