Invester i kompetanseformidling og nettverksbygging i det frie musikkfeltet

Les våre høringssvar i sin helhet:

• Høringssvar fra Musikkontoret MØST ↓

  Innledning

  Musikkontoret MØST jobber for næringsutvikling og profesjonalisering for det frie musikkfeltet på Østlandet, og våre innspill tar utgangspunkt i den profesjonelle musikkbransjen som befinner seg i Oslo-regionen. En stor andel av den profesjonelle musikkbransjen arbeider og bor på Østlandet, og vi kjenner oss godt igjen i virkelighetsbeskrivelsen NOU-en tegner opp med barrierer og potensial for næringsutvikling i det profesjonelle musikk-Norge.

  Musikkontorene har strukturen og grunnleggende kompetanse for å bidra med næringsutvikling og kompetanseløft. Majoriteten av norske musikkselskaper er i Oslo, og dermed spiller Musikkontoret MØST en sentral rolle i å ha særlig kontakt med bransjen, møte deres behov til møteplasser og koble aktører rundt hovedstaden til aktører i andre byer og i distriktene. Som et kompetanseorgan i Oslo har vi allerede et godt utgangspunkt i å samle og dra en bransje i samme retning.

  Våre konkrete forslag til Kultur- og likestillingsdepartementet:

  • Vi anbefaler KUD å invitere alle musikkorganisasjoner og ordninger som er en del av virkemiddelapparatet til en felles samling, der alle kan rekke hånda i været på de sakene de ser relevant å jobbe med. Mange av anbefalingene er relativt ukomplisert å løse innenfor eksisterende strukturer, og alt trenger ikke å medføre økte tilskudd.
  • En styrking av Musikkontoret MØST: vil brukes til å gjennomføre flere veiledninger innen selskapsutvikling og innvilge flere mentorløp til musikkaktører og selskaper i regionen, der etterspørselen er langt høyere enn vi kan levere på. Vi vil inkludere flere musikkselskaper i våre talentprogrammer for å bidra til at flere nystartede selskaper overlever de første 5 kritiske årene og ikke går konkurs.
  • Gi musikkontorene utvidet mandat som kan fange opp trakassering, diskriminering og beslektede problemer som er vanskelige å håndtere, fordi bransjen preges av fragmentert struktur, uformelle nettverk og små selskaper
  • Gi musikkontorene utvidet mandat for veiledning og kompetanseprogrammer for bærekraftige løsninger innenfor miljøtiltak.
  • Gi musikkontorene i mandat å styrke arbeidslivsrelevans og næringskompetanse innenfor høyere musikkutdanning. Kontakt med musikkontorene vil sikre at opplæringen er i samsvar med arbeidsvirkeligheten for profesjonelle musikere.

  Våre konkrete forslag til Næringsdepartementet:

  • Sette i gang en utredning av et nasjonalt investeringsfond for kreativ næring

  Våre konkrete forslag til Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

  • Utrede en pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende musikere.
  • Utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet generelt og musikkområdet spesielt med bransjeundersøkelser som kartlegger konsekvenser av en både null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats og frivillig momsregistrering.

  Oppsummering

  Ved å investere i kompetanseformidling og nettverksbygging i det frie musikkfeltet, vil det statlige virkemiddelapparatet bidra til en sterkere og mer bærekraftig musikkbransje. Dette vil ikke bare gi økonomisk avkastning, men også bidra til kulturelt mangfold i kultursektoren, innovasjon og en bransje som står sterkt sammen og deler på ressurser.

  Vi mener NOU-en peker på en rekke anbefalinger og behov som relativt enkelt kan løses ved at sentrale aktører blir invitert til bordet av KUD i 2026 for et felles møte om fordeling av oppgaver og fokus. Det faglige grunnlaget i Musikklandet er godt forankret, og da må vi omgjøre noen av anbefalingene til handling før underlaget begynner å bli utdatert. Sammen kan virkemiddelapparatet se på hvordan vi fordeler og angriper barrierene og potensialet som ligger i et bedre utviklet virkemiddelapparat for det profesjonelle musikklivet i hovedstaden og i Norge som helhet. Musikkontoret MØST er gjerne med på et slikt samarbeid.

