— Det er viktig å være flink til å jobbe tett på andre folk, og kunne gi og ta

Musiker og komponist Andreas Utnem (51) begynte å spille og komponere revymusikk allerede i ungdomstida. Det ble hans inngang til scenemusikk.

I 1998 lagde han musikken til regissør Alexander Mørk-Eidem sin avgangsforestilling på teaterhøgskolen.

Den unisone klangen

Etter en stund med idéutvikling og komponering starter prøvene. Da pleier Andreas å være med så mye som mulig.

— Skuespill og sang er ganske kult! De fleste skuespillere hevder at de ikke kan synge. Jeg opplever ofte at det bare er tull, fordi sang er bare et litt annet uttrykk enn skuespill. Skuespillere kan være fantastiske sangere, og i alle fall fantastiske formidlere. Jeg har lært mye om musikk av å jobbe med skuespillere.

Men det kan også by på utfordringer.

— Noen har kanskje en skyhøy selvtillit, mens andre mangler det helt. Så der er det jo alle verdener. Korsang for skuespillere er veldig morsomt å jobbe med. Det er et eller annet med skuespillere som er vant til å stå og skinne på en scene. Og å gjøre dét og å synge i kor er to ganske forskjellige ting. Å blende inn mellom andre er veldig bra hvis en skuespiller får til, men det er noe av det vanskeligste. Så korsang for skuespillere er kanskje det jeg har brukt flest timer på. Å få dem til å være unisone i klangen.

En teaterproduksjon som Andreas husker spesielt godt, er Astrid Lindgrens historie om Brødrene Løvehjerte som ble satt opp på Nationaltheatret i 2002. Også her var Mørk-Eidem regissør, og musikken som Andreas komponerte spilte en stor og sentral rolle som gjorde inntrykk hos publikum.

Inspirasjonen fikk han av å lese boka, og på en reise til Hardanger, hvor kirsebæraktige blomsterdaler finnes overalt.

— Å få høre musikken sin spilt på den scenen, det var et kick! Det jeg fikk tilbakemelding på var at vi klarte å lage et eget univers. Musikken var mystisk og magisk sånn som «Brødrene Løvehjerte» er, den var også dramatisk og skummel, og den var trist. Det var hele paletten av utrolig store følelser som utspiller seg i den boka.

De musikalske elementene i et teaterstykke skal komplementere manuset, og det er en kunst å mestre samspillet.

— Musikk kan være utrolig forstyrrende og ødeleggende. Det kan drepe en tekst og forstyrre et bilde. Det er en balansegang, absolutt.

Allier deg med noen

For å lykkes i bransjen som teaterkomponist mener Andreas at det å alliere seg med noen som jobber på teater er det lureste man kan gjøre. Har man god kjemi og er trygge på å samarbeide med hverandre er sjansen størst for at resultatet blir gjennomført og solid.

— Og så tror jeg at de som har makta ofte er regissørene. Man kan sende demotaper til regissører med musikk som er veldig visuell. Men ha litt allianser. Det var i allefall viktig for meg. Det er så mange som driver med musikk. Egentlig altfor mange, og sikkert egentlig veldig mange som har lyst til å gjøre akkurat dette også. Det er viktig å være flink til å jobbe tett på andre folk, og kunne gi og ta, legger han til.

Det finnes flere retninger innenfor teatermusikk, som musikal, institusjonsteater eller friteater. Som teaterkomponist er det heller ikke uvanlig at man er en av de utøvende musikerne som spiller på forestillingene. Men det har Andreas slutta med.

— Jeg tror jeg ble litt ferdig med det og hadde mer lyst til å være musiker og gjøre egne ting. Og med små barn og en kone som er skuespiller var det ikke så praktisk om begge to skulle måtte jobbe kveld.

I tillegg til å komponere teatermusikk gir Andreas ut soloplater, er et av medlemmene i Gjermund Larsen Trio, og jobber som musikalsk leder i Tøyenkirka.

— Og så hadde jeg lyst til å skrive ting som andre spilte. Det ble viktig for meg. Så jeg tror det er derfor jeg ikke kommer til å være en del av scenemusikerne igjen.