Søke tilskudd:

Spørsmålene en god søknadstekst skal svare på

Av Tord Litleskare

| 07. september, 2022
I samarbeid med

FolkOrg

Bjørn Kåre Odde er komponist og folkemusiker fra Lom. De siste årene har han blant annet skrevet bestillingsverk for Trondheimsolistene og Orkester Innlandet (tidligere Innlandet Sinfonietta).

Bjørn Kåre Odde er komponist og folkemusiker fra Lom. De siste årene har han blant annet skrevet bestillingsverk for Trondheimsolistene og Orkester Innlandet.
Foto: Ingvil Skeie Ljones

– Det første budet er at du har et prosjekt du tror kan få tilskudd. Deretter må du vite hvor du kan søke midlene fra.

Bjørn Kåre Odde har mottatt tilskudd til å gjennomføre plateinnspillinger, lage bestillingsverk og drive turnévirksomhet fra Kulturrådet, Fond for utøvende kunstnere og Creos vederlagsfond. Han er usikker på om han kunne levd som musiker uten disse tilskuddene.

Vi tok en prat med 32-åringen fra Lom for å finne ut hvordan han jobber med søknadsskrivingen sin.

— Når jeg starter med et prosjekt er det mye tanker som går, og det er mange samtaler med andre musikere, eller andre samarbeidspartnere. Basert på de tankene og de samtalene begynner det ofte å nærme seg en prosjektbeskrivelse som jeg kan få ned på papiret.

Lærerikt

Odde synes det kan være vanskelig å jobbe ut fra en mal, men han lister opp noen punkter eller overskrifter han gjerne ønsker å fylle ut: Bakgrunn for prosjektet, hva, hvem, når, hvor og hvordan - og til slutt målet med prosjektet.

Spørsmålene en god søknadstekst helst skal besvare.

— Jeg er veldig opptatt av at essensen i prosjektet kommer fram tidlig i teksten. Man må huske på at en saksbehandler potensielt skal lese veldig mange søknader.

Tidligere spurte han ofte musikervenner han visste hadde mottatt støtte om å lese utkastene til søknadstekster med et kritisk øye, noe han beskriver som svært lærerikt. Han har også fått god hjelp av kontaktpersoner hos de ulike tilskuddsordningene, forteller han.

— I starten var det en jungel. Jeg lurte på hvor jeg skulle begynne. Ting var ikke en selvfølge, slik det er nå. Da var det oftere at jeg tok kontakt i en slik søknadsskriveprosess. Litt for å høre om dette var noe som jeg kunne søke på.

Smørbrødliste fra Kulturrådet

Han trekker også frem et skrivekurs på Folkelarm, hvor FolkOrg hadde invitert Kulturrådet for å gi deltakerne en slags smørbrødliste.

— Da handlet det om én spesifikk ordning for bestillingsverk. Men du kunne trekke inn mange generelle råd om søknadsskriving. FolkOrg legger opp til en del kursing og åpner opp for at en kan ringe og spørre om råd. Det er veldig bra!

Hva kjennetegner de søknadene du har lykkes å få tilskudd på?

— Det er de søknadene som har hatt en veldig klar visjon. Jeg har sett litt på tidligere prosjektbeskrivelser og søknader jeg har sendt inn. De jeg har fått tilskudd på er ganske enkelt skrevet. Det er ikke mange store ord eller lange tekster.

— De er nøkterne, korte og konsise, avslutter han.

– Du tjener ikke noe på å gi ut et album. Det er et slags dyrt visittkort for å skaffe konserter. Hadde det ikke vært for Kulturrådet, for eksempel, hadde ikke det ikke blitt så mange plateutgivelser eller konserter, mener Bjørn Kåre Odde.

– Du tjener ikke noe på å gi ut et album. Det er et slags dyrt visittkort for å skaffe konserter. Hadde det ikke vært for Kulturrådet, for eksempel, hadde ikke det ikke blitt så mange plateutgivelser eller konserter, mener Bjørn Kåre Odde.
Foto: Thor Hauknes

FolkOrg

FolkOrg er en organisasjon som arbeider for å styrke folkemusikken og folkedansen i Norge. Lag, utøvere og arrangører kan bli medlem i FolkOrg.

Besøk FolkOrg