Tre tekstforfattere om låtskriving på ulike premisser

Låtskriving kan foregå på mange måter. Noen setter av faste tider til å skrive, mens andre lar ideene utvikle seg mer spontant. Både livssituasjon, samarbeid og omgivelsene man arbeider i kan påvirke hvordan nye låter blir til.

Musikkontoret har snakket med Live Foyn Friis, Namra Saleem og Ea Othilde Baklund, som alle har benyttet seg av Tekstforfatterfondets arbeidsleilighet i Firenze. De har ulike tilnærminger til låtskriving, men deler erfaringen av å arbeide med musikk i nye omgivelser.

Live Foyn Friis om å finne tid til låtskriving

Live Foyn Friis er aktuell med musikk under eget navn, duoen RYKTE og som låtskriver for ulike bestillingsverk og saksofonkvartetten Current.

Med tre barn under fem år har hverdagen og låtskrivervirksomheten hennes endret seg en god del fra tidligere.

— Det blir ikke like mye tid til å tenke lange tanker, sier hun.

Når hun nå er tilbake på jobb etter mammapermisjon med tredjemann, strukturerer hun skrivingen etter barnehagens åpningstider.

— Man trenger ikke å pushe det når man har noe annet som krever den energien man har, men det er veldig spennende å være tilbake etter permisjonen.

Å skrive låter sammen med andre

De siste seks årene har Live samarbeidet med musiker Martin Vinje under bandnavnet RYKTE. Live forteller at kunsten er å komme godt forberedt. 

— Når jeg vet akkurat når jeg skal skape, kan jeg begynne med å samle ideer og inntrykk til nye låter på forhånd. Vi setter gjerne av noen uker i studio, og da har jeg med meg skisser som vi jobber videre med og ferdigstiller sammen.

Å skrive sammen med andre er noe Live har god erfaring med, og hun benytter ofte muligheten til å dra på skriveopphold i utlandet for å jobbe med andre låtskrivere.

I 2025 var hun og Martin i Firenze, og hun har blant annet vært i Los Angeles og London. I desember 2026 skal hun til NOPAs leilighet i Berlin.

— Jeg nyter muligheten til å komme bort litt, få fred og ro og inspirasjon. På disse turene har jeg ofte fått hjelp til å sette sammen sessions med kule låtskrivere som jeg ellers aldri hadde klart å finne frem til selv. Det har jeg lært veldig mye av, fastslår hun.

Men hadde man spurt henne for ti år siden om hun likte best å skrive alene eller sammen med andre, ville hun svart alene. Det var nemlig på den måten hun begynte å lage musikk, og hun forteller at hun har hatt en improvisatorisk måte å skrive låter på.

— Men nå har jeg skrevet masse gøye låter sammen med andre. Jeg jobber i flere ulike sjangre, og skriver gjerne jazzlåtene mine alene, mens poplåtene oftere er et samarbeid.

Mer personlig på norsk

Live forteller at hun har gått fra å skrive tekster på engelsk til å skrive på norsk. Og tekst er noe som har blitt mer og mer viktig for henne i løpet av hennes virke som låtskriver.

— Det er veldig mye mer gjennomsiktig å skrive på norsk. Da jeg begynte på Musikkonservatoriet sa sanglæreren min at jeg måtte synge tydeligere. Da svarte jeg «Hvorfor det? Det jeg synger om er jo hemmelig.» Det var på en måte dagboken min som jeg hadde skrevet på engelsk, og jeg ville ikke at folk skulle skjønne noe av hva jeg sang, ler hun.

Dette har endret seg med årene. Det samme har måten hun får utløp for kreative ideer på.

— Nå kan jeg sette meg ned ved pianoet eller med kassegitaren og skrive en ferdig låtskisse som uttrykker det jeg føler. Det trenger ikke å være kompliserte produksjoner med stort akkompagnement som jeg som oftest gjorde da jeg begynte å lage musikk som femtenåring.

Med flere prosjekter på gang er det uansett ingen tvil om at musikken fortsatt har en naturlig plass i hverdagen til Live, selv om den skapes på litt andre premisser enn før.

Namra Saleem om å overvinne skrivesperren

Namra Saleem lager musikk under artistnavnet CRYBABY CLAIRE og er også en del av duoen FLTY BRGR GRL.

Hun forteller at hun startet relativt sent med å skrive låter, og vokste opp på Sola med en oppfatning om at man for eksempel måtte gå på musikkskole eller synge perfekt for å kunne lage musikk. Men da hun flyttet til Oslo tidlig i tjueårene, utvidet horisonten seg.

— Jeg tror jeg alltid har komponert melodier i hodet mitt, men det tok tid å finne ut hvordan jeg skulle gjøre det. Så skjønte jeg at: «Åja, man kan bare gjøre akkurat hva man vil», ler hun.

I begynnelsen fikk hun de musikalske ideene i hodet realisert med diktafon og GarageBand, men etter hvert lærte hun seg profesjonelle verktøy og avansert programvare. I 2019 slapp hun sin første singel.

— Det er mestringsfølelse å gjøre alt selv! Jeg begynner alltid med beaten, så lager jeg melodien, og leker meg fremover derfra. Jeg endrer på ting underveis, og prøver meg frem. Jeg vet ikke om det er strukturert, men det er en leken tilnærming til det å lage musikk.

Deretter faller tekstene på plass. Men i nesten et helt år hadde Namra skrivesperre.

