Åndsverk og moms - et lite minefelt

For å komme til bunns i en del momsrelaterte spørsmål flere Musikkontoret-lesere har stilt den siste tiden, tok vi tak i regnskapsfører Kristian Straume Stundal. Han er faglig ansvarlig i Gerhard & Sønn, som har mange kunder fra kulturbransjen i sin portefølje:

Alt fra artister, management, plateselskap, musikkforlag og innspillingsstudioer.

Åndsverk

Det er mange produsenter med enkeltpersonforetak (ENK) som ikke beregner moms på produsenttjenester, fordi de fakturerer direkte til artister og band som ikke er momsregistrert og dermed ikke får fradrag for moms. Argumentet er at produsenten omsetter sitt eget åndsverk, som er unntatt fra merverdiavgiftsloven, men hen kan likevel ende opp med å rapportere feil for å ikke bli utkonkurrert av andre som heller ikke beregner moms.

Et aksjeselskap (AS) som selger produsenttjenester, selger derimot ikke sitt eget åndsverk - juridisk sett vil det være en person som selskapet representerer (for eksempel en ansatt, styremedlem eller eier) som har skapt åndsverket.

Dette betyr at et AS skal beregne merverdiavgift på åndsverket uansett.

Kristian sier han er bekymret for hva som vil skje med enkelte produsenter med enkeltpersonforetak dersom Skatteetaten skulle gjennomføre et bokettersyn.

Man har tidligere snakket om «kreative» og «ikke-kreative» tjenester når det kommer til moms og produsentrollen. Er det dette som slår ut her?

— Nå er jo «kreativ» et litt ladet ord. Jeg skal ha meg frabedt å ha sagt at de som beregner moms ikke er kreative. For jeg vil jo mene at veldig mange yrkesutøvere i Norge absolutt er kreative. Det som er innvirkende er «åndsverk». Det ordet er det som utløser et unntak i avgiftsregelene. Utgangspunktet i Norge er at alle tjenester er merverdiavgiftspliktige, og så finnes det noen fritak og noen unntak.

Han nevner som eksempel en konsertgjenger som går på Trygve Skaug-konsert. Selve konsertbilletten er da unntatt moms. Kjøper hen en diktbok av Skaug er den fritatt for moms til sluttbruker. En vinylplate på samme merchbord er ikke fritatt for moms.

— Med åndsverk handler det derimot om unntak i avgiftsreglene. Det er produsentens omsetning av sitt eget åndsverk som er grunnlaget for at en produsent med enkeltpersonforetak kan fakturere for tjenestene sine uten merverdiavgift. Tono er heller ikke momsregistrert fordi de formidler et åndsverk på vegne av opphaveren. Men Tono har også momsregistrerte rettighetshavere som ikke har skapt åndsverk (plateselskap f.eks), og da mener jeg den formidlingen etter dagens merverdiavgiftslov er momspliktig, sier Kristian.

Dette er det en pågående sak rundt. Skatteetaten kunngjorde sent i 2021 at de var i gang med å utrede et nytt regelverk for merverdiavgift og forsikret Tono om at de ikke ville foreta ettersyn mens nytt mva-regelverk utarbeides.

Gramo venter også på avklaring fra Skatteetaten på lignende problematikk rundt moms på royalties.

— Det er bare omsetning og formidling av opphaverens eget åndsverk som er unntatt merverdiavgift, og en produsent kan ofte ha opphavsrett til verket siden vedkommende gjerne er involvert i å lage musikken. Det kan da være en fordel å stå registrert med eierandeler til musikken i Tono, som gjør dette enklere å dokumentere. Det er å omsette et eget åndsverk som gjør at du kommer inn under unntaket i merverdiavgiftsloven. Men alle tjenester du måtte ha som i hovedsak dreier seg om å få denne platen til å låte dritbra er derimot en momspliktig tjeneste. Likevel, det er et komplekst regelverk her som i dagens elektroniske musikkverden begynner å bli utdatert. Det blir stadig vanskeligere å fastslå hvor skillet går mellom å lage musikk og redigere/editere innspilt lyd. De årelange pågående sakene Skatteetaten har med Tono og Gramo viser også hvor komplekst og vanskelig dette området er.

