Annonse:

Sandra Márjá West i Riddu Riððu:

– Jeg er glad for at musikkbransjen selv har begynt å sette klima på agendaen, men det er fortsatt mye å ta tak i

Av Tord Litleskare

| 13. juni, 2022
Riddu Riððu er en av få festivaler i Norge som har fast trescene. Den er bygget av et lokalt firma, basert på samisk byggetradisjon og med kortreiste materialer: Furu fra Målselv og older fra Reisadalen. På scenen står Agnete Saba.  Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riððu

Riddu Riððu er en av få festivaler i Norge som har fast trescene. Den er bygget av et lokalt firma, basert på samisk byggetradisjon og med kortreiste materialer: Furu fra Målselv og older fra Reisadalen. På scenen står Agnete Saba.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riððu

Riddu Riđđu Festivála var en av de første festivalene i Norge som ble sertifisert som miljøfyrtårn tilbake i 2004. Festivalsjefen mener likevel det fortsatt er en del som gjenstår før musikkbransjen er grønn nok.

Nylig ble den internasjonale urfolksfestivalen, som årlig finner sted i Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms, re-sertifisert.

Målet er å bli landets fremste festival på miljø.

– Miljø er en del av Riddu Riððus strategi. Vi har årlig en gjennomgang av miljøtiltakene våre for å se om det er områder vi kan bli bedre på, sier festivalsjef Sandra Márjá West til Musikkontoret.no.

Hun forteller at festivalen blant annet kuttet salg av flaskevann i 2019, og heller tilbød publikum å fylle medbrakte vannflasker helt gratis. Riddu Riððu har også et stort fokus på nøyaktige innkjøp og det å ta vare på utstyr over flere år.

– Den største miljøbesparelsen er ting som ikke blir handlet inn, slår hun fast.

Sandra Márjá West er Riddu Riððus festivalsjef. Festivalen har i 30 år jobbet for å skape en sterkere bevissthet og stolthet rundt det samiske. Foto: Matti Aikio

Sandra Márjá West er Riddu Riððus festivalsjef. Festivalen har i 30 år jobbet for å skape en sterkere bevissthet og stolthet rundt det samiske.
Foto: Matti Aikio

Kårer den mest miljøvennlige campen

Før påske hadde festivalen, eierne og de helårsfrivillige en workshop med Julie Forchhammer, tidligere festivalsjef i Vinjerock, miljøsjef i Øyafestivalen og medgrunnlegger av Klimakultur.

West sier at de kom frem til flere nye tiltak etter dette:

Blant annet bedre visuell merking av søppeldunker for å forenkle sortering, billigere kaffe med medbragt kopp, premie for mest miljøvennlige festivalcamp og en kampanje for samkjøring til festivalen.

I hvor stor grad mener du at festivalarrangører spesielt og musikkbransjen generelt må ta mer ansvar for det grønne skiftet?

– Alle har et ansvar for å arbeide for et bedre miljø. Riddu Riððu er en urfolksfestival, og å ta vare på naturen er en helt sentral samisk verdi, så dette må selvfølgelig gjenspeiles i vårt eget arbeid.

Festivaler som ikke allerede har et miljøarbeid bør bare komme i gang, fordi publikum forventer dette av festivaler, og miljø kommer bare til å få større fokus i årene som kommer.
Sandra Márjá West

Hva slags tilbakemeldinger får dere på dette arbeidet?

– Vi får gode tilbakemeldinger fra gjester og artister. Unge publikummere er særlig opptatt av miljø. Festivaler som ikke allerede har et miljøarbeid bør bare komme i gang, fordi publikum forventer dette av festivaler, og miljø kommer bare til å få større fokus i årene som kommer. Et eksempel er forbudet mot engangsplast som kom i fjor. For noen kom dette overraskende, mens vi og flere andre festivaler allerede har forlatt bruken av plastbestikk for flere år siden.

