Når kabelen ryker:
Hvorfor musikere bør lære å fikse utstyret selv
Av Tord Litleskare
|
Bilde fra workshop på UKM i 2025. Fra venstre Torje Aambø og Skjalg Raaen.
Foto: Ingvild Haneberg
Mye musikkutstyr sendes til reparasjon for feil som kunne vært fikset på få minutter. Enkle reparasjonsferdigheter kan spare musikere for både penger og unødvendig avfall.
For mange musikere er ødelagt utstyr ensbetydende med verksted, ventetid og utgifter. Likevel er det ofte de samme småtingene som skaper trøbbel: en kabel med brudd, en løs jack-inngang eller et slitent rør.
Feil som kan virke alvorlige, men som i praksis ofte er raske å rette opp med riktig kunnskap og verktøy.
Når elektronikk slutter å være mystisk
Gjennom workshops i lodding og enkel reparasjon møter Kenneth Robsahm og Torje Aambø musikere som oppdager hvor lite mystisk elektronikk egentlig er.
Når terskelen først brytes, skjer det noe: feilsøking blir en kreativ øvelse, og mestringsfølelsen kommer raskt.
— Vi har blitt en nasjon av kløner som har glemt hvor viktig det er å være litt handy. Og kanskje også hvor mye mestring og tilfredsstillelse det ligger i å ha fikset noe selv. —Kenneth Robsahm
Reparasjon handler ikke bare om økonomi. Å forlenge levetiden på utstyr er også et av de mest effektive miljøtiltakene privatpersoner faktisk kan gjøre.
Som nasjon kaster vi enorme mengder elektronisk avfall hvert år. I 2022 alene tilsvarte det rundt 28 kilo per innbygger. Når en ny jack-kabel kan koste flere hundre kroner, er det også et godt argument for å bruke ti minutter på å fikse den som allerede ligger i baggen.
Kenneth Robsahm har bakgrunn som daglig leder i Restarters Norway og et sterkt engasjement for miljø og reparasjonskultur. Han har brukt store deler av livet på å skru på alt fra elektronikk til musikkutstyr.
Foto: Privat
Torje Aambø er utdannet lærer og spesialpedagog, og driver til daglig BRÅK, der han utvikler og bygger musikkutstyr. Han jobber tett med musikere og holder workshops over hele landet.
Foto: Ingvild Haneberg
Når utstyret blir en del av uttrykket
Når du har loddet, fikset eller justert noe selv, blir utstyret mer enn et verktøy. Du kjenner innsiden av det, forstår hvordan det fungerer og får et tettere forhold til uttrykket du står på scenen med.
Gjennom den nyoppstartede organisasjonen Reparer Sammen har Kenneth Robsahm og Torje Aambø samlet erfaringene sine fra hver sin kant av musikk- og reparasjonsfeltet. Aambø driver BRÅK, der han utvikler og bygger musikkutstyr og holder workshops over hele landet, mens Robsahm har bakgrunn fra miljø- og reparasjonsarbeid, blant annet gjennom Restarters Norway.
Sammen har de utviklet et praktisk opplegg for musikere som vil forstå, vedlikeholde og reparere eget utstyr.
— Å forlenge levetiden på det du allerede har, er et av de mest miljøbesparende tiltakene du faktisk kan gjøre selv. —Kenneth Robsahm
Nedenfor har Robsahm og Aambø samlet noen av de viktigste erfaringene fra workshopene de holder.
Erfaringer fra workshopene:
-
Mye av det musikere sender til reparasjon er helt grunnleggende feil. Typisk er kabler som har fått brudd eller løsnet, eller jack-innganger på gitarer, basser og pedaler som gir kontaktproblemer. Med en ålreit loddebolt tilgjengelig tar dette ofte et kvarter å fikse.
Preamp-rør i rørforsterkere er også en klassiker som mange kan håndtere selv. De kan byttes uten at du trenger å inn i selve ampen, der de livsfarlige spenningene er.
Skurr i potmetere og gåen høyttaler er andre gode eksempler på problemer som ofte kan løses fort og enkelt.
