— Svart vinyl er alltid å anbefale om det er lyden du er opptatt av

Dette var noen av spørsmålene vi stilte Sigve Håland, daglig leder på vinyltrykkeriet T-Time Vinyl Plant. Og vi fikk gode svar fra fagmannen og entusiasten.

— Etter min mening har du ikke hatt en utgivelse før du har gitt ut en fysisk plate. Alle kan få ut noe på Spotify fra kjelleren sin. Men for meg, og for mange artister, er dette en bekreftelse på et åndsverk. At det faktisk har en form, og ikke bare blir hengende i skyen en plass.

— Det må være noe fysisk, utbryter han.

Må alltid strekke seg

Det tre år siden T-Time kom inn i lokalene på Tou Scene, etter et års planlegging. I utgangspunktet hadde de en femårsplan på å kjøpe maskin nummer to, men da Coastal Town Records i Egersund gikk konkurs i 2020 kjøpte T-Time maskinen deres og har nå begge i drift.

Selskapet jobber både med artister og band direkte og plateselskapene. Håland er likevel rask med å påpeke at indiemarkedet er «ekstremt viktig» for T-Time.

— Det var de som fikk oss i gang og indiemarkedet er på en måte mer krevende. De er mer hands on og opptatt av kvalitet, mens de store plateselskapene er mest opptatt av å få produktet i en ok tilstand. Vi vokser på å ha indiemarkedet, for de krever mer av oss. De passer på at vi har en veldig bra kvalitet på det vi lager. Vi får aldri slappe av, og må alltid strekke oss mot top notch.

En del av de som tar kontakt med T-Time for å trykke vinyl har aldri gjort dette før. Håland forteller at de kan komme med spørsmål om alt mellom himmel og jord.

— De lurer på hva vi trenger og hva vi gjør. Det vi trenger er som regel en artwork som stemmer med deres bestilling. Cover, innercover, labels og alt det der. Og vi har maler som de får, så vi prøver å veilede de der. Så er det valg av papir, som de kanskje spør etter. Noen vil ha glossy, noen vil ha matt, vrengt papp eller foliering. Eller hull en eller annen plass. Noen vil det skal poppe ut, og noen vil at det skal stikke inn. Noen skal ha stickers på og andre skal plastpakkes.

Mange spør også om farget vinyl og lydkvalitet.

— Svart vinyl alltid er å anbefale om det er lyden du er opptatt av. De transparente er nok mest for syns skyld. De er de vanskeligste å få til på lyd, fordi de inneholder en plastikk som er litt hardere slik at du får litt mer rasping i selve materien. Hvis du skal gi ut et produkt hvor du har brukt mye tid på lyden, så anbefaler jeg aldri å lage en transparent plate, sier Håland.

Et håndverk

Håland kan avsløre at de får inn masterfiler i spekteret fra folk som har gjort alt selv til noen av de dyktigste masterteknikerne i inn- og utland.

— Selve masteringen er sinnssykt viktig, for det du ikke har fått med deg i utgangspunktet kan jo aldri vi fange opp.

Han mener at det ferdige produktet kan bli utrolig bra hvis alle de beste er i sving, men begynner man å tulle med ett av leddene i kjeden, kan det fort bli følgefeil. Engasjementet bruser når han snakker om hvordan noen for eksempel kan mene at en førstepressing av en Led Zeppelin-plate kan låte så mye bedre fordi den ble trykket i Australia - og ikke i England.

— Når folk sier det, så kan det godt være at det er sant. For kanskje de lagde en bedre pressing. Kanskje de hadde bedre forutsetninger når maskinene gikk eller hadde en som kuttet opp platene bedre enn andre.

Dette har gjengen på T-Time fått erfare. Håland forteller om en flott master, gjort av Georg Tanderø, som T-Time satt med og som ble sendt til to forskjellige kuttere. Resultatet fra den første hørtes ullen ut, med lite topp og bunn. Den andre beskriver han som «mindblowing» og «all over the place».

— Og disse to folkene har gjort den samme jobben, på en måte. Og derfor kan det være at den pressingen av Led Zeppelins plate i Australia var mye bedre enn den som ble trykket i England eller USA, eller hvor som helst.

— Det er et håndverk, understreker Håland.

Tett opp til masteren

Vi kommer til slutt inn på testpressen, og hva man skal lytte etter når man mottar en slik.

— Testpressen skal være så tett opptil lydmessig masteren som mulig. Så når vi ligger på 95 til 98 prosent likt så tenker vi at det er veldig bra. Dette er et fysisk format, og så videre. Så det er egentlig det man skal lytte etter. At det ikke har skjedd noen feil mellom mastering og pressing. Det kan for eksempel være masse vreng hvis det er gjort feil. Eller det kan ha kommet noe i stampersene. Det kan være hakk eller en dump eller masse knitring. Det er veldig mange forskjellige ting.

Han legger til at det er viktig å sjekke om sangene er på riktig plass, på A- eller B-siden. Om det er 45 rpm eller 33 rpm. De kriteriene kundene har lagt til grunn for platen skal sjekkes. I tillegg til lydkvaliteten.

— Vi hører ikke gjennom alle platene, for det har vi ikke tid til. I går lagde jeg for eksempel tolv testpressinger, og hvis jeg skulle hørt gjennom alle de så hadde jeg hatt dårlig med tid. Så der tar vi bare en sånn spottsjekking om det høres bra ut, og så leverer vi det over til kundene. Da er det egentlig opp til de å høre om det låter bra for de.