  Avslutningsvis ønsker vi også å vise til to andre felles høringssvar der vi er samarbeidspartner og medlem:

  1. De regionale musikkontorenes felles høringssvar

  2. Musikkindustriens næringsråd (MIR)

• Høringssvar fra de regionale musikkontorene samlet ↓

  Innledning

  Musikkontorene i Norge jobber for næringsutvikling og profesjonalisering i det frie feltet, og utredningen er etter vår oppfatning god og balansert. Den går etterrettelig inn i flere viktige problemstillinger og peker på sentrale barrierer og potensial for næringsutvikling i det profesjonelle musikk-Norge.

  Musikknæring er definert som en vekstsektor, men for å få ut potensialet må vi utvikle bedre selskapsstrukturer og jobbe internt med vår egen kultur for å tenke næring. Mange selskaper starter og legges ned, og her kan Musikkontorene spille en rolle gjennom veiledninger, kursing, møteplasser, mentorprogrammer og talentprogrammer.

  Musikkontorene er allerede rigget for å løse mange av anbefalingene

  Musikkontorene i Norge har allerede strukturen og den grunnleggende kompetansen for å løse nødvendig veiledning og kompetanseløft på en rekke områder som nevnes spesifikt i anbefalingene. Vår tilstedeværelse og kontakt med næringsaktører innenfor musikk i hele landet, og vår eksisterende veiledning og kursing for både selskaper og musikere gjør oss til den riktige instansen for å:

  • “Legge til rette for klimatiltak i musikksektoren gjennom veiledning, kompetanseprogrammer og egne tilskuddsordninger med insentiver for bærekraftige løsninger” (del I, s 17)
  • “En struktur som kan fange opp trakassering, diskriminering og beslektede problemer som er vanskelige å håndtere, fordi bransjen preges av fragmentert struktur, uformelle nettverk og små selskaper. Her kan musikkontorene og kompetansesentrene være aktuelle aktører” (del 3, s 506)
  • “Utvikle egen bransjekompetanse som bidrar til å sikre grunnlaget for næringsutvikling på aktørnivå” (del 3, s 506)
  • “Utfordre egne holdninger til og innretning av musikk som næring i profilering, oppdragsvirksomhet og markedsføring av musikk” (del 3, s 506)
  • “Utforske muligheter for å øke størrelsen på selskapene i bransjen” (del 3, s 506)
  • “Styrke arbeidslivsrelevans og næringskompetanse innenfor høyere musikkutdanning. Styrke arbeidet med å sikre at opplæringen er i samsvar med arbeidsvirkeligheten for profesjonelle musikere” (del 3, s 507)

  Styrkede musikkontor med flere ressurser, vil gi et løft til en betydelig bredde innen selvstendig næringsdrivende for å utløse potensialet som ligger i musikknæringen i Norge:

  • Utvikling av HR-pakker for musikkselskaper (juridisk veiledning, guider, e-kurs, maler)
  • Styrking og ekspandering av eksisterende mentorordning, og at flere musikkontorer kan inkludere selskaper i sine talentprogrammer slik at flere nystartede selskaper overlever de første 5 kritiske årene og ikke går konkurs
  • Styrke vår satsning og veiledning innenfor mental helse, mangfold og bærekraftige karrierer
  • Tilby veiledning og verktøy for bærekraftige arrangementer til hele landet gjennom merkeordningen grønne arrangementer/ grønn festival som allerede eksisterer på noen av våre kontorer

  Musikkontorenes merknader til konkrete anbefalinger

  1. “Utrede opprettelse av et nasjonalt investeringsfond for musikknæringen” (del 3, side 506)

  Norge har støtteordninger for skapingen av musikk og kunst, men ikke virkemidler for utvikling av næringen rundt de kreative. Et statlig investeringsfond for kreative næringer kan være en strukturell løsning på dette gapet. Fondet kan fungere som en bro mellom offentlig kulturpolitikk og privat næringsliv, og tilføre den risikovillige kapitalen som i dag mangler.

