Kulturhus DIY, kunst og snekring

På Tangen i Stange kommune har musikerparet Guro Moe og Håvard Skaset etablert Børsen Kulturhus – et annerledes kulturhus der profesjonelle kunstnere står i sentrum. Etter mange år i Oslo tok de grep for å bygge en helt ny infrastruktur for lyd, produksjon og kunstnerisk arbeid på landsbygda.

Nå åpner de dørene offisielt, etter flere år med bygging, søknadsskriving, testing og eksperimentering.

Fra Oslo-frustrasjon til Tangen-visjon

I 15 år bodde paret i Oslo, på evig jakt etter stabile øvingsrom.

— Hver eneste gang vi hadde funnet et øvingsrom for en stakket stund, så kom det etterhvert brev om at man måtte ut. Det skulle bygges hotell, leiligheter, garasje og whatnot. Vi snakket ofte om at øvingsrom er det siste et lokale blir brukt som, før det jevnes med jorda og gjenoppstår som hotell.

Det kom til et punkt der de betalte mer for øvingslokale og lager, enn for leiligheten de bodde i.

Samtidig så de hvordan avtaleboka fyltes opp med turneer i Mexico, Japan, USA, og at de knapt skulle bruke verken leilighet eller øvingslokalet i Oslo i overskuelig framtid. Dermed besluttet de å si opp leien på øvingslokalet og forsøkte å stue alt inn på sin egen leilighet på 50 kvadratmeter: et lite plateselskaps lager, diverse backline og verdens største bass - en oktobass som rager nesten fire meter i høyden.

Så kom pandemien. Håvard og Guro satt i en leilighet fylt til randen med utstyr, og ingen steder å øve.

— Vi satte passeren på kartet og lette etter et sted innen en time fra Oslo. At vi endte på Tangen var en blanding av tilfeldigheter og strategi, forteller Håvard.

Tilfeldigheten var at noen hadde fått med seg at Guro eide verdens største bass, og kanskje trengte plass. Det gjorde at det plutselig tikket inn en SMS med et tilbud: På Tangen stod en eiendom med to bygg tomme som skulle fylles: det ene bygget regulert for bolig og det andre regulert for næring. Til sammen 850 kvadratmeter.

— Jeg var svært skeptisk. Vi hadde ikke engang malt leiligheten vi hadde bodd ti år i. Hvordan skulle vi gjøre dette til et levelig sted å bo og i tillegg lage det feteste musikkhuset som fantes? Og Fra 50 kvadratmeter til 850. Smak på det du.

Med påtrykk fra en situasjon med pandemi og uten plass til verken å bo eller jobbe, valgte de likevel å kjøpe eiendommen, og flyttet til Tangen i februar 2021.

En eiendom med historie – og potensial

Den gamle eiendommen bestod både av en sveitservilla og et tidligere menighetshus. Det ga rom for både bolig og næring, og gjorde det mulig å starte opp uten omfattende reguleringsprosesser.

De første månedene gikk med til å gjøre leiligheten beboelig. Først da de hadde flyttet inn, kunne paret begynne å rive, bygge og tilpasse hovedsalen til sine behov.

Med hjelp fra arkitekter, akustikere, lokale håndverkere og mye lokale metarialer ble bygget gradvis forvandlet. Akustikken ble justert til profesjonelle standarder, lydisolasjonen så solid at selv tog og tungtrafikk utenfor ikke slipper inn. Kontrollrommet står på spesialdemping som tar opp vibrasjoner.

De investerte også i bergvarme og vannbåren varme, noe som gir et energieffektivt system og et stabilt klima. Det er helt nødvendig for instrumenter som oktobass og flygel.

I dag fremstår huset som en kombinasjon av historisk karakter og moderne tekniske løsninger.

Fra utsiden ser det fremdeles ut som en del av Tangen, men innvendig finner du et lydisolerte og akustikktilpassede rom - blant annet en sal/preproduksjonslokale på 100 kvadratmeter, et lytterom/kontrollrom som kan brukes til monitormiks, kontorer, et bibliotek og bolig for både vertskap og gjester.

