— Når ting går bra, havner man fort i et hamsterhjul fordi man vil det skal fortsette å gå bra. Det er ikke alltid veldig kreativt.

Hvordan har hun fått det til? Hvilke tanker har hun om fornyelse, erfaring og bransje i endring? Og, hva har blitt løsningen når lommeboka har skrantet?

I dag har Bjørnov en håndfull pågående samarbeid; i skrivende stund er hun midt i en turné med Øystein Sunde, og i innspurten opp mot eget soloshow. Det har premiere 28. januar på Chat Noir, med tittelen Bjørnov tar det piano. Ennå nærmere i tid står hun også på den stjernespekkede plakaten til Norsk viseforums jubileumskonsert.

Mye har blitt til på veien

Gjennom karrieren har hun vært soloartist, komponist, kapellmester og arrangør for teater og TV, og i tillegg til Dollie de Luxes elleve utgivelser kan hun skimte med tre soloalbum, fem show, og fire bøker. Også må vi ikke glemme de mange andre samarbeidene, som med Bjørnovs ord er «litt mindre systematiske, men like kjære». Slik som samarbeidet med Kari Slaatsveen, eller med Kåre Conradi.

Selv mener hun at mye har blitt til på veien.

— I mitt liv kom det en sjanse da jeg var femten, og jeg hadde bare så vidt begynt på videregående, og «nei, kanskje jeg skal gjøre ferdig først og sånn», og «hadde det vært lurt?». Også tok vi den sjansen. Og de sjansene; du får aldri strukturert dem. Men jeg ville bli Benny Anderson, Benedicte Adrian og jeg ville bli ABBA, og de fleste har jo hatt et avspark via en artist de bare har elsket.

Organisatorisk godt plassert

Den gang ble Bjørnov signet av et plateselskap sammen med Benedicte Adrian, og gjennom det ble også management en del av deres apparat.

I dag er hun rigget med eget selskap og apparat.

— Rent organisatorisk er jeg veldig godt plassert, jeg driver et AS sammen med mannen min - så vi driver «meg». Også har jeg et management, også har jeg jo da gjennom det AS-et en styreleder, ja … fastlege. Masse sånne ting.

Da samarbeidet med tidligere management endte i retten, bestemte Bjørnov seg for at hun aldri skulle ha det igjen. Og som musiker, kapellmester og arrangør erfarte hun også at det kunne gå fint.

Som soloartist derimot, meldte behovet seg for en stødig manager. Nå har hun jobbet sammen Lisbeth Wiberg Olsen i 25 år.

— Jeg synes det er vanskelig som artist å selge seg selv, prise seg selv, alt det der. Som musiker, arrangør og repetitør, da er det satser og standarder, det kan du mye mer klare med et Creo i ryggen eller spørre kollegaer. Men akkurat den der, når du selv er den smørpakka som skal til salgs…

Bjørnov legger til:

— For mitt vedkommende betalte det seg med en gang. Jeg fikk veldig mye bedre honorarer med en gang det var noen andre som forhandlet for meg.

Den store tryggheten

Får du brukt mye tid på musikken i dag?

— Jeg har valgt det, og jeg har prioritert det. Og jeg har sagt nei til flotte ting som ville gjort meg mer administrativ eller bransjeaktig, fordi jeg var igjennom mange år med store økonomiske problemer, og så hvor lite spilling det ble, og hvor lang tid det tok. Det tar fryktelig lang tid å være blakk. Altså du bruker så mye krefter.. Sånn at jeg tenkte at «jeg skal aldri sette meg selv i en sånn situasjon igjen, hvor jeg ikke får spilt».

Erfaringene hun har opparbeidet seg har gjort at hun gjerne setter bort det hun ikke kan.

— Også har jeg en regnskapsfører som kjeppjager meg på jakt etter bilag.

På spørsmål om hva hun gjorde når det har vært bølgedaler økonomisk, forteller Bjørnov at det har vært en styrke at hun ikke har måtte være artist for å være i et kreativt virke.

— Den store tryggheten min var egentlig fra start at jeg var akkompagnatør. Og også på mange måter det i Dollie. Jeg kommer fra en familie som er veldig musikalsk, men som ikke lever av det, og som har vært veldig opptatt av at du skal se på de som står bak og sånt, ikke sant. Så jeg hadde rett og slett heldigvis flere jobbmuligheter som ikke var å være artist. Og jeg kastet meg over dem.