  Vårt forprosjekt som omhandler statlig investeringsfond, forfattet av Per Mygland (Made Recordings), har laget foreløpige skisser på hvordan et fond kan rigges:

  • har en kapitalbase på 1–2 milliarder kroner over fem år
  • opererer med en langsiktig horisont på 10–15 år
  • kombinerer finans- og kulturkompetanse i administrasjonen
  • investerer i vekstselskaper, IP-rettigheter, teknologi og distribusjon innen musikk, film, spill og design.
    
    

  Et slikt fond bør ha et tydelig mandat om å bidra til utvikling av et norsk-eid økosystem for kreativ næring – der investeringene ikke bare gir økonomisk avkastning, men også styrker eierskap, kompetanse og eksport.

  1. “Etablere et opplysningskontor for norsk musikk” (kap 18.1.2 og del 3, side 506)

  Vi mener ideen om en aktør som aktivt driver kampanjer og foreslår insentivordninger for økt bruk av norsk musikk er et interessant forslag, men at det i så fall bør tegnes en tydelig grenseoppgang til Musikkontoret som allerede er etablert som en velkjent kunnskapsbank og ressursside for hele musikkbransjen i Norge. Statistikk, tallgrunnlag og kunnskapsinnhenting kunne vært en del av et utvidet mandat til Musikkontorene. Vi tror videre at en stilling dedikert til økt bruk av norsk musikk i Norge kan ha noe for seg, og at dette bør være et spleiselag mellom bransjen selv og virkemiddelapparatet. Fokuset i første omgang bør være på å styrke norskandelen i radio, TV, film og strømmetjenester, samt legge til rette for at statlig finansierte prosjekter benytter norsk musikk f eks gjennom insentivordninger. Samtidig må arbeidet med å styrke merkevaren "norsk musikk" nasjonalt overfor publikum og det norske markedet generelt, ikke legges kun hos én organisasjon. Artistene selv og de kommersielle aktørene som driver med PR- og markedsføring gjør den viktigste jobben, og vi støtter anbefalingene om å øke bevilgningene rettet mot denne typen arbeid.

  1. “Gi Innovasjon Norge et tydeligere og større mandat for å utvikle et bedre tilpasset virkemiddelapparat for kreativ næring, inkludert musikkbransjen” (del 3, side 506)

  Musikkontorene synes Venstres representantforslag fra 2024 fremmer gode forslag rundt dette; «Parallelt med å se på hvordan man kan tilpasse det eksisterende virkemiddelapparatet, bør det vurderes å opprette en egen organisasjon som har som hovedoppdrag å støtte næringskjeden for kulturelle og kreative næringer, med særlig oppmerksomhet på eksport. Dette kan være et selskap etter inspirasjon fra Innovasjon Norge, men som i mindre grad baserer støtte på innovasjonskriterier, men jobber strategisk med å støtte den kreative industrien, i samarbeid med sentrale aktører, relevante organisasjoner, utenrikstjenesten og det eksisterende virkemiddelapparatet.

  Det kan vurderes et delt mandat. Den ene delen er næringsstøtte og -fremme. Her kan man trekke på de gode erfaringene man hadde fra de nå nedlagte kulturnæringsprogrammene i Innovasjon Norge og Kulturdirektoratet. Den andre delen bør være som forvalter av et investeringsfond for kreative næringer.”

  Følgende øvrige anbefalinger støttes av Musikkontorene:

  • Øke midlene til musikkordningene i Kulturfondet, særlig ordningene for komposisjon og produksjon og arrangørstøtte. Fordelingen mellom festivaler og helårsarrangører bør balanseres.
  • Styrke Statens kunstnerstipend og øke antallet hjemler til musikkfeltet.
  • Styrke velfungerende tilskuddsordninger for markedsføring, for eksempel i Music Norway og Fond for lyd og bilde.
  • Styrke Kulturrådets ordning for publiseringsstøtte og prosjektstøtte til fonogram.
  • Utrede en pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende musikere.
  • Utrede merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet generelt og musikkområdet spesielt med bransjeundersøkelser som kartlegger konsekvenser av en både null mva.-sats, lav mva.-sats og full mva.-sats og frivillig momsregistrering.

