Hvordan virker et samvirke?

Rotvoll Kunstnerkollektiv (RKK) rommer i dag 85 profesjonelle kunstnere fra ulike kunstarter. Bak suksessen ligger ikke bare gamle bygninger og kreativ energi, men en tydelig organisasjonsform: Samvirkelaget.

— Samvirkelagsformen passet best til våre idealer: Kunstnerdrevet med flat struktur hvor alle brukerne har lik innflytelse, ingen investorer som forventer avkastning. Da vi så hvor mye administrasjon det var i driften, ble det også avgjørende at rapporteringen og det formelle skulle være enklest mulig. Samvirkelag har lite rapportering og ville ha minst mulig byråkrati og få mest mulig gjort, sier daglig leder Martin Smidt.

Startet som en Facebook-gruppe

Da det tidligere psykiatriske sykehuset i Trondheim kom på markedet i 2019, trommet en gjeng kunstnere sammen til et allmøte. Utgangspunktet var en Facebook-gruppe for kunstnere på jakt etter egnede lokaler for musikk- og kunstproduksjon i Trondheim, og en av dem som dukket opp var Martin Smidt. Han rakk opp hånda på det møtet, og fikk plutselig en sentral rolle i det som senere skulle bli Rotvoll Kunstnerkollektiv SA.

Den første avtalen med gårdeier var en ett-årig pilotavtale, der løsninger skulle utprøves, og hver enkelt aktør tegnet kontrakt direkte med gårdeier. I denne perioden fungerte et midlertidig «husråd» som koordinerende gruppe, men det var ingen formell organisering.

— Jeg vet at dette er en litt uvanlig fremgangsmåte, men jeg tror det har vært en viktig suksessfaktor for oss: Vi har hele veien vært fremoverlente og vågale – bare «gønnet på» med nye pilotprosjekter mens vi har søkt støtte og utviklet organisasjonen. Hadde vi valgt en tryggere vei, tror jeg ikke vi hadde kommet like langt.

Våren 2020, etter åtte måneder med drift, ble samvirkeforetaket Rotvoll Kunstnerkollektiv SA formelt etablert. Da var det tydelig at behovet for en juridisk enhet hadde meldt seg – både for å søke støtte, gjennomføre større utbygginger og utvikle en mer langsiktig drift.

Etter pilotåret ble det tegnet en femårskontrakt (2020–2025), og i 2021 kom en opsjon på ytterligere ti år – et viktig premiss for å kunne hente inn offentlige tilskudd (Kulturrom, Kulturrådet, kommune og fylkeskommune) og gjennomføre investeringer som ombyggingen i 2022 til 3,7 millioner kroner.

Forhandlingsstyrke og fellesskap

En sentral faktor er forholdet til huseier. På papiret er det hver enkelt kunstner som signerer leiekontrakt, men i praksis er det RKK som forhandler fram felles avtaler og ivaretar kontakten med huseier.

Det innebærer at leietakerne slipper å stå alene i en krevende forhandlingssituasjon. Samtidig slipper samvirket å ta på seg risikoen og kostnaden ved å være juridisk part i selve kontrakten. På den måten går ikke leiekostnadene gjennom SA-ets økonomi, men direkte fra leietaker til huseier.

— Det gjør det mye enklere for oss, samtidig som vi tar hele administrasjonen på vegne av både huseier og kunstnere, forklarer Smidt.

Samvirkelaget fokuserer på organisering av rom, søknadsskriving, ombyggingsprosjekter og arrangement. De er en stab på fem kunstnere som arbeider i 10-20% stillinger, som inkluderer grafisk design og bookingansvarlig.

Rom og relasjoner

Hverdagen på Rotvoll handler om mer enn atelier og musikerstudioer. Fellesskapet styrkes også av hverdagslige møter i fellesrommene, over kaffekoppen eller i uformelle samarbeid.

— Nettverket og miljøet som oppstår rundt arbeidsrommene er også viktig, det er ofte her de viktigste jobbene og samarbeidene oppstår, forteller Smidt.

Kan det bli for sosialt?

— Det er sentralt på Rotvoll at ikke alt skjer i fellesskap. I grunn har alle egne rom hvor de kan lukke døra og jobbe konsentrert og for seg selv. Samtidig som vi kan være sterke sammen i forhold til satsinger og søknader når det trengs.

Men det har generelt vært lite konflikter. Små sammenstøt om praktiske ting er det selvfølgelig, slik det er på alle arbeidsplasser. På tvers av sjangre og disipliner kan det være ulike behov og syn på hvordan ting skal være, men det er også inspirerende og lærerikt. Selv i en liten by som Trondheim kan det være vanntette skott mellom kunstfeltene, men ikke på Rotvoll, her er det full miks!

En modell andre kan lære av?

Rotvoll har nylig signert en 10-årig leiekontrakt og ser optimistisk framover. Konfliktnivået er lavt, og fellesskapet preges av en positiv «vi-følelse».

Kan du anbefale andre å organisere seg som samvirke?

— Skal man drive næring, kan det være en fordel å kunne gå konkurs, slik man kan i et AS. Men, ellers kan jeg anbefale samvirkelag ja. Flat, forutsigbar modell, en jurdisk enhet det er lett å komme inn i og ut av etterhvert som folk flytter eller ting endrer seg i livet, og lite papirarbeid, sier Smidt.