— Det blir en liten OJKOS-familie
Av Tonje Halbjørhus
|
Medlemmene i OJKOS bytter på å ha den musikalske ledelsen for ensemblet og spille hverandres musikk.
Foto: Kolonihaven Studio
OJKOS er et musikkollektiv i Oslo bestående av fjorten medlemmer. Ensemblet er et samarbeid på tvers av Østnorsk jazzsenter, Nasjonal Jazzscene og medlemmene selv.
— Det var en gjeng unge musikere og komponister som kom til oss i Østnorsk jazzsenter i 2018 og fortalte at de ville starte et komponistkollektiv for musikere som ville skrive for stort jazzensemble. Tanken var at dette skulle være for folk i etableringsfasen, og at prosjektet skulle bidra til å gi utøvere og komponister mulighet til å utvikle seg videre etter fullendte musikkstudier, forteller Audun Ellingsen i Østnorsk jazzsenter.
Medlemmene rullerer på å ha den musikalske ledelsen for ensemblet, og bytter på å spille hverandres musikk. Omtrent én gang hver måned spiller de konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene.
— Vi syntes dette var en knakande god idé, og at det fylte et tomrom mellom vår satsing på unge talenter og våre profesjonelle ensembler. OJKOS har vist seg å være et svært vellykka og produktivt prosjekt. Medlemmene har til nå komponert og framført over 3000 minutter helt ny musikk, gitt ut ti album, fått svært gode kritikker, mottatt Jazzprisen for Årets verk 2023, og fått to Spellemann-nominasjoner.
En unik måte å organisere et band på
Medlemmene kan ha plassen sin i totalt fem år, og i 2023/24 ble det gjennomført et generasjonsskifte hvor nye musikere fikk plass i ensemblet.
— Til nå har OJKOS hatt 32 medlemmer fordelt på to generasjoner, og med gjester og vikarer har totalt 106 musikerere vært innom. Jeg tror at styrken til OJKOS ligger i den kollektive tankegangen, fokuset på prosjektet som en kunstnerisk utviklingsarena og ikke minst i det gode samarbeidet mellom Østnorsk jazzsenter, medlemmene i OJKOS, og Nasjonal jazzscene som bidrar med fast konsertserie og øvingslokale, sier Ellingsen.
OJKOS finansieres på ulike måter, som et spleiselag. Ca. 45% av inntektene kommer fra Norsk kulturfond, ca. 30% fra Østnorsk jazzsenter, ca. 20% fra konsertinntekter og ca. 5% fra diverse støtteordninger. Medlemmene får betalt Creos anbefalte minstesats for konserter, i tillegg til et honorar for musikken de komponerer.
At OJKOS har faste medlemmer i en perioode på fem år, gjør at OJKOS kan jobbe kontinuerlig med samspill og sound.
— Det er ikke sånn at vi starter på bar bakke selv om musikken er ny for hver konsert. Det å spille hverandre gode og bli trygge på hverandre, er en langvarig prosess, forklarer Jørgen Bjelkerud (24).
Han spiller trombone i bandet, og er i tillegg styreleder. Han spiller også i en rekke andre band, men han mener OJKOS skiller seg tydelig ut på måten bandet er organisert på. Med jevnlige konserter og øvinger får man som utøver en grad av forutsigbarhet.
— Alle andre band er jo helt sånn ad hoc-drevet ved at vi får booka en konsert eller en turné, og så må vi søke støtte for å få gjennomført det. Vi kan ha høy aktivitet ett halvår, og så nesten ingenting det neste. Mens i OJKOS vet man at man møtes hver måned, og at man har en viss fast inntekt.
Jørgen Bjelkerud spiller trombone i OJKOS og er i tillegg styreleder.
Foto: Hanne Nygaard
En «musiker-pool»
Ensemblet har ingen sjef eller kunstnerisk leder, her er det flat struktur og demokrati som gjelder. Men i hvert prosjekt er det komponisten som til syvende og sist har det siste ordet, noe som påvirker dynamikken positivt.
— Som i alle band kan man møte på utfordringer når man er på øving. Det kan være misforståelser eller kommunikasjonsproblemer. Og det er jo også veldig typisk at når det er mange kreative mennesker samla, så kan det være mange sterke personligheter og meninger. Jeg kjenner at jeg sjøl også må ha tålmodighet og huske på at vi alle er her for at musikken skal bli best mulig, sier Bjelkerud.
Komponisten skriver og arrangerer et ferdig verk, og deler ut noter til de andre utøverne i forkant av øvingene. Men det er rom for både improvisasjon og egne uttrykk.
— På den måten får alle eierskap til verket, og jeg tror det bidrar til at alle strekker seg litt lengre. Man kommer inn i ensemblet med veldig forskjellig bakgrunn, og da blir det også et stimulerende miljø hvor folk er bra på forskjellige ting. Noen er helt rå på det komponistfaglige, mens andre er kjempebra på impro. Det blir en musiker-pool med bra erfaringer man kan lære av. Det blir et læringsmiljø.
Spilleregler
Med så mange involverte i prosjektet må det være en viss struktur. Derfor er det utarbeida noen spilleregler for at alt skal gå ryddig for seg.
— Da jeg fikk plassen i ensemblet ble jeg tildelt en PDF med et «band-reglement». Første gang jeg leste det, tenkte jeg: Wow, det her er barneskoleklasse, ler Bjelkerud.
— Der står det helt sånne banale ting som å behandle hverandre bra, møte tidsnok og sånn. Men det kan jo være fint å bli minna på det.
For å skape god arbeids- og bandkultur har de gjort noen grep for å styrke samholdet. De spiser alltid lunsj sammen på øvinger og middag før konsert. Dessuten blir man automatisk godt kjent av å spille i band sammen.
— Jeg har veldig troa på at hvis man trives sosialt så spiller man også bedre musikk. Alle er på et sårbart punkt både når det gjelder å komme inn som ny i ensemblet, og at alle skal ta med sin musikk. For noen er det første gang de skriver musikk for et så stort ensemble. Det kan være veldig nervepirrende. Men fordi at alle går igjennom det samme, har jeg en følelse av at det er mye gjensidig respekt for hverandre også. Vi prøver å ta vare på hverandre.
For unge musikere som går rett fra en utdanningsinstitusjon til en ensom frilanstilværelse, kan det være uvurderlig å bli en del av et ensemble som OJKOS.
— Det er to ting jeg synes er kjempebra med å spille i OJKOS. Det ene er at rammene for hvert verk er de samme. Så man får se fjorten helt forskjellige løsninger på samme bestilling. Det kan være veldig inspirerende! Det andre er dette med å kjenne at man har et miljø. Det blir en liten OJKOS-familie.
Han mener det er rom for flere prosjekter og samarbeider av denne typen.
— Det burde finnes mange OJKOS i Norge, avslutter Bjelkerud.
Relatert innhold
Fire kvinner, ett selskap og mange hatter – slik bygger Bigboy sin egen vei i musikkbransjen
Hvordan bruke data for å vokse som artist?
Musikkbransjen er i stadig endring, og data spiller en viktig rolle i hvordan artister kan vokse og nå ut til sitt publikum.
Kunsten å lage et årshjul
Hva er et årshjul? Og hvordan kan det hjelpe deg med å lykkes med dine prosjekter?