— På et tidspunkt må man si at nok er nok

Først møter vi Alexandra Archetti Stølen, festivalsjef for Oslo World. Hun starter med ansvaret som følger friheten.

— Jeg tenker at jeg var heldig som fikk en lederjobb i ung alder. Det innebærer mye ansvar. For en arbeidsplass og for de som jobber der. For midlene vi forvalter. For å få det beste ut av folkene mine. Som leder må du tenke større linjer og samtidig stå i alt det sårbare små kulturorganisasjoner ofte er.

Reiser vi litt nordover, kommer vi til Trondheim. Der leder Eirik Brevik festivalen Pstereo. Han beskriver både gleden og alvoret.

— Jeg koser meg gløgg. Og ja, det kan være tøft. Følelsen av å være alene i store avgjørelser er reell. Men det er også derfor det er gøy. Jobben er å bygge miljø og struktur og spille laget godt.

I Førde står Sølvi Lien i spennet mellom kunst og drift som direktør for Førdefestivalen. Hun peker på en hverdag med små staber.

— Vi er en liten stab der alle har store ansvarsområder. I kulturbransjen må vi være litt potet, også på toppen. Jeg er både administrativ og kunstnerisk leder. I tillegg til musikkfag og arrangement har jeg ansvar for budsjett, HR, strategi og kontakt med næringsliv og myndigheter. Det er ofte å stå i spagat mellom ulike fagområder.

Første feil

Ingen kommer unna feil. Forskjellen handler om hvordan du håndterer dem. Hos Archetti Stølen handler det om å tåle at kurven svinger, særlig når det gjelder booking.

— Man gjør veldig mange feil, men de fleste er ikke så alvorlige at de ikke kan fikses. I festivalverden er ofte feil booking det som kan ha store økonomiske konsekvenser. Det kan være fantastisk musikalsk, men ikke selge billetter. Det svir. Da må du stå i det, lære og gå videre, sier hun.

Lien legger vekt på åpenhet og god kommunikasjon.

— Jeg husker ikke en helt konkret gang hvor jeg gjorde feil. Jeg gjør feil innimellom som alle andre. Da prøver jeg å stå for det. Mye kan løses med åpenhet og god kommunikasjon, sier Lien.

Brevik peker på at selv små bytter av system kan bli store dersom du har det travelt.

— Da jeg ble ansatt i Pstereo var det første jeg gjorde å bytte fra Dropbox til Google Drive. Alt skulle over. Det bød på både tekniske og mellommenneskelige problemer. Løsningen var å roe tempoet, forklare hvorfor vi gjorde det og gi folk tid, sier han.

Hva du trodde lederrollen var

Forventninger blir til praksis idet du tar på deg lederansvar. For Archetti Stølen betyr det å forvalte tid og retning like mye som å ta beslutninger.

— Jeg tror stort sett at alt er mulig. Samtidig må du være respektfull og ydmyk. Ansvar for tid, retning og mennesker er selve jobben. For å ikke miste motivasjon må jeg også stoppe helt opp innimellom. Nullstilling er avgjørende for kreativitet, sier hun.

For Lien har rollen vokst med oppgavene.

— Jeg har likt meg best i kulissene og detaljene rundt gjennomføringen av et arrangement. Lederrollen har vokst på meg. Nå lærer jeg hele tiden. Det som var overveldende i starten, er i dag mer håndterbart. En del av jobben er å innse at en ikke trenger å kunne alt med en gang, sier hun.

Brevik kaller seg relasjonsleder, ikke fordi det er mykere, men fordi det er mer effektivt.

— Jeg trives best når jeg kan spille andre gode. Ja, du kjenner deg alene innimellom. Derfor må du bygge et lag som tør å si fra og tør å ta plass, sier han.

Én ting du er glad du ikke gjorde

Archetti Stølen er tydelig på hva hun ville gjort annerledes, og hva hun bevisst ikke gjør lenger.

— Jeg har ikke studert så mye, og det angrer jeg litt på. Samtidig har jeg lært veldig mye gjennom arbeid. Jeg burde også tatt mammaperm. Det gjorde jeg ikke, og det ville jeg gjort annerledes i dag. Jeg er glad jeg ikke prøvde å være over alt. Jeg sier oftere nei nå. Det har bare gjort meg mer effektiv, sier hun.

Brevik beskriver et nødvendig skifte for egen utholdenhet.

— Jobben har vært livet mitt. Etter hvert skjønte jeg at jeg trengte andre impulser for å holde motivasjonen. Jeg kjøpte et gammelt hus, begynte å trene og hentet inspirasjon utenfor festivalsfæren. Det skulle jeg gjort tidligere. Jeg angrer ikke på så mye. Jeg er et ja-menneske, sier han.

Lien skulle gjerne hatt sparring tidlig.

— Jeg skulle gjerne ha hatt en mentor tidligere. Det kan være ensomt på toppen, og det er ikke alt man kan diskutere med de ansatte. Jeg er glad jeg ikke prøvde å kopiere noen andres stil. Man må være seg selv, sier hun.

Hvordan håndtere kriser

Pandemien gjorde Oslo World rustet for endring. Archetti Stølen ser at måten du håndterer informasjon på, er halve jobben.

— En avlysning er aldri ønskelig, men det kan skje. Vi trenger en tydelig grunn, vi skriver pressemelding, informerer i alle kanaler og sørger for refusjon. Kan vi utsette, gjør vi det. Poenget er å holde hodet kaldt og være tydelig mot publikum.

Førdefestivalen samler staben og løser det sammen.

— Jeg involverer staben og finner en løsning. Om det er mulig får vi inn en ny artist, eller så avlyser vi og kommuniserer det tydelig, sier Lien.