  Vi er generelt kritiske til at en uforholdsmessig stor del av kulturmidler blir bevilget til institusjoner og dyre kulturbygg, og mener det er på høy tid at en større del av midlene kanaliseres til det frie feltet for å sikre fortsatt produksjon og formidling av musikk, og en bærekraftig eksistens og vekst i selskaper og aktører som har musikk som næring.

  Oppsummering

  NOUen peker på to sentrale barrierer for næringsvekst som vi mener må utredes videre og lages tiltak på:

  • Bransjeutvikling og kompetanse innad i bransjen: Musikkontorene har strukturen og den grunnleggende kompetansen for å ta en rolle her og tilby møteplasser, nettverk og verktøy for å videreutvikle kompetansen i bransjen.
  • Tilgang til kapital og utredning av et nasjonalt investeringsfond: Musikkontorene har allerede gjennomført en pilot på dette, og vår anbefaling er at dette må utredes av næringsdepartementet.

  Mye av kompetanseløftet og veiledningen som det pekes på musikkaktører har behov for, finnes det allerede en etablert struktur for gjennom Musikkontorene. Vi utvikler næringsspesifikke verktøy og kompetanse selv, og samarbeider med nasjonale organisasjoner som Music Norway, Balansekunst, Kulturrom og Norske Kulturarrangører for å videreformidle deres ressurser og kurs ute i regionene. Etter vår mening ligger det et stort potensial i å bruke vår struktur til å ivareta sterke regioner og ha bred forankring og kontakt med feltet i hele landet.

  Avslutningsvis ønsker vi også å vise til følgende høringssvar der vi er samarbeidspartner og medlem:

  1. Musikkindustriens næringsråd (MIR)

  Vennlig hilsen

  Musikkontoret NORD

  Musikkontoret TEMPO

  Musikkontoret MØST

  Musikkontoret BRAK

  Musikkontoret ØKS

  Musikkontoret STAR

  Musikkontoret SØRF

• Høringssvar fra MIR (Musikkindustriens næringsråd) som MØST er medlem av ↓

  Vi i Musikkindustriens Næringsråd (MIR) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025: 7 Musikklandet, og vil også takke for at vi fikk bidra inn i utvalgets arbeid med utredningen. Vi ønsker å gratulere utvalget og Kultur- og likestillingsdepartementet med det vi opplever som en grundig og godt gjennomført utredning. Vi knytter vår uttalelse til del 3: Musikk som næring. MIR oppfordrer komiteen til å følge opp NOU-utvalgets anbefalinger rundt investeringsfond og kultur-mva. Vi stiller oss til disposisjon for erfaringsutveksling og rådgivning i dette arbeidet.

  Vi mener at Musikk som næring i stor grad peker på og gjenspeiler de utfordringer musikknæringen støter på. Det blir også tydelig for oss at en næringssektor som stadig faller mellom flere stoler politisk og i virkemiddelapparatet, har behov for et styrket, mer helhetlig og hensiktsmessig virkemiddelapparat. I dag er mangel på tilgang til risikokapital en av de store utfordringene skalerbare norske musikkselskaper møter på. Som en mulig løsning på utfordringen, også pekt på i kapittel 19.2, anbefaler vi en opprettelse av et nasjonalt investeringsfond. Også som beskrevet i NOU’en, er det avgjørende at et slikt fond har en viss størrelse, for å kunne imøtegå de skalerbare prosjektenes utvikling. Å bygge de store karrierene og selskapene i musikkbransjen tar tid, og i møte med de store utenlandske aktørene, kreves betydelige ressurser.

