Janoves låtskrivertips:
— De beste idéene kommer ofte rekende som små gnister
Av Monica Johansen
|
Låtskriver og artist Janove Ottesen.
Foto: Arne Bru Haug
Janove Ottesen har gitt ut flere soloalbum, og er kjent som låtskriver og frontfigur i det norske rockebandet Kaizers Orchestra.
Norsk viseforum har lang erfaring med å arrangere kurs, både for sine medlemmer og for andre som er interesserte i låtskriving og sanglyrikk.
I denne artikkelserien deler en rekke profiler sine beste tips for at du skal lykkes som låtskriver!
1. Finn inspirasjon
Starten av en låtskrivingsprosess handler om å bli inspirert, og det er mye du kan gjøre for å sette deg selv i situasjoner eller moduser hvor du er mottagelig. Dette handler i stor grad om å bli kjent med seg selv: Hvordan og/eller når blir du inspirert? Dette kan være å lese ei bok, gå en tur, se en film eller å ta toget.
For meg er den raskeste og beste måten å bli inspirert på å se på film eller serier. Jeg er veldig glad i mafia-filmer og dokumentarer om mine idoler; både artister, filmskapere og skuespillere. Og det trenger ikke å være mer enn noen minutter, bare for å komme i modus. Jeg kan godt begynne å se en dokumentar om Bob Dylan, og 10 minutt senere har jeg slått av TV-en og i full gang med å fange idéen som har truffet meg. Jeg setter meg ikke ned for å jobbe med låtskriving når jeg ikke er inspirert. Da blir ikke resultatet bra. Så: finn inspirasjon først, og så er du i gang med arbeidet!
-
En dag satte jeg på en episode av «Peaky Blinders», tok fram notatboka og skrev ned det jeg så. I løpet av episoden zoomer kamera inn på et tåkelagt torg. I midten av torget er det en brønn.
Da skrev jeg ned åpningslinja på det som ble låta «En rik brønn som lyger».
Et fint lite monster av en låt. Snikende, grovkornet, tre-hodet, stirrende, truende og trøstende på samme tid. Folk blir lokket til å gi sine siste mynter til en brønn som frister med å oppfylle drømmer tilbake. I eventyr, som i virkelighet, sviker og lyger denne brønnen og beholder alt selv. Men hvem er det sin feil at det er slik? «Lille speil på vannet, hvem er du om ikke meg».
— Det står en brønn Et svart djupt hål og lyger For kver cent drypt er nok et løfte brutt Det her er en rik brønn som lyger Han er tusen fot djup du står med et stup Når din mynt fyker Du finner ikkje gull i regnbuens gryter Men i bånn av en rik brønn som lyger —Utsnitt av «En rik brønn som lyger» - Janove
2. Fang genuint inspirerte idéer!
De beste idéene kommer ofte rekende som små gnister. Det kan være et refreng, en melodi, en rytme eller ei strofe. Og gnister er flyktige, så du må fange de når de oppstår! Skriv de ned, bruk mobilopptak eller noe annet - bare fang dem!
-
Teksten til «Resistansen» oppstod på 15 minutter i lesesalen da jeg forberedte meg på eksamen. Ut av det blå fikk jeg for meg å skrive: «Det finst ei trapp som går ner til en kjeller», og resten av teksten bare strømmet på!
Som oftest skriver jeg musikken først, men her var det omvendt.
— Det finst ei trapp som går ner til en kjeller Den er så trang at du må gå sidelengs Og på veggen henger tjukt med bilder Av folk som har gått ner, men som ingen ser igjen For Marcello sin kjeller er ingen vanlig kjeller Det har vært 100 mann der nere på en gong Det står et bord midt på golvet, midt på bordet En revolver, på den står det made in Hong Kong —Utsnitt av «Resistansen» - Kaizers Orchestra
3. Helheter og univers
Når jeg skal lage et tekstunivers, er det fordi jeg skal lage et helt album eller en hel trilogi. Da må det henge sammen på et eller annet nivå. Min metode er å etablere spilleregler for universet. Hvilke instrumenter setter de musikalske rammene? Hvilke personer utgjør karaktergalleriet?
Når du har definert reglene for ditt univers, da vet du også hvordan du kan bryte reglene for å skape spenning, friksjon, overraskelser og oppløsinger!
For å komme i gang bruker jeg ofte «Tom Waits»-metoden:
Ta fram et ark og skriv ned ord du vil ha med i universet dit. Dette kan være navn på personer, ting, byer, land, hendelser – hva som helst.
-
Dette var utgangspunktet for albumet «Det sorte karneval». Her skrev jeg Hamburg, Amsterdam, Edith Piaf, læregutten Tommy osv. Dette arket ble som en rød tråd i universet, som er inspirert av Moulin Rouge i Paris og som spinner rundt en romantisering av game dager. Tanken ble å gi liv til et omreisende eventyr som ankommer de kontinentale europeiske storbyperlene Paris, Berlin, Amsterdam og London, i et lokomotiv med alle sine karakterer og deres historier ramlende ut. Marie Tusseauds og Hennes Mann Imaginær. Mesteren. Læregutten Tommy. Mannen i frakk, og med et hår som ryker. Ni tekster og melodier blir til ni scener fra de ulike karakterenes liv på godt og vondt. Kabaret og ekstravagansa. Romantikk og alvor, helt fra den vakre fasaden til de mørke backstagene. Her blir du fort satt fast i en vev av gambling, jus og management. Men har du levd, har du sår. Og livet er inspirerende.
Åpningssangen, med samme tittel som albumet, rommer alt det som universet rommer og setter rammene for resten av albumet. Denne sangen er en todelt fortelling, hvor første halvdel er en monumental ballade som etter hvert eksploderer. Fra det vakre til det brutale.
Dette lille omreisende eventyret kan være som en metafor på et liv som går sakte fremover, men like ofte i ring. Man lever, lærer og går på en smell, og den unge vil gjerne ta steget ut av de onde sirklene og gå sin egen vei. Det viser seg å være utfordrende. Gamle mønster sitter i veggene. Synd at synd går i arv.
— Det fins en hengende hage i Amsterdam Kor Édith Piaf har stått og sunget sin Padam Padam De amorøse promenerer langs en kanal Og en ukjent og en fremmed lett kan ende opp arm i arm Men har du vært i Hamburg, Tommy? Hamburg, Tommy, har du vært der? For alle reiser til Berlin Her kan du være deg sjøl, eller du kan være en annen Ingen som bryr seg når du går rundt på Reeperbahn —Utsnitt av «Det sorte karneval» - Janove
Norsk viseforum
Relatert innhold
Skrivesessions og låtskrivercamper
— Jeg ville ha lyder som utfordrer, som gir uttrykket litt dybde
