All den tid det ikke finnes en «vidunderkur» som kan fjerne tinnitus i seg selv, finnes det mange gode behandlingsmuligheter som må tilpasses den enkelte pasient og som kan gi god symptomlindring.

Tinnitus og hørselstap er nært beslektet, derfor vil vi under her også snakke endel om hørseltap, årsaker og forklaringsmodeller.

Denne guiden er skrevet av Carl Christian Lein Størmer (f. 1982), lege med doktorgrad i hørselsskader hos rockemusikere. Også rockemusiker gjennom 25 år og filmskaper.

Tinnitus er en subjektiv lydopplevelse uten en ekstern lydkilde. Ordet kommer fra det latinske ordet «tinniture», «å ringe». Også beskrevet som «fantomlyd», som en analogi til fantomsmerten som føles etter at man har amputert et ben. Altså en lyd som «egentlig ikke er der», men som likefullt oppleveles like reellt for den som hører den.

Lyden kan forekomme i form av sus, brusing, ringing eller som en pipeaktig lyd. Den kan være en- og flertonal (som oftest entonal), og den kan være på ene sida eller begge sidene.

Den kan varierere i intensitet, og henger ofte sammen med opplevd stressnivå. Den kan være til stede hele tiden, eller komme i perioder fra alt fra sekunder til dager og uker.

Tilstanden forekommer ofte sammen med hørselstap, som også er risikofaktor for å utvikle tinnitus.

Man kan ikke snakke om tinnitus uten å snakke om støyskade, da disse to tilstandene er så korrellert. Man antar at nesten 5 prosent av verdens befolkning har en grad av støyskade. Økt risiko er kjent for eksempelvis industriarbeidere, militære og jordbruksarbeidere. Og musikere. Man har også gjennom de siste 50 årene vært stadig mer bekymret for skade i forbindelse med musikk, først gjennom introduksjonen av PA-systemer, senere gjennom den økte bruken av headsett, iPods, smartphones.

Det typiske funnet ved audiogram (se eget punkt) er et diskanttap (omkring 3-8 kHz). Ved støyskade bruker man ofte begrepet «terskelskifte». Dette refererer til høreterskelen for gitte frekvenser, som målt i audiogram (se eget punkt om audiogram).

Man skiller her mellom forbigående hørselstap/terskelskifte, og permanent hørselstap.

I den medisinske litteraturen har man sett så høye tall som nesten 20 prosent av befolkningen har vært eller er plaget av tinnitus, mens tallet på mennesker som er svært plaget av sin tinnitus er mye lavere (under 1 prosent).

Man har sett at musikere har en høyere risiko for å utvikle hørselsskader i form av tinnitus og hørselstap. Man har sett at opp til 25 prosent av musikere har hørselstap, sammenlignet med 13 prosent i normalpopulasjon.

I min doktogradsavhandling (2018) fant man at 19.8 prosent av musikerne hadde tinnitus.

Det finnes flere årsaker til tinnitus, og forklaringsmodellen er kompleks.

I de senere år har man ofte brukt en biopsykososial forklaringsmodell for å forstå tinnitus, og for å danne et grunnlag for å kunne behandle dette.

Da tinnitusen kun oppleves av pasienten er det ingen måte å «måle tinnitusen».

Det viktiste er sykehistorien, altså pasientens egen fortelling om tinnitusen. Hvordan og når den oppstod, og hvordan arter seg. Dog er det svært viktig å få gjort en grundig klinisk undersøkelse av en lege og aller helst en ørenesehalsspesialist for å utelukke andre årsaker til tinnitusen. Husk, som nevnt under årsaker, en hver tilstand som gir nedsatt hørsel kan gi tinnitus. Fastlegen din kan se inn med et såkalt «otoskop», gjøre stemmegaffelprøve og en klinisk undersøkelse, men dersom man ikke finner noe forklaring der anbefales det å be fastlegen henvise videre til ØNH-lege/hørselssentral.

Her vil man ha mulighet for å gjøre ytterligere undersøkelser, inklusive hørselstest og andre mer avanserte undersøkelsesmetoder (alt ettersom hva man mistenker/finner ved undersøkelsene, herunder MR/CT).

Behandlingen påvirkes av årsaken til din tinnitus. Ofte (som ved støyskade) finner man en ellers normal klinisk undersøkelse med eller uten påvist hørselstap (ved hørselstest).

Dessverre finnes ingen «vidunderkur» eller medikamentell behandling som isolert behandler og fjerner tinnitus. Med det er det overhodet ikke sagt at det ikke kan behandles.

Hørselstap og tinnitus henger sammen. Det er i mange studier (inkludert mine egne) påvist at musikere har en økt risiko for å utvikle hørselsskade. Noe annet ville kanskje være rart, kan man kanskje tenke. Men man har også sett at musikkutøvelse i noen situasjoner gir økt beskyttelse mot støyskade (som en type «treningseffekt». Så det er et sammensatt bilde.

Men at en musiker utsettes for større doser lydenergi enn «normalbefolkningen» er klart, og i så måte handler det om å beskytte seg best mulig.

Min egen studie viste at musikere som bruker hørselsvern regelmessig har bedre hørsel enn de som ikke bruker hørselvern. Samtidig er musikere avhengig av å oppfatte nyanser i lydbildet, så det anbefales formstøpte øreplugger - dog så man ikke noen forskjell i hørselstap hos de med spesialstøpte og generiske (typ «juletreøreplugger») øreplugger. Men klart, lydopplevelsen ved spesialstøpte øreplugger vil være bedre.

Papir gir forøvrig falsk trygghet, man så ingen effekt av bruk av dette.

Ellers oppfordres det til å la øre hvile. At man legger inn pauser i sitt virke som musiker i perioder med stor støypåvirkning.