Produsentavtale – hva må du ha med?

Når opptaket er ferdig, må partene lytte gjennom og vurdere resultatet. Uenighet kan raskt stoppe samarbeidet – i verste fall ender man med en master artisten ikke vil gi ut, selv om produsenten mener den er ferdig.

Avtalen bør derfor ha et tydelig punkt om godkjenning. Hvis artisten mener at det kunstneriske eller tekniske ikke holder mål, skal ikke arbeidet anses som fullført før innspillingen er tilfredsstillende. Artisten har normalt veto i slike vurderinger.

Som oppdragsgiver skal artisten ha eiendomsrett og full utnyttelsesrett til masterinnspillingen. Det gir artisten frihet til å bestemme hvordan opptaket skal brukes, behandles videre eller eventuelt gis ut.

Produsenten kan ikke dele innspillingen med andre før den er utgitt. Det gjelder også mastertaper, filer og andre lydbærere – ingenting skal videreformidles uten uttrykkelig avtale.

Derfor er det viktig at avtalen presiserer disse punktene tydelig.

Produsenter bidrar ofte utover det tekniske. En synthlinje, et gitarparti, en tekstlinje - eller i noen tilfeller hele låtideen - kan oppstå i studio som en del av samarbeidet. Målet er alltid å løfte låtmaterialet og få utøverne til å levere best mulig.

Hvis produsenten bidrar på en måte som gir verkshøyde, regnes de som medopphaver. Her kan grensene være flytende, og uenighet oppstår fra tid til annen. Slike avklaringer kan få stor betydning økonomisk på sikt.

Husk at det å forme lydbildet eller skape et «sound» i seg selv ikke gir opphavsrett.

Hvordan produsenten skal betales, avhenger av avtalen mellom partene. Noen velger et engangshonorar, andre en royaltyandel – eller en kombinasjon. I samarbeid med et etablert plateselskap er royalty vanlig, mens artister med eget selskap oftere betaler et fast honorar.

I enkelte tilfeller kan produsenten også få en arrangørandel i TONO, dersom bidraget deres kvalifiserer til det. Når produsenten påvirker selve innspillingen, kan de dessuten registreres hos Gramo som «musikalsk leder» og få vederlag derfra.

Ved royaltyutbetalinger må grunnlaget være tydelig. En vanlig modell er at royalty beregnes av selskapets nettoinntekt – altså inntekter etter fratrekk for produksjon, utgivelse, distribusjon og markedsføring. Eventuelle forskudd eller honorarer motregnes vanligvis før produsenten får utbetalt sin andel.

Produsenten får ofte forskudd eller honorar enten før oppstart eller underveis i arbeidet. Hvordan disse utbetalingene skal håndteres, og hvem som har ansvar for avregning knyttet til produsentens inntekter, bør beskrives tydelig i avtalen.

Det er vanlig å avtale at produsenten kan be om innsyn eller revisorkontroll ved behov, slik at beregningene er transparente for begge parter.

Kreditering er viktig for begge parter: Produsenten bygger portefølje, og artisten kan styrke prosjektets profil ved å synliggjøre hvem som står bak innspillingen.

Dersom artist ønsker å bruke produsentens navn, kunstnernavn eller biografi i markedsføring og salg av masteren, bør dette avklares på forhånd. Det er som regel naturlig at artisten kan gjøre dette, men produsenten bør informeres om hvordan krediteringen skal brukes.

Uklarerte samples kan føre til kostbare krav fra rettighetshavere. Det er derfor viktig å sikre nødvendige tillatelser før beskyttet materiale brukes i en innspilling.

Den som benytter samplet, er ansvarlig for å innhente klarering. Forsømmes dette, kan parten som har brukt materialet bli erstatningspliktig for tap den andre parten påføres som følge av bruddet.

Brudd på avtalens bestemmelser regnes som mislighold og kan få avtalerettslige konsekvenser. Den misligholdende parten skal normalt få mulighet til å rette opp feilen innen en rimelig frist etter skriftlig varsel.

Mislighold kan for eksempel oppstå hvis produsenten nekter å gjøre nødvendige justeringer for å nå et avtalt resultat, eller hvis artisten ikke leverer avregninger som avtalt. Tvister skal forsøkes løst i minnelighet før juridiske skritt vurderes.

God skriftlig avtale er ofte det viktigste virkemiddelet for å unngå konflikt i utgangspunktet.