Å skulle dokumentere om man som produsent selger åndsverk eller gjør etterarbeid/editerer lyd er en utfordring. Kristian forteller at han har snakket med forskjellige skatteadvokater om dette. Noen sier at dersom du står oppført på plateomslaget som produsent er det enkelt å dokumentere det. Selv mener han at det er fint om det da er presisert at noen andre har mikset platen.

Andre har igjen vært opptatt av at du må kunne vise til at du er registrert med eierandeler i verket i Tono for å være unntatt merverdiavgift.

— Jeg er ikke nødvendigvis enig i at man må være registrert i Tono med eierandel i verket. Det er omsetning av eget åndsverk som er grunnlaget for unntaket fra merverdiavgiftsloven, og man kan avtale seg bort eller selge egne rettigheter i Tono uten at det tar bort det faktum at man bidro til å skape et åndsverk.

— En vandrehistorie jeg har hørt, som illustrerer dette godt, gjelder innspillingen av en Beatles-låt. Jeg vet ikke om historien er sann og husker heller ikke hvilken låt det var snakk om, men det gjaldt en av de største hitene med mye radiotid. Et par av musikerne som skulle spille strykeinstrumenter fikk visstnok valget mellom å få noen tusenlapper i honorar eller å få betaling i form av å registreres med prosentandeler i verket (og så motta royalties). Nå valgte de tusenlappene, og det kan de jo angre på i ettertid. Men dette viser at selv om man ikke er registrert i Tono, så har man like fullt vært med på å skape et åndsverk.

Han legger til:

— Akkurat i dette tilfellet var riktig nok tjenesten musikerne utførte kunstnerisk fremførelse av åndsverk, som uansett ville vært unntatt merverdiavgift, men i teorien kunne jo også en produsent fått et slikt valg med tanke på honorar eller royalties. Tjenesten er likevel det samme, uansett om vedkommende ikke kan vise til andel i Tono.

En enorm risiko

Tilbake til musikkprodusentene og momsberegning. Mener Kristian at disse produsentene burde momsregistrere seg?

— Ja, det er nok oppfatningen min og oppfatningen til en del av de jeg snakker med i bransjen, svarer han kontant.

Han utbroderer at mange musikere og små band ikke er momsregistrert. Hans råd til en produsent som gjør full pakke, innspilling, miks og bortimot er med på å skrive musikken gjennom å påvirke hvilken retning det hele tar, er å dele opp tjenestene sine for å få momsen så lav som mulig på fakturaen.

Fordelingen må likevel kunne forklares naturlig, for eksempel antall dager brukt til ulike tjenester eller at leie av spesielt dyrt utstyr inngikk i enkelte tjenester, eller lignende.

— Ellers må du begynne å argumentere for hva som er hovedtjenesten du tilbyr. Og hvis du da har gjort innspilling, miks og full pakke, kan det være vanskelig å dokumentere, legger han til.

Men hvis du da har gjort alt og ikke beregnet moms på noe som helst, og kaller deg produsent, fordi du ikke ville legge til 25 prosent på regningen og bli utkonkurrert i markedet. Hva da?

Kristian forstår argumentet.

— Men tenk da om det hadde vært moms på alt av kultur, for eksempel en egen kulturmoms. Da hadde alle disse bandene rundt omkring også vært momsregistrert fordi de omsatte for mer enn 50.000 kroner i året, og dermed måtte være momsregistrert. Da ville disse stakkars produsentene som gjør feil, for ellers blir de utkonkurrert, ikke hatt dette problemet. Så de sitter på en måte igjen med svarteper da. «Jeg har ikke Sony, Universal og de store plateselskapene i min portefølje. Jeg fakturerer bandet. Derfor har jeg ikke noe valg». Det har jeg hørt ofte når jeg har snakket med de. Og det skjønner jeg.