AS og forening = Børs og katedral?

Børsen Kulturhus er organisert som en frivillig forening med eget styre, som ifølge beskrivelsen hos Brønnøysundregistrene skal «legge til rette lokaler til musikkproduksjon, konserter, workshops og annen skapende aktivitet». Med andre ord er det foreningen som står for driften og innholdet.

— Kulturhusets inntekter kommer fra utleie av produksjonslokaler, konserter og workshops. Vi har takket nei til mye annen type utleie – det er viktig å være tro mot oppdraget.

Selve eiendommen eies av et aksjeselskap som Guro og Håvard står bak, og foreningen leier lokalet av aksjeselskapet.

— På den måten kan foreningen ha fokus på kunsten, mens selskapet tar risikoen, sier Håvard.

En ny type kulturhus – fleksibelt, kunstnerstyrt og internasjonalt

Mens mange kulturhus sliter med tunge bygg og høye driftskostnader, har Børsen valgt en helt annen strategi. Huset er lite, fleksibelt og kunstnerstyrt. Musikerne selv bestemmer hvordan rommene brukes, og hvor scenen plasseres fra prosjekt til prosjekt.

— Kommer det 30 publikummere, føles det bra. Er det 50, er det helt vilt – det er nesten ti prosent av bygda, forteller Håvard.

Nærhet mellom publikum og utøvere er en viktig del av konseptet. Det gjør opplevelsen mer intens og gir rommet en energi som store konsertsaler ikke kan tilby. Samtidig understreker paret at huset først og fremst er et sted for øving, innspilling og fordypning. Denne fleksibiliteten gir kunstnerisk frihet og lavere terskler for bruk.

Børsen er også det eneste residensstedet i Innlandet med fokus på musikk og lyd. Kunstnere fra hele verden kan bo og arbeide på Tangen, med full tilgang til produksjonsfasilitetene. Ordningen er sjangerfri, men stiller krav om nyskaping og kunstnerisk utvikling.

— Vi ønsker å gi kunstnere optimale forhold for å utvikle seg. Det kan være en gamechanger i en tid hvor trykket mot offentlige tilskuddsordninger er massivt, sier Guro.

Til nå har huset tatt imot alt fra rockeband fra Mexico til feministisk norsk svartmetall, samt danske og japanske samtidsmusikere. Bredden er stor, men fellesnevneren er ønsket om å utforske nye uttrykk. Residensene har gitt Børsen en internasjonal profil og brakt kunstnere til Innlandet som ellers aldri ville reist dit.

Samtidig knyttes bånd til lokalmiljøet – og gir bygda et progressivt tilskudd.

Offentlig støtte, dugnadstimer og harde prioriteringer

Ombyggingen av husene på Tangen har kostet over seks milioner kroner, en sum langt over det som var budsjettert i oppstarten av prosjektet.

— Vi forutså ikke den enorme inflasjonen og prisøkningen. Bare fra vi kjøpte til vi skulle begynne å bygge, hadde materialkostnadene økt med opptil 40 prosent, forteller Håvard

Paret forteller at en vesentlig del egenkapital har gått inn i prosjektet, og at de har mottatt støtte fra Kulturdirektoratet (ARENA – tilskuddsordning for bygg og infrastruktur), Kulturrom (akustisk forprosjekt, og bedre lokaler og lydforhold) og spillemidler Innlandet fylkeskommune (tilskudd til kulturarenaer i Innlandet) som utløste midler også fra Stange kommune.

De erfarte også at når noen først tror på prosjektet er det lettere å overbevise andre.

— Heldigvis fikk vi fort et tilslag fra Kulturdirektoratet. Det utløste interesse også fra andre tilskuddsordninger og gjorde at flere kom på banen, og med spillemidler fra Innlandet fylkeskommune kom også kommunen på banen med litt penger.

