— Det er jo det beste publikummet, det!

Aldersgruppen de spiller mest for er barn fra seks til ti år. I tillegg til Julie består bandet av Ellen Brekken og Elisabeth Mørland Nesset. Sammen har de reist landet rundt og spilt på festivaler og kulturhus, og på skoler gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS).

— Det jeg synes er så deilig med å spille for barn er at de er så ærlige. Hvis det er et konsept eller noe som ikke engasjerer, så har de ikke opparbeida seg en sånn snillhet ennå, hvor de later som. Hvis du mister dem, så mister du dem, og hvis du vinner dem, så viser de det virkelig, forklarer Julie.

En god groove

Etter flere år under utdanning hadde Julie blitt litt lei av å hele tiden skulle være så innmari seriøs og flink. Musikk for barn ble det nye frirommet.

— Barnemusikk skal ikke være av dårligere kvalitet, men det er mer rom for lekenhet med sjangre og humor. Jeg hadde lyst til å være spontan og ha det gøy.

Nå har også dette blitt et seriøst prosjekt, men bandet er opptatt av å holde på lekenheten i samspill med å være gode pedagoger og instrumentalister. Temaene i låtene kan ha stor bredde. Den røde tråden i musikken er sjangerspredning.

— Vi er allsidige og synes at sjangerbredde er gøy, men jeg tror også det er veldig viktig at barna blir eksponert for ulik type musikk. Noe av den mainstream populærkulturen har i stor grad blitt russemusikk for barn. Jeg tror det er bra å bli utsatt for ulike sjangre og høre ting og tenke: «Oi, dette har jeg ikke hørt før, men det var jo litt kult.» Og så er vi glade i en god groove. Man skal ha lyst til å bevege seg litt. Vi har tantebarn hele gjengen, og vi tester ut musikken på de små. Samtidig sanker vi ideer når vi er rundt og spiller og snakker med barna.

Ofte stiller barna mange gode spørsmål, og Julie mener det er halve moroa å få møte dem der de er og ta dem på alvor.

— Vi har en rockelåt som heter «Rottepunk», som handler om en rotte som er veldig lei av å spise kebab. Det er mange barn som lurer på om vi ikke liker kebab. Den typen spørsmål kan komme. Da svarer vi at vi elsker kebab. Det er rotta som ikke liker kebab, ler Julie.

Musikk for ulike målgrupper

Selv om lytterne først og fremst er ganske små, handler låtene om universelle temaer som er relevante for alle aldersgrupper, og som kan bidra til å sette i gang samtaler med barna.

— Vi har lyst til å være en samtalestarter via låtene. Skrive om noe som fører til at barna kanskje spør de voksne om hva dette betyr.

Dessuten er komposisjonene og arrangementene nøye utført for å ikke bli kjedelige eller for enkle.

— Barn får ofte «hangups» på ting. De skal høre en låt åtti ganger om dagen. Å lage musikk og arrangementer som gjør at også foreldrene kan høre noe nytt i låten etter tjue ganger, er gjort veldig med vilje. Det er litt for å skåne dem, men også for at det ikke skal være mindre kvalitetsbevisst med musikk for barn. Jeg tror det skinner veldig igjennom at vi elsker å gjøre dette prosjektet.

Men Julie skriver også musikk rettet mot bare de voksne i prosjektet Falkevik. Det er mer personlig og handler om ting hun selv har opplevd.

— Jeg tenker hakket mer på mottakeren når jeg skriver for Du og jeg og vi 2 - 3 - 4 enn for Falkevik. I barnemusikken kan jeg også i større grad tre inn i andre roller og late som om jeg er en annen. Falkevik handler mer om hvem jeg er, understreker hun.

Fremtidens konsertpublikum må tas på alvor

I april skal Julie og resten av Du og jeg og vi 2 - 3 - 4 i studio og spille inn et nytt album. Planen er å lansere det til høsten. Hun kan røpe at tematikken spinner rundt ferie og fritid.

— Barn er så gode på å bare leve og å ha fri. Det bør vi voksne lære litt av egentlig. Ideer og inspirasjon kan komme fra hvor som helst. Vi har som mål at det neste albumet skal bli det beste vi har laget, og gleder oss til å gå i studio.

Det er i aller høyeste grad gode tider for barnemusikk, og flere og flere arrangører og festivaler har et eget barneprogram.

— Det er viktig å lage kultur for barn, det er viktig å utdanne dem og lage fremtidens konsertpublikum. Selv har vi blant annet vært fan av Maj Britt Andersen og Geir Holmsen som var musikalske forbilder for oss, og kanskje de første som tok barnemusikk på alvor her i Norge. Holmsen var produsent for oss på den første plata vår «Krokodille i baksetet» fra 2017. Og så har vi veldig mange gode kollegaer! Jeg føler det har blitt flere og flere de siste årene som lager musikk for barn, og jeg håper det blir enda flere i fremtiden også.