Vendepunktet kom da hun forstod at inspirasjon finnes overalt hele tiden, og at alle inntrykk lagres i hjernen og kan hentes frem senere i skapelsesprosessen.

På samme tidspunkt fikk hun innvilget et to ukers arbeidsopphold i Tekstforfatterfondets leilighet i Firenze, og timingen kunne ikke vært bedre.

— Boligen er skikkelig svær, og det kunne nesten være litt skummelt av og til fordi man hører huslyder. Men det var også helt fantastisk, jeg følte meg så produktiv, sier hun.

Ble tvunget til å ta det med ro

Firenze er en kreativ og pulserende storby med kunstmuseer, vakre bygninger og italienske matopplevelser i verdensklasse, men det var et migreneanfall som kanskje gjorde Namras opphold mest minneverdig, på godt og vondt.

— Jeg hadde aldri opplevd et sånt anfall tidligere, og måtte på sykehus. Men da jeg fikk beskjed om at alt var i orden, dro jeg tilbake til leiligheten og fortsatte å skrive. De siste dagene av oppholdet jobbet jeg to timer hver dag, og lagde én låt om dagen. Noen ganger kan kjipe ting være inspirerende, og man får tid til å tenke seg om og revurdere ting.

Hun endte opp med å skrive syv av låtene til soloalbumet som etter planen skal slippes i 2027.

— Det hadde vært så kjipt hvis den uka ble ødelagt, men i stedet ble jeg tvunget til å ta det litt mer med ro. Det jeg lærte fra oppholdet var at det er viktig å bare sette seg ned og faktisk jobbe. Hvis du ikke gjør det så kommer du i alle fall ikke til å lage noe.

Hun legger til at det å være på reise, være mindre tilgjengelig og slippe unna distraksjoner fra hverdagslivet hjemme gjør det lettere å fokusere.

Namra har vært på flere skriveopphold, og anbefaler andre låtskrivere å teste det ut.

— Det er bare å søke – og de huslydene er ikke noe farlig, forsikrer hun.

Ea Othilde om å skrive når inspirasjonen kommer

Ea Othilde Baklund lager musikk under artistnavnet Ea Othilde. For henne er låtskriving noe veldig personlig.

Hun beskriver det som en lystbetont og organisk prosess, og kaller skrivestilen sin sporadisk. Som et puslespill, hvor hun skriver litt her og der, og setter sammen brikkene til slutt.

— Alt handler om meg og mitt liv. Jeg skriver når jeg vil og når det passer seg. Når jeg føler at jeg har noe å komme med.

Da er det som regel bare henne og gitaren.

— Tekst og musikk kommer samtidig. Jeg jobber med to produsenter som er veldig involvert i skriveprosessen etter hvert, men utgangspunktet er at jeg skriver all musikk alene i starten.

Hun legger til at god tid og ro er to faktorer som er viktige for optimale arbeidsforhold.

— Jeg kunne sikkert funnet en time her og en time der når jeg er på turné, men jeg opplever at de gangene jeg får lyst til å lage nye ting er når jeg har mye plass i livet til å gjøre det. Det er aldri noe jeg planlegger eller setter av tid til.

Ea har skrevet låter i flere år. Hun spilte i band allerede som tolvåring, og oppdaget tidlig at musikken var en god måte å uttrykke seg på.

— Det å skrive har alltid gitt meg en følelse av renselse. Det å sette ord på det man kjenner på, og å få sagt det på en måte som kjennes ekte og som speiler det man har lyst til å si – det er den følelsen jeg elsker.

Hun forteller at hun også trives veldig godt med å spille live, men at det å skrive og være i studio er det som gir henne den største mestringsfølelsen.

— Å realisere de musikalske ideene, jobbe med bandet, høre ting komme til live... Det er helt fantastisk!

En arbeidsboble ulikt alt annet

Derfor var også et to ukers skriveopphold i 2024 en nydelig opplevelse for Ea.

Hun forteller at hun var i Firenze sammen med kjæresten sin og de to produsentene hun pleier å jobbe med, som også er et par. De skrev og produserte hele EP-en «You'll Leave The City», som ble sluppet i juni 2026.

— Vi var kjempeproduktive og det var også planen. Det ble en arbeidsboble jeg aldri har vært borti før. Vi var sammen 24/7 i denne vakre byen, og det var den mest inspirerende og intense arbeidsperioden jeg har opplevd. Da vi dro var hele EP-en ferdig innspilt.

Hun er usikker på om hun kunne fått samme arbeidsflyt hjemme i Oslo.

— Jeg tror at det som var så spesielt med å være der var nettopp det at man er borte fra det vanlige livet. Det finnes ingen distraksjoner, man er bare sammen hele tiden. Og da ender man opp med å være skikkelig i nuet. Jeg tror det er vanskelig å få til det samme hjemme i byen man bor i, for da er man jo fortsatt i sitt eget liv. Konsentrasjonen og staminaen vi hadde i arbeidsboligen tror jeg man må være et annet sted for å komme inn i, forklarer hun.

Ea mener dessuten at det er viktig å oppsøke og eksponere seg for inntrykk og opplevelser som kan gi inspirasjon og som mater kreativiteten.

— For meg betyr det for eksempel å dra på kino, lese en bok, eller bare sette meg ned og tenke over ting alene. Jo mer jeg opplever, desto mer får jeg lyst til å skrive om. Selv om inspirasjon er noe som kommer og går, må man også fremprovosere det litt, ellers forsvinner det kreative genet, avslutter hun.

Fremover skal hun jobbe med en ny EP som skal spilles inn og slippes i 2027.