Etter en relativt god start med tilskudd, opplevde vi de en slags tørke, med avslag, tilskuddsummer lavere enn søknadssummer og – betingelser i tilskudd som medførte ekstra kostnader.

— Vi var overbeviste om at vi skulle få inn private midler til å bygge et universelt utformet inngangsparti. Det skjedde ikke. Men et av tilskuddene vi hadde fått krevde denne utformingen. Dette ble til slutt en vesentlig privat kostnad for oss selv, legger han til.

Hvor mange timer paret selv har lagt ned i arbeid har de ikke oversikt over, men det er mange og lange dager. I tillegg har de engasjert venner og kjente og rådført seg med et kobbel av fagfolk.

MVA til besvær

Med store investeringer, der de fleste tjenester og materialer faktureres med 25% merverdiavgift (MVA), blir momsen en betydelig faktor. Foreningen er ikke registert i MVA-registeret, og kan dermed ikke få fradrag for noe av momsen.

— For å søke spillemidler kreves det at vi betaler moms, og det står i tildelingsbrevet at dersom vi ikke betaler MVA får vi tilsvarende kutt i støtte.

Også i kommunikasjonen rundt moms har paret opplevd forvirring forteller Håvard:

— Det gjelder å være på vakt når du får pristilbud. Muntlig snakker man stort sett aldri om priser inklusiv MVA, og selv i skriftlige tilbud står det ofte eks mva, med bitteliten skrift. Hadde vi fått tilbake moms, hadde saken vært litt enklere. Men det gjør vi ikke.

Når bygget nå står klart kan de se flere års byggeprosess i bakspeilet. For to kunstnere, helt uten erfaring med reguleringsplaner, Tek17 eller snekkerarbeid har det vært en bratt læringskurve.

— Man må nesten være litt naiv for å starte et slikt prosjekt, reflekterer de.

For dem ble nøkkelen å tro på ideen, og samtidig omgi seg med mennesker de stolte på. Byggeprosessen var full av justeringer, improvisasjon og løpende prioriteringer. Hver eneste uke måtte de holde oversikt over utgifter og fremdrift, og de lærte raskt hvor viktig det var å hente inn erfaring og råd fra andre.

— Vi hadde daglig møter med byggmester for å holde oversikt på framdrift, bestilling av materialer, dører og alt det praktiske. Når det ble ekstra vanskelige avgjørelser, som oftest et spørsmål om kostnad opp mot nytte, ringte vi de beste og mest ærlige vi kjente. Her sparte vi nok hundretusener bare ved å snakke med svært renommerte bransjefolk.

Paret er også takknemlige for alt de har lært og alle som har hjulpet dem; alt fra dugnadshjelp og heiagjeng, dyktig lokale håndverkere, folk som har gitt råd og tips, og tilskuddsgivere som har trodd på prosjektet.

— Tilslaget fra Kulturrom var kanskje vår viktigste milepæl, blant annet fordi vi lærte mye gjennom å ha et akustisk forprosjekt. Det er et felt med mye fagkunnskap, og for oss var det viktig å bare å forstå at det er en vesentlig forskjell på lyddemping, lydisolasjon og akustisk utbedring, sier musikerparet.

En modell i bevegelse

Børsen Kulturhus er ikke bare et bygg, men en modell i stadig utvikling. Gjennom kombinasjonen av privat investering, offentlig støtte, foreningsdrift og kunstnerisk eierskap skal Guro og Håvard vise at det går an å tenke nytt om kulturhus.

I stedet for å kopiere tradisjonelle løsninger med store bygg og tunge budsjetter, viser de at det er mulig å skape et fleksibelt, økonomisk bærekraftig og kunstnerstyrt hus – på bygda.

Huset er både et laboratorium for kunstnerisk utvikling og et eksempel på en ny måte å organisere kulturproduksjon på. Det er et prosjekt som kan inspirere andre til å tenke utenfor de etablerte rammene.