De jobbmulighetene innebar å akkompagnere, være kapellmester, repetitør på teater og også etter hvert som fast innslag (til slutt gjennom nitten år!) i «Herreavdelingen» med Finn Bjelke og Yan Friis på NRK P1. På et tidspunkt i denne perioden presset likevel behovet seg fram for å skrive, fortelle og formidle. Men, den mangefasseterte karrieren har med andre ord ikke vært en plan:

— Det er det jeg ønsker å formidle til andre som har en plan: Det er ikke sikkert den planen går inn, men det kan godt hende plan B ender med å bli en bedre løsning. Det er så mange veldig gode tilfeldigheter, som har ført meg videre til noe som virkelig ikke har vært en plan.

Slå deg til ro med din uro

Tiden som radiopersonlighet, lærte Ingrid Bjørnov noe hun i ettertid ser på som basen i sitt liv som soloartist: Folk responderte når hun fortalte fra de hverdagslige, litt klønete flausene hun selv hadde opplevd.

— Også hadde jeg jo musikken som grunnlag, men nå ble musikken mer som et verktøy, mens historiene styrer.

Tida hvor det gikk skeis, lå i forkant av radiotida, og dreier seg om en musikal hun hadde jobbet med i sju år. «Witch Witch» i London gikk ikke som håpet. Men når ting går dårlig, har man kanskje større mot til å ta noen valg som kan vise seg å bli gode på sikt, nettopp fordi man har mindre å tape.

— Du er mer åpen, for når ting går bra, så blir det et sånt hamsterhjul av å prøve å få ting til å fortsette å gå bra. Og det er ikke alltid veldig kreativt.

Karrieren hennes er i så måte så absolutt ikke bare flaks og tilfeldigheter. Og hun har måttet tørre å gjøre nye ting på veien.

— Jeg har fått ganske mye på et sølvfat, men jeg har jobba ganske mye for å beholde det.

Om det å holde motet oppe i usikre tider, fortsetter hun:

— Du kommer ikke til å få svar på alt det du lurer på, du blir ikke ferdig med den usikkerheten. Så hvis du kan leve med at du kommer til å fortsette å være usikker; Hvis du kan slå deg til ro med din uro, da er du på vei til noe.

Samtidig er Ingrid bevisst på å oppdatere seg, og i dag har hun et stigende antall følgere på TikTok. Der er hun pianolærer. Hun legger ut små videoer med tips og triks, gjerne etter spesifikke ønsker fra kommentarfeltet.

Men veien dit, tok litt tid:

— Jeg tenkte at jeg måtte finne meg en vei inn på TikTok, uten at jeg kaster opp. Men det tok tid før jeg skjønte hvordan: Som pianolærer er jeg tidløs, da har jeg en misjon, og da vet jeg hvorfor jeg er der, ikke bare at jeg er der.

For Bjørnov var det pandemien som gjorde at aktiviteten på sosiale medier skøyt fart. Hun har livesendinger på Facebook hver søndag. Hun mener det er viktig at siden har noe innhold som ikke bare selger billetter eller viser pene bilder.

Og derifra var veien litt kortere inn til TikTok.

Bjørnov kjenner i stigende grad på at bransjen har forandret seg. Da gjelder det å finne folk med ny kompetanse.

— Men så må du velge: Når skal du fornye deg, og når skal du være old school? Jeg pleier å si at jeg er fra før.

— Jeg er jo fryktelig opptatt av å prøve å bli, prøve å få yngre folk til å ikke grue seg til å bli 60. For de gruer seg jo til å bli 20, ikke sant. Så derfor så må du stå støtt; men du er også helt avhengig av yngre folk, impulser, noen som kan det du ikke kan. Men folk over 60 kan også en del ting. For eksempel å skrive med blyant.

— Jeg skriver med teknisk blyant 1.3 på tjukt notepapir. Jeg vil ikke kladde digitalt, jeg orker ikke å kladde på en maskin.

Hjelper å bli eldre

— Det går i et forrykende tempo, og vil du være med så heng på. (...) Men det er klart, det hjelper veldig å bli eldre, i den forstand at du kan ta beslutningene med en viss mengde erfaring.

Også opparbeider man seg kanskje noen triks til hjelp i hverdagen?

— Jeg vet hvilke kulturhus du bør ta med deg matpakke til, avslutter hun lattermildt.

Ingrid Bjørnov er blant artistene du kan oppleve under vår samarbeidspartner Norsk viseforums jubileumskonsert 28. oktober.