Og hos Pstereo handler lederrollen om å frigjøre den som faktisk må løse selve saken.

— Jeg holder meg unna bookingen. Min jobb er å backe bookingansvarlig. Gi tid, verktøy og alt som trengs for å finne en erstatning. Ofte hjelper det med sjokolade og en god samtale for å sortere tankene, sier Brevik.

Prioritering når alt haster

For Archetti Stølen er det viktig å være tett på folkene sine. Hun liker faste stabsmøter, tydelige ansvarsområder og en jevnlig fot i bakken.

— Jeg vil at flere skal ha eierskap til det vi driver med, så blir vi mindre sårbare. Og i år prioriterer jeg mer lytting. Mer tid til musikk, sier hun.

Brevik bruker verktøy og plan for å skape rom til andre ting.

— Å ha et prosjektstyringsverktøy er alfa og omega. Jeg lager et årshjul som sier hvilke uker jeg skal fokusere på hva. Det gir rom for kreative perioder og hindrer at alt brenner samtidig, sier han.

Lien styrer dagen med en prioriteringsliste: det mest presserende først, resten får vente. Hun rydder også bevisst plass til programarbeidet mellom fristene, fordi det er der hun får påfyll.

— Jeg må også skape rom for det kreative arbeidet med program mellom de administrative fristene. Der ligger trivselen min, sier hun.

Betalt og frivillig

Rettferdig praksis og respekt bygger lagfølelse.

— Alle artistene våre får betalt, minst på nivå med bransjestandard, sier Archetti Stølen.

— De frivillige betyr enormt mye for oss, og vi tar godt vare på dem med samlinger og billetter. Jeg er til stede på samlingene. Det gir stolthet og tilhørighet.

Brevik savner den gamle dugnadsånden og mener bransjen må gå foran som gode eksempler. Han sier det rett ut:

— Det er trist at frivillighetskulturen er på vei ned. Uten den hadde vi ikke hatt mange festivaler i Norge. Min oppfordring til oss som er profesjonelle er å jobbe frivillig litt innimellom. Du kan ikke klage på mangel på frivillige hvis man aldri bidrar selv, sier han.

Fallgruver du kan unngå

De samme fellene dukker opp hos mange nye ledere. Svarene fra trioen peker i samme retning. Man skal holde hodet kaldt, gi fra seg kontroll og bygge laget rundt deg.

Archetti Stølen minner om at første prøve er egoet. Hun ser hvor lett det er å bli ivrig og ikke tenke på alt rundt. Da hjelper det å løfte blikket og gi rom til andre.

— Ikke bli for høy på deg selv. Ikke heng deg opp i småpirk. Ansett folk som kan mer enn deg og gi dem ansvar. Gå hjem og gjør noe som gir deg glede hver dag. Da varer du lenger, sier hun.

Brevik legger vekt på tempo og historikk. Han har sett hvor fristende det er å rive ned og bygge nytt med én gang, men erfaringen hans er at du sjelden vinner på det. Bruk tid på å forstå hvorfor hjulene går som de går, så unngår du å finne opp det som allerede funker.

— Bruk tid på å forstå historikken før du peker ut veien videre. Endringsviljen er stor i starten, men ofte er det en grunn til at ting er gjort som de er. Ha litt tålmodighet, sier han.

Lien peker på ensomheten på toppen som en reell risiko. Når alt suser forbi, er det lett å tro at du må bære alt alene. Hennes motgrep er å delegere og be om hjelp tidlig, heller enn sent.

— Ikke prøv å løse alt alene. Deleger. Drodle med kollegaer. Spør om råd når du mangler kompetanse. Du trenger ikke være et supermenneske, sier hun.

Én enkel rutine

Brevik sverger til en myk start som gir oversikt før arbeidsdagen starter for fullt. Den timen alene om morgenen gjør at resten av dagen flyter bedre, og at han kan være tilgjengelig når noen trenger ham.

— Kom en time før alle andre. Sett på kaffen, skaff deg oversikt og planlegg dagen. Når resten kommer, sklir planen ut uansett, men da har du mer kapasitet til å hjelpe andre. Og bruk kroppen. Trening, ro og frisk luft gjør deg til en bedre leder, sier han.

Lien minner om at denne jobben aldri blir helt ferdig. Nettopp derfor må du sette punktum for dagen og begynne med det tyngste når hodet er klart.

— En jobb som dette blir aldri ferdig. På et tidspunkt må man si at nok er nok. Start med det mest krevende om morgenen og la det enkle vente til senere, sier hun.

For Archetti Stølen handler det om tydelige møtepunkter og et nærvær som smitter. Struktur og tilgjengelighet skaper trygghet, men kreativiteten må også få hvile for å komme tilbake.

— Ha faste møtepunkter, og vær tilgjengelig og lyttende. Engasjement og lidenskap smitter. Nullstill innimellom for å bevare kreativiteten.

Råd til deg som akkurat har blitt leder

Her er de beste rådene trioen gir:

— Vær god til å lytte. Vær åpen for innspill og endring. Pust med magen. Vær tydelig på retning og ta ansvar når det trengs. Sett realistiske mål, råder Archetti Stølen.

— Er du sliten, er du mest sannsynlig bare trøtt. Ha oppgaver som gir energi på dårlige dager. Tør å by på deg selv. Smil. Ikke vær redd for å ikke vite alt. De beste lederne jeg har hatt er de som lytter, forteller Brevik.

— Ikke få panikk. Ta en oppgave av gangen. Be om hjelp tidlig. Og husk at du ikke er alene, sier Lien.