-
Den største aha-opplevelsen folk får, er hvor lite «magisk» elektronikk faktisk er. Mange har blitt fortalt at all strøm er farlig, og har derfor hatt en terskel for å prøve selv. Elektronikk blir fort noe mystisk, som bare ingeniører forstår.
Når folk først kommer i gang, oppdager de at feilsøking er en måte å tenke på.
Nesten som en kreativ prosess. Og ikke minst oppdager de at de får til langt mer enn de trodde.
-
Noe av det kuleste er når folk skjønner hvor mye det faktisk har å si å ta vare på tingene sine og få dem til å vare lenger. De færreste vet at dette er blant de mest miljøbesparende tiltakene vi som privatpersoner kan gjøre. Overforbruk er et enormt problem, og det snakkes altfor lite om hvor mye som kan løses ved å bruke det vi allerede har.
I tillegg er det mange som får en ny opplevelse av utstyret sitt når de innser at de kan modifisere og tweake det for å få det til å låte best mulig.
Når du har brukt tid på å fikse, bygge eller justere noe selv, får du også et mer personlig og unikt forhold til det.
-
Den vanligste misforståelsen er at utstyr er søppel med én gang det slutter å fungere. Mange mangler også kunnskap om garanti, og er ikke klar over at det ofte er leverandøren som har ansvar for reparasjon eller erstatning så lenge garantien gjelder.
Det finnes også en seiglivet idé om at man må ha masse dyrt utstyr og avansert kunnskap for å komme i gang. I praksis kommer du ganske langt med en bra loddebolt og noen grunnleggende verktøy.
Et av de beste verktøyene går du allerede rundt med i lomma. Det finnes vanvittig mye god informasjon og instruksjonsvideoer på nettet, så lenge du har litt kildekritikk og gidder å lete.
-
Musikere har notorisk dårlig råd, så økonomisk sier det nesten seg selv. I tillegg er det ikke alltid lett å finne reparatører som kan fikse utstyret på kort varsel. Da er det en stor fordel å kunne gjøre enkle ting selv.
Jimmy Page måtte frem med loddebolten titt og ofte på de tidlige turneene med Led Zeppelin når Telecasteren hans brøt sammen. Før i tiden måtte folk ha praktiske kunnskaper fordi ting var dyrt og vanskeligere å få tak i. I dag er mye lett tilgjengelig, men kvaliteten har blitt dårligere.
Vi har blitt en nasjon av kløner som har glemt hvor viktig det er å være litt handy. Og kanskje også hvor mye mestring og tilfredsstillelse det ligger i å ha fikset noe selv.
Miljømessig er dette enormt viktig. Nordmenn er verdensmestere i elektronikkavfall og kaster rundt 28 kilo per innbygger hvert år. Bare en tredjedel blir gjenvunnet. Musikkutstyr og elektronikk er fullt av sjeldne materialer, og jo lengre vi bruker det, jo bedre.
Reparasjon handler i bunn og grunn om mestring, selvstendighet og bærekraft i praksis. For musikere kan det bety færre avbrudd, lavere kostnader og et mer bevisst forhold til eget uttrykk.
Både på og av scenen.
For de som vil la seg inspirere videre, deler Kenneth Robsahm løpende reparasjoner, tips og eksempler gjennom altkanrepareres på Instagram. Målet er å senke terskelen for å fikse mer selv, og vise at reparasjon ofte er både enklere og mer tilfredsstillende enn man tror.
Kulturrom
Kulturrom er tilskuddsordningen for teknisk utstyr og lokaler. Kulturrom skal bidra til at det finnes øvingslokaler og gode tekniske vilkår for fremføring av musikk, dans og teater over hele landet.
Relatert innhold
Demping av øvingsrom
Sliter dere med dårlig lyd i øvingsrommet? Blir alt bare grøt og dere får vondt i hodet av å spille der over lengre tid?
— Det er vanligvis bedre lyd i rom her i Norge, noe som jeg ser på som en del av demokratiet