— Som forlag ser vi på dette som en spennende mulighet for norske komponister og låtskrivere

Tiltaket har som mål å styrke norsk film- og TV-produksjon ved å sikre økt finansiering fra globale aktører. Ifølge NRK vil strømmetjenestene bidra med 150 til 200 millioner årlig fra 2026.

Med denne lovendringen reises spørsmål om hvilke nye muligheter som kan oppstå for norske artister og låtskrivere. Vil økt produksjon av norsk innhold på strømmetjenester føre til større etterspørsel etter norsk musikk, og dermed gi artister bedre sjanser for synkronisering av sine verk i film og TV?

Musikk nedprioriteres ofte

Thore Garberg er music supervisor gjennom Orange Blue Supervision. Han har de siste årene jobbet med blant annet «Kids in Crime» og «Requiem for Selina». Han definerer rollen sin som den som skal utvikle og gjennomføre regissøren eller serieskaperens visjon for musikken.

— Det kreative består i å finne låter som kan hjelpe fortelle historien med musikk. Det kan være musikk som speiler miljø, tidsperiode, karakterer eller tematikk og motiv som finnes i manus. Etter det starter prosessen med å finne rettighetshaverne, forhandle priser og sørge for å få signerte kontrakter med de rettighetene som trengs, forklarer han.

På hvilken måte tror du økte investeringer fra strømmetjenestene til norske produksjoner kan bidra til mer synk-aktivitet blant norske artister og låtskrivere?

— Jo flere norske produksjoner, desto større sjanser for norske artister og låtskrivere å få musikken sin plassert. Spesielt gjelder dette de som lager norskspråklig musikk der de internasjonale sjansene i utgangspunktet er reduserte. Men alt avhenger selvsagt av prosjektene, om de retter seg mot et internasjonalt publikum eller ikke.

Han tilføyer:

— Som utgangspunkt skulle man håpe at når det fortelles norske historier vil man også ta i bruk norsk musikkhistorie.

Garberg synes generelt det blir brukt for lite norsk kommersiell musikk i norske serie- og filmproduksjoner. Han tilskriver det begrensede budsjetter og som en følge av det blir musikken ofte nedprioritert.

— I TV-sammenheng gjør det at produsentene og kanalene bruker avtaler som gir de fri bruk av all kommersiell musikk innenfor Norden til en veldig lav pris. Når man får den «carte blanche»-tilgangen så ser man ofte at norsk musikk velges fra, og all musikk blir som regel byttet ut til boksmusikk hvis serien blir solgt til land utenfor Norden. Det er synd! Det er også min oppfattelse at vi i Norge har et veldig naturalistisk filmspråk som ofte er redde for å bruke musikk ikke-diegetisk, med mindre det er score. Det var derfor veldig forfriskende å jobbe på «Kids in Crime» som bryter alle slike vaner, og der Kenneth Karlstad ikke er redd for å bruke musikk for å bryte den fjerde veggen eller tilføye humor til noe som er veldig mørkt.

Perler fra norsk musikkhistorie

På «Kids in Crime» klarerte de rundt 40 låter per sesong, noe Thore Garberg beskriver som «ganske uvanlig» i norsk sammenheng.

— Forhåpentligvis vil de økte investeringene hjelpe bransjen med å dyrke frem filmskapere som har ambisjon om å bruke musikk i historiefortelling mer aktivt enn det som er vanlig i dag, sier Garberg.

Hva er du selv opptatt av når du skal velge ut låter til produksjonene du jobber med? Og har det vært viktig for deg å bruke norsk musikk når handlingen foregår i Norge?

— Det er først og fremst viktig å påpeke det ikke er jeg som velger låter. Det endelige valget ligger hos regissøren/serieskaperen hvis budsjettet tillater det. Jeg bidrar med ideer og kommer med forslag på låter som støtter historien som fortelles eller som jeg synes funker i sammenhengen. Jeg forsøker så godt det er mulig ikke å la min egen smak farge noe og holder alltid prosjektets beste høyest. I «Kids in Crime» begynte den musikalske paletten ut fra Kenneths ideer og smak. Ettersom deler av serien er inspirert av selvbiografiske hendelser så hadde Kenneth skrevet inn mye musikk som han hørte på i 2001. Det var mye trance og elektronisk, noe av det tysk, engelsk, italiensk, hollandsk men også mye norsk, ikke minst fra Sarpsborg, som Apoptygma Berzerk. De har bidratt med utrolig mye bra musikk i begge sesonger.

— Et godt eksempel på bra bruk av norsk musikk i «Requiem for Selina», som jeg ikke selv har vært involvert i, er når de bruker «Mom is Home» av A-Moe. Slike perler fra norsk musikkhistorie hadde vært gøy å vise omverdenen når serien reiser utenlands.

Produksjonsselskapene avgjør

Elisabeth Sjaastad er forbundsleder i Norsk filmforbund. Hun mener at lovendringen vil skape mer forutsigbarhet, men sier samtidig at det er for tidlig å spå hvordan de store strømmetjenestene vil forholde seg til det nye regelverket.

— Det er variasjoner blant de forskjellige strømmetjenestene. Noen har hatt og har en del produksjoner her, mens andre snuste på å begynne å bestille, men etter at «dramaboomen» er litt over, så har man ikke kommet helt i gang med det, forteller hun.

Strømmetjenester som Netflix, Max, Prime og SkyShowtime har i dag en stor markedsandel og tilstedeværelse i norske hjem.

Når disse nå skal investere mer i norskprodusert film, serier og dokumentarer er det likevel uavhengige norske produksjonsselskap som skal produsere innholdet.

— Fra vår side ønsker vi at norske bidragsytere stiller i alle roller - inkludert musikk. Men det er produksjonsselskapene som selv avgjør hva slags musikk de vil bruke, sier Sjaastad.