— Ofte lager jeg noe fint når jeg midlertidig gir opp en låt, og heller lager noe som vil bli laget der og da

Sondre Lerche har hatt et travelt år. Ikke bare fylte han Operaen i Oslo med en retrospektiv forestilling, konsertfilmen fra konserten i Operaen, «STOP TIME - Sondre Lerche & Operaen» har også trollbundet i utvalgte kinosaler etter premieren i august. I tillegg har han begått en ny singel med fetteren Lars Vaular - på norsk: «Ler meg ihjel» følger 13 år etter deres forrige låtsamarbeid, «Øynene lukket».

De neste ukene skal Lerche holde låtskriverkurs i Oslo, Trondheim og Bergen, i regi av Norsk viseforum.

— Det begynner egentlig bare med et forsøk, forteller Sondre om sin egen låtskrivingsprosess.

— Det vanskeligste er å komme i gang, men jeg føler ikke jeg kan gå å vente på at noe skal skje. Jeg må få det til å skje. Og da er det ofte en akkordprogresjon det begynner med for meg. Det hender jeg har noen tekstlinjer, eller en outline på hva jeg ønsker å formidle i teksten, men det er som regel teksten som er vanskeligst og tar mest tid. Teksten avgjør om låten tar en dag eller fem år å ferdigstille.

Og hvordan vet han at låten er «ferdig»?

— Låten er ferdig når jeg vet jeg kjenner at jeg brenner etter å dele den.

Disiplin og magi

Sondre Lerche er kjent som en produktiv låtskriver og artist. Siden debutalbumet «Faces Down» i 2001 har Lerche gitt ut en jevn rekke album, EP-er og singler, i tillegg til å komponere musikk til film («Dan In Real Life» fra 2007 og «The Sleepwalker» fra 2014).

Men hva gjør han hvis - eller når - en idétørke inntreffer?

— Det kan vœre klokt å ikke la vanskelige sanger ligge, om det føles helt tørt, og heller fokusere på en annen sang. Ofte lager jeg noe fint når jeg midlertidig gir opp en låt, og heller lager noe som vil bli laget der og da. Om en føler seg helt blokkert må en komme seg ut og løpe, gå på kino, les en bok, møt mennesker som gjør noe annet. Hva som helst som kan hjelpe å restarte eller nullstille, sier han.

Han beskriver en prosess som både krever tålmodighet og tilfeldigheter.

Hvilken rolle spiller rutine og disiplin i skrivingen, sammenlignet med spontanitet og «magi»?

— Alt henger sammen. En viss rutine og disiplin forbereder deg til øyeblikkene av spontanitet og magi, slik at du kan handle og ta vare på de når de inntreffer.

Nye grep og gamle vaner

Etter mange år med låtskriving har han utviklet små triks og mønstre som hjelper ham videre når ideene står stille.

Er det noen teknikker, øvelser eller prinsipper du alltid vender tilbake til?

— Jeg liker jo generelt å bruke mange og lange akkordrekker, så for meg kan det noen ganger vœre givende å prøve å lage en melodi med få akkorder. Eller å begynne med en rytmisk ide, og la sangen ta form uten hovedinnstrumentet som ledsager. Det er ofte forfriskende og fruktbart.

Vi runder av praten med et vanskelig spørsmål, og spør Sondre om det er noen låter han ser tilbake på med ekstra stolthet? En tekstlinje, referanse eller melodilinje som virkelig satt?

— Jeg har akkurat ferdigstilt ny plate og da er jo de greiene friskest i minnet og nœrmest hjertet. En sang som heter «Little Kids» er den vanskeligste prosessen jeg har hatt, men kanskje det beste utfallet. Så det føltes som en seier. Jeg holdt på å gi opp. Slik var også «Sentimentalist», som jeg er glad jeg ikke ga opp å prøve å realisere. Noen sanger bare skjer og det føles vidunderlig å gi seg hen til det, som «Why Would I Let You Go» for eksempel. Andre sangprosesser er så vriene at det nœrmest føles som trolling.

Etter mer enn tjue år med låtskriving vet Lerche at det ikke finnes én vei fram til en ferdig sang. Noen ganger må man gi opp for å komme videre – og stole på at det som vil bli laget, blir laget.

Sondre Lerche holder låtskriverkurs i Oslo 8. november, Trondheim 15. november og i Bergen 22. november. Mer informasjon om påmelding finner du i vår arrangementsoversikt.