Hvordan tilpasse konsertproduksjoner til yngre målgrupper?

Når man opptrer for barn og unge er det første budet å spille for målgruppen. En merker fort om en har de med seg eller ikke. Det må en jobbe med. Hva er det de hekter seg på? Hva er det de ikke hekter seg på? Vi som kulturarbeidere må gjøre noe for å tilpasse oss publikum.

Det er også viktig at de lærer seg å sitte stille og konsentrere seg. Det er en øvelse å lytte. I dag er barn så ekstremt visuelle, så det å kun lytte med ørene blir en utfordring for mange.

Rasmus og Verdens Beste Band har turnert barnehager og barneskoler siden begynnelsen av 2000-tallet. Og vi har lært mye på veien.

Det er stor forskjell på de ulike aldersgruppene innenfor det som ofte blir en samlekategori: «Barn og unge». Det trengs ulike virkemidler for å nå ut til publikum avhengig av alderstrinn.

Språket i en låttekst må være klart og morsomt, men det kan gjerne ha flere lag. Det som treffer barna, trenger ikke nødvendigvis å utelukke de voksne – og noen ganger kan det faktisk være omvendt. Humor, små historier og temaer som alle kan kjenne seg igjen i, er nøkkelen til tekster som fungerer på tvers av aldersgrupper.

Jeg skriver om ting jeg synes er morsomt selv, eller ting jeg har tullet med barna mine om. Som sangen «Puppan te pappa». Den kan virke som en enkel spøk, men for meg handler den om å tulle med oss menn og vårt oppblåste selvbilde. For barna er det kanskje morsomt fordi vi tuller med pappa, som ofte framstår som en som vet og kan alt. For de voksne ligger humoren i å se hvor absurde vi menn kan være – og det treffer på et annet nivå.

En annen sang, «Fiskebolla i sjokoladesaus», kom fra en helt konkret situasjon hjemme. Sønnen min spiste ikke annet enn leverpostei i flere år, så da vi dro til Spania, måtte vi pakke med oss masse bokser. Det ble til en låt om matkrangler, men på en måte som både er morsom og gjenkjennelig.

Et tredje eksempel er sangen «Verdens fineste katt». Den handler om en av kattene våre som vi faktisk måtte avlive og den er ekstremt trist. Flere ganger har det hendt at unger må gå ut under konserten, fordi de blir så lei seg - og det er jo ikke så gøy. Samtidig er det også en av de sangene som unger ofte synger når de vil covre en av låtene våre.

Når vi skriver sanger, starter vi ofte med det som engasjerer oss selv, og så finner vi ut hva barna kobler seg på.

Å spille for barn handler om å komme rett til poenget. Ofte er det første linje i første vers som må fange oppmerksomheten. Det er ikke tid til lange introduksjoner eller unødvendige soloer – barna vil rett på. Det betyr at musikken må være enkel å forstå, men samtidig engasjerende nok til å holde dem med hele veien.

Når vi lager en konsert, tenker vi mye på helheten. Hvordan ser rommet ut? Hvordan er overgangen mellom låtene – er de for raske eller for trege? Kontraster er viktig. Vi starter ofte rolig for å etablere en god stemning, før vi tar opp energien. Går man rett på med fullt tempo, kan det bli overveldende. Det handler om å finne en balanse mellom det rolige og det energiske.

Noe annet som er helt avgjørende, er å kunne stoffet utenat. Når jeg spiller, ser jeg ofte mer på barna enn på instrumentet. Det handler om å være til stede i rommet og følge med: Har vi dem med? Er de oppslukt, eller begynner de å falle av? Det krever at man har kontroll på materialet sitt, slik at fokuset kan være på publikum og ikke på å huske hva som kommer etterpå.

Andre ganger kan det selvfølgelig være fint at publikum ser at man er helt og holdent oppslukt av musikken, at man viser at det betyr noe det man gjør, at det er viktig for en, noe står på spill. Det gjør også at ungene kobler seg på: De merker at selv om musikk er lek og overskudd, så er det også et dypt alvor.

Når du lager konserter for barn, er det viktig å ha en praktisk tilnærming som tar høyde for ulike typer settinger. En barnekonsert varer sjelden lenger enn 40 minutter, og selv det kan være en utfordring å holde på oppmerksomheten hele veien. Tilpasning er nøkkelen – både i forhold til konteksten og de praktiske rammene.

Vi spiller ofte konserter i gymsaler på skoler, eller utendørs på festivaler. Begge deler krever tilpasninger. På skoler er fokuset ofte på musikken, mens på festivaler kan sukkerspinnmaskiner og andre distraksjoner bli hovedattraksjonen. Da gjelder det å lese publikum og justere underveis.

En annen viktig ting er å være ambisiøs. Ikke tenk at konserter for barn kan være halvveis. Bruk støtteordninger og ressurser til å utvikle kvalitet i alt fra musikk til kostymer og regi. Tenk på hva som hadde begeistret deg som barn, eller hva du vil at dine egne barn skal oppleve.