Bak fasaden på strømmetjenestene

Forsker i musikkbransjen, Daniel Johansson, ville finne ut hvem som tjener best på dagens strømmemodell, og hvorfor. I 2023 publiserte han artikkelen «Inntektsfordeling fra musikkstrømming - En kvantitativ analyse av svenske artister på Spotify».

Sannheten avsløres

Analysen viste at ambient/new age music, altså stemningsmusikk eller lyder som folk lytter til i bakgrunnen mens de gjerne gjør andre ting, var en av sjangrene med høyest strømmetall, og som derfor genererte høyest inntekt.

Kun noen dager etter publiseringen av artikkelen ble Johansson kontaktet av en varsler som kunne røpe at denne typen musikk ofte var laget av folk som brukte falske artistnavn. Det vekket nysgjerrigheten til musikkbransjeforskeren, og deretter fulgte åtte måneder med graving og analysering av Sveriges spillelister.

Hvem var menneskene bak artistnavnene?

Funnene var oppsiktsvekkende: Ifølge Dagens Nyheter sto en liten håndfull aktører, nitti menn og én kvinne, bak 5.700 falske artister, og 13.000 verk. Den mest suksessfulle av disse brukte 50 pseudonymer som komponist, sto bak 650 falske artister og 2.700 verk med 15 milliarder avspillinger på Spotify.

Det er ikke ulovlig å gi ut musikk under falske artistnavn, men Johansson mener at noen utnytter systemet, og at det må utvikles nye betalingsmodeller som fordeler pengene mer rettferdig. Dessuten mener han at hemmeligholdet bak denne typen virksomhet må avvikles.

— Jeg har egentlig ingenting imot at man bruker artist-alias for stemningsmusikk og funksjonelle spillelister, eller AI-musikk for den del, men jeg anser det som urettferdig, rent umoralsk, at denne typen funksjonell musikk skal være like mye verdt som musikk som skapes og framføres av ærlige, menneskelige artister. For alle som bruker funksjonelle spillelister er det helt uinteressant hvilke artister som står bak, og det kan gjerne fortsette å være slik, men da bør også verdien av strømmene tilsvare innsatsen som er lagt inn, påpeker han.

AI, den neste superstjerna?

Og apropos AI, Johansson mener at AI snart vil bli bedre enn oss mennesker i det meste, men det er likevel noe AI enda ikke har, nemlig personlighet.

— AI er på god vei til å bli bedre enn oss på nesten alt, men hittil er det andre mennesker vi foretrekker mest. Det finnes allerede i dag mengder med kvalitativ AI-musikk der ute, men de blir ikke hits fordi det mangler en artist, et menneske, en kontekst. En Lady Gaga-låt uten Lady Gaga blir ganske uinteressant.

Derfor tror han at menneskelige artister i seg selv står ganske trygt de nærmeste årene.

— Musikk i dag er en del av en helhet som inkluderer artistens narrativ, utseende, følelser, innstillinger, og så lenge AI ikke er levende vesener som vi har følelser for, vil vi trolig foretrekke mennesker. Men det er fullt mulig at også det vil skje med tiden.

Det viktigste er at AI-generert musikk må merkes på en måte som gjør det tydelig for lytteren at dette ikke er musikk generert av ekte mennesker.

— Med AI-forskriften vil det stilles krav til all AI-generert musikk om at den skal være tagget som det. Vi ser allerede at YouTube har innført dette, at man må informere om noe er AI-generert, sier Johansson.

Han etterlyser noen felles retningslinjer og en ny måte å tenke på, for en mer åpen, ærlig og rettferdig industri og bransje.

— Selv om det er positivt at nesten alle de digitale strømmetjenesteleverandørene nå prøver å finne nye modeller, tror jeg det er negativt at alle gjør det på forskjellige måter. Noen ser det på én måte, andre på en annen. Det trengs en regulering som gjelder for hele strømmeøkonomien, og jeg har vanskelig for å se at selskapene selv vil komme til enighet om nøyaktig hvordan det skal fungere for å gagne rettighetshavere og artister på best mulig måte, avslutter Johansson.