Riddu Riððu bruker hesjer som inngjerding av festivalområdet. Gresset slås før festivalen og etter festivalen blir det mat for sauer, opplyser festivalsjefen.  Foto: Andreas Kalvig Anderson / Riddu Riððu

Riddu Riððu bruker hesjer som inngjerding av festivalområdet. Gresset slås før festivalen og etter festivalen blir det mat for sauer, opplyser festivalsjefen.
Foto: Andreas Kalvig Anderson / Riddu Riððu

Klimaregnskap

Sandra Márjá West synes myndighetene kan bli mer aktive i å etterspørre klimatiltak hos festivalarrangører.

– De siste to årene har klima begynt å komme inn som tema man må svare på i ulike offentlige tilskuddsordninger, men enn så lenge så er det ganske løse formuleringer som kreves. Klimaregnskap for festivaler hadde vært veldig spennende. Jeg er glad for at musikkbransjen selv har begynt å sette klima på agendaen, men det er fortsatt mye å ta tak i.

Selv om Riddu Riððu har jobbet systematisk med miljø i nesten 20 år, kunne West også ønsket seg at Miljøfyrtårn leste festivalens rapport med mer kritisk blikk og var mer aktive i tilbakemeldingene.

– I 2019 inviterte vi faktisk Naturvernforbundet Troms til å komme og se oss i kortene og foreslå forbedringsområder til oss. Det var veldig nyttig for oss å få et kritisk og kunnskapsrikt blikk utenfra på vårt eget arbeid, forteller hun.

Jeg har stor tro på å benytte kunnskapen i vår egen kulturarv for å finne løsninger som passer oss. Det er samisk tradisjon å ha med egen kaffekopp i beltet - og hos oss får du rabatt på kaffe dersom du har med egen kopp.
Sandra Márjá West

Har artistene begynt å stille miljøkrav til dere?

– Enn så lenge så har ikke vi opplevd at artister har stilt miljøkrav til oss. Dersom artister i større grad begynner å etterspørre miljøgrep fra arrangører, for eksempel gjennom kontrakt og rider, så vil det ha en effekt på bransjen. Som arrangør etterspør vi også miljøvennlig alternativer fra våre egne leverandører, og ser at det har en effekt over tid.

Hun forteller at festivalen har mye villfisk og viltkjøtt på menyen, noe mange av artistene har satt pris på.

– Våre matvarer kommer fra lokale leverandører i hele fylket. Vi syns det er viktig å fremheve samiske mattradisjoner og kortreiste produkter.

Riddu Nuorat, ungdomsprogrammet til Riddu Riððu, hadde klima som tema i 2021. Her er de på workshop i samling og bruk av urter i samisk tradisjon. Lærer var Maret Ravdna Buljo.  Foto: Andreas Kalvig Anderson / Riddu Riððu

Riddu Nuorat, ungdomsprogrammet til Riddu Riððu, hadde klima som tema i 2021. Her er de på workshop i samling og bruk av urter i samisk tradisjon. Lærer var Maret Ravdna Buljo.
Foto: Andreas Kalvig Anderson / Riddu Riððu

Viktig at alle stemmer blir hørt

På spørsmål om hvilke av tiltakene Riddu Riððu har gjennomført så langt som har størst effekt opp mot FNs bærekraftsmål, svarer West at det viktigste festivalen gjør er å løfte urfolks stemmer.

– Dersom verden skal oppfylle bærekraftsmålene er det viktig at alle stemmer blir hørt. Urfolk lever i nær kontakt med naturen og har kunnskap om hvordan den kan forvaltes på en god måte som sikrer at kommende generasjoner også får ta del i det naturen gir.

Spesielt FNs bærekraftsmål nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon er viktig for festivalen, ifølge henne.

– Vi ønsker å skape en festival som feirer urfolk, men med minst mulig negativ påvirkning på klima og miljø.

– FNs bærekraftsmål nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon er viktig for Riddu Riððu. Vi ønsker å skape en festival som feirer urfolk, men med minst mulig negativ påvirkning på klima og miljø, sier festivalsjef Sandra Márjá West.  Foto: Andreas Kalvig Anderson / Riddu Riððu

– FNs bærekraftsmål nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon er viktig for Riddu Riððu. Vi ønsker å skape en festival som feirer urfolk, men med minst mulig negativ påvirkning på klima og miljø, sier festivalsjef Sandra Márjá West.
Foto: Andreas Kalvig Anderson / Riddu Riððu