Han mener likevel disse aktørene løper en enorm risiko. Spesielt dersom det er snakk om enkeltpersonforetak.

Som nevnt tidligere skal et AS uansett beregne merverdiavgift på produsenttjenester, og bør derfor ikke være i denne situasjonen.

— Dersom Skatteetaten i 2024 vil gjøre et bokettersyn på produsenter med enkeltpersonforetak som ikke er momsregistrert, er det en fare for at veldig mange vil måtte beregne 25 prosent merverdiavgift for all omsetning. Og finner de feil i 2023-regnskapet neste år, kan de sjekke tre år tilbake i tid, Potensielt vil de da sjekke 2023, 2022 og 2021, og da må du etterberegne 25 prosent merverdiavgift på de tre årene. Skal du fakturere kunden din eller skal du selv ta regningen? Når dette så blir oppdaget gjennom bokettersyn kan de også ilegge tilleggsskatt på merverdiavgiften du skulle ha betalt fordi de anser det som grovt mislighold og et lovbrudd.

Han forteller at tilleggsskatt kan bli ilagt hvis du ikke leverer riktige opplysninger, og ligger på 20 prosent. For grove tilfeller kan man i tillegg få skjerpet tilleggsskatt på ytterligere 20 til 40 prosent, slik at samlet tilleggsskatt i ytterste konsekvens kan bli 60 prosent.

— Jeg tviler på at skjerpet tilleggsskatt ville bli tilfellet i disse sakene, men teoretisk sett er det en risiko der. Tilleggsskatt er nok uansett sannsynlig.

Kan det også føre til en politianmeldelse?

— Det vil først og fremst være et økonomisk krav, så blir spørsmålet om man er i stand til å betale kravet. Dette er et annet argument for heller å være organisert som aksjeselskap fremfor enkeltpersonforetak. Et enkeltpersonforetak hefter du for personlig, og dersom du skylder Skatteetaten penger vil det offentlige i ytterste konsekvens kunne ta beslag i privat eiendom som hus, bil og andre eiendeler for å dekke kravet. Man kan med andre ord bli slått personlig konkurs som følge av dette.

Kristian presiserer at han erfarer at mange i kulturbransjen har kontroll på dette, og at der det forekommer feil er det ikke bevisst.

— Eventuelle feil skyldes i all hovedsak et komplekst regelverk når det kommer til moms i kulturfeltet. Sakene hvor Tono og Gramo i flere år har avventet avklaring fra Skatteetaten på spørsmål rundt merverdiavgift på vederlagene de forvalter illustrerer dette godt. Jeg treffer også fagledere for andre regnskapskontor som forteller meg at de holder seg unna kulturbransjen, fordi regelverket når det kommer til moms er for komplekst. Så problemet her ligger hos lovgiver slik jeg ser det, ikke aktørene i bransjen.

ENK eller AS?

Når Kristian går i dybden på disse spørsmålene, tenker jeg at han lister opp gode grunner for både å være momsregistrert og for å bevege seg over fra enkeltpersonforetak til aksjeselskap.

Dessverre er det ikke så rett frem.

Kristian mener blant annet at økt utbytteskatt har gjort det mindre økonomisk gunstig å være organisert som et aksjeselskap nå enn hva det var tidligere.

— Men det er fortsatt slik innen kulturbransjen at dersom du har unormalt høye inntekter et år fordi du for eksempel turnerer mye så er det flat skatt i et AS, mens et ENK ville fått en skyhøy skatteregning. Så det forekommer fortsatt at det kan være økonomisk gunstig på grunn av visse forhold, fordi det er enklere å kontrollere skatten i et AS, da den ikke er progressiv slik den er i et ENK.