  Mange av dagens virkemidler, bør også rustes opp i møte med mangel på tilgang til kapital. I norsk musikkproduksjon er Publiseringsstøtteordningen (Musikk-Publisering) i Kulturrådet grunnmuren. Uten denne ordningen ville store deler av den profesjonelle, innspilte norske musikken – innen jazz, rock, pop, Hip Hop , samtidsmusikk, folkemusikk, improvisasjon og andre sjangre med kommersiell bærekraft – ikke blitt realisert. Publiseringsstøtten (Musikk-Publisering) et sentralt næringspolitisk virkemiddel: den gir selskaper mulighet til å investere i nye talenter, produsere kvalitetsutgivelser og bygge internasjonal synlighet. Den sikrer dermed både kulturell infrastruktur og verdiskaping.

  For ordningen Musikk-Publisering, anbefaler MIR følgende tiltak:

  1. Dobling av rammen for publiseringsstøtte (MUSIKK-PUBLISERING) til fonogram i Kulturrådet innen 2027.
     – Økte produksjons- og markedsføringskostnader krever en betydelig styrking for at ordningen skal ha reell effekt.
  2. Utvidelse av ordningens formål med begrepene markedsføring, digital synlighet og eksporttiltak.
     – Utgivelse og formidling må ses som én sammenhengende verdikjede.
  3. Flerårige og mer forutsigbare tildelinger til etablerte, profesjonelle uavhengige aktører med dokumentert aktivitet og nasjonal betydning.
     – Dette gir stabilitet og rom for langsiktig planlegging.

  Publiseringsstøtteordningen (Musikk-Publisering) er med andre ord ikke bare en støtte til enkeltutgivelser, men en investering i et bærekraftig økosystem for norsk musikkproduksjon, eksport og eierskap.

  Kapittel 18.4.3. omhandlende mva i musikkbransjen, er noe vi er glade for at gis plass i utredningen. Avgiftsregelsverket er noe vi anser som særs viktig å snarlig nøste opp i, og oppfordrer Kultur- og likestillingsdepartementet til å jobbe aktivt sammen med Næringsdepartementet for å videreføre arbeidet nedlagt i NOUen. Det behøves en grundig utredning av hvordan kulturmoms kan innføres på en måte som anerkjenner musikken som økonomisk ressurs på lik linje med andre næringsaktører, og samtidig hensyntar samspillet med frivilligheten. Vi i Musikkindustriens Næringsråd anser merverdiavgiften som en av de største utfordringene det norske musikkfeltet står ovenfor i dag, og anbefaler en innføring av lavsats kulturmoms. Vi ønsker også å vise til Virke Kulturs arbeid sammen med PwC, i rapporten “Forslag til forenklinger i merverdiavgiftsregelverket for kulturtjenester”. Her pekes det på flere løsninger for avgiftsregelverket. Samtidig er også her opphavsrettslige inntekter utelatt fra utredningen, og vi vil understreke at dette for musikknæringene også er en vesentlig pengestrøm som må innlemmes i arbeidet med innføring av kulturmoms.

  De næringsdrivende musikkaktørene medlemmene i MIRs organisasjoner representerer, bringer ikke bare inntekter inn i feltet, men inntekter som igjen, gjennom fondsordninger, kulturelle midler og skatteinntekter, finansierer smalere musikkutttrykk og bidrar til å løfte talenter. Den skaper også økonomiske ringvirkninger som gavner langt flere enn musikkfeltet. Uten tilgang til midler rettet mot risikobransjer som vår, og uten et hensiktsmessig virkemiddelapparat med kompetanse på feltet , er faren overhengende for at norsk musikkfelt har et stort potensialsvinn og at verdier skapt av norske musikkskapere og selskaper ikke faller tilbake på det norske musikkfeltet igjen når det vokser seg stort

  Vennlig hilsen
  På vegne av Musikkindustriens Næringsråd
  Thea Sørli Paulsrud

  Musikkindustriens Næringsråd består av
  Arrangørforum
  BFSP - Bransjeforeningen for Scenetekniske Produksjoner
  FONO
  GramArt
  Ifpi
  Music Norway
  Musikkforleggerne
  Musikkontorene
  Nemaa - Norwegian Entertainment Managers & Agents Association
  NOPA
  Norske Kulturarrangører
  Norske kulturhus
  